Disse to har aldri blitt sett sammen i Norge før

– Da snakker vi om en liten sensasjon i norsk sammenheng, sier Bjørn Lie Fostad.

Han er naturfotograf og veldig interessert i fugl.

– De har vi sett noen få ganger i Norge, men det er aldri observert, så vidt det er registrert, to stykker på en gang, sier Fostad.

Han var en av flere som rykket ut til Levanger for å få et glimt av de to eskimogjessene.

Fostad har møtt fugleinteresserte fra både Øst- og Vestlandet, som har kommet til Trøndelag i samme ærend.

– Det skaper en spesiell stemning i fuglemiljøet, og det er det vi i miljøet kaller for en bombe, sier han.

Kun sett tre ganger tidligere

Eskimogåsa er nesten helt hvit, med svarte vingespiser og rødlige føtter og nebb. Den skiller seg ut fra den brunlige kortnebbgåsa, som den ofte kan bli sett sammen med.

– Det er første gangen det dukker opp to individer samtidig, så det er jo litt spesielt. Det er en veldig sjelden fugl i Norge, det er det ingen tvil om, sier Bård Gunnar Stokke.

Han er seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Eskimogåsa hekker i arktiske strøk i Nord-Amerika før den trekker sørover, og overvintrer i sørlige deler av USA og i Mexico.

– Det er en nordamerikansk art fullt og helt, men så er det jo sånn at det dukker opp arter som er sjeldne i Norge hvert år, også nordamerikanske, sier han.

Gåsa har kun blitt observert tre ganger tidligere i Norge. De to første gangene var på Ona i Møre og Romsdal i 2002 og 2008. Det som antas å være den samme gåsa ble observert flere steder i landet.

Så gikk det mange år før det i 2021 en ny gås dukket opp flere steder i Trøndelag og i Agder.

– Sist men ikke minst har man så de to individene som nå er observert i Trøndelag. Dersom disse ikke blir regnet som rømlinger, blir da dette funn nummer fire i Norge, sier han.

Kan være rømlinger

– De kommer hit fordi vinden har blåst dem ut av kurs, eller andre årsaker. En mulig forklaring på hvorfor eskimogjessene har dukket opp her er at de kan fløyet fra Nord-Amerika via Grønland og videre til Norge, og så har de blitt med kortnebbgjessene videre sørover, sier Stokke.

Kortnebbgåsa hekker på Svalbard, Island og Grønland og trekker ned til Danmark, Nederland, Belgia og Storbritannia for å overvintre.

– På veien fra Svalbard må den stoppe for å «fylle opp tanken», og det gjør den i store antall rundt Trondheimsfjorden, sier han.

En annen mulig forklaring på hvorfor sjeldne fugler plutselig dukker opp i Norge, er at flere typer gjess og ender blir holdt fanget sørover i Europa. Noen av dem har blitt sluppet fri eller rømt og etablert hekkebestander.

– Mange av de mer sjeldne artene som opptrer i Norge har sitt opphav i slike individer. Mandarinand og stripegås for eksempel, er arter som hekker i Asia, men som er innført til Europa av mennesker, og opptrer i dag mer eller mindre regelmessig i Norge.

Det ble observert eskimogås i Østfold og Agder tidligere i år, men disse regnes for å være rømlinger fra oppdrett i sør i Europa. Dermed regnes den inn i en annen observasjonsliste.

Usannsynlig at den vil etablere seg

Kanadagåsa er et eksempel på en type gås fra Nord-Amerika som ble sluppet ut i svensk og norsk natur på 1900-tallet.

– Og som nå er godt etablert som hekkefugl her. Den står på fremmedartslista som en art med «høy risiko», og er derfor uønsket i Norge. Dette er fordi den gjerne konkurrerer med stedegne arter som grågås om plass og næring, sier Stokke.

Han tror det skal mye til for at eskimogås skal kunne klare å etablere seg her.

– Sannsynligheten for dette avhenger av antall individer som opptrer sammen. Det må jo være minst en hann og en hunn for å kunne produsere unger. Jo flere jo bedre, sier han.

– I tillegg er det et stort element av flaks inne i bildet. Individene må finne egnet hekkelokalitet med riktig næring, de må overleve over tid, og det samme må deres avkom.

Han kan derimot ikke utelukke at de etablerer seg i arktiske strøk, som på Svalbard.

– Med dagens klimaendringer ser man at noen arter blir mer sjeldne i et bestemt område, mens andre arter blir mer vanlige, fordi det blir et mer levelig klima for dem.