Hopp til innhold

Mener regjeringen ikke gjør nok for å få bygd lukka oppdrettsmerder

Havbruksnæringa er kritisk til regjeringen som ikke setter inn tiltak for å få bygd flere lukka oppdrettsmerder. De mener lukka merder vil stoppe lakselusa.

Nova Sea på Lovund. Illustrasjonsfoto

VIL HA LUKKA ANLEGG: De aller fleste norske oppdrettsanlegg har åpne laksemerder. I framtida ønsker næringa å gå over til lukka anlegg.

Foto: Nova Sea

Både Sjømatbedriftene og Norske Lakseelver frykter at lakselusa skal bli et alvorlig problem for både villaks og oppdrettslaks.

I fjor høst la de to næringene fram et forslag om å få bygd flere lukka merder.

Sammen klarte vi å komme frem til en meget god løsning. Forslaget ble overlevert fra oss og Norske Lakseelver til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i fjor høst. Men lite har skjedd etter det.

Det sier direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene.

– Vi er svært skuffet over at regjeringen ikke har grepet tak i saken, men bare skjøvet den under teppet. Da vi leverte vårt forslag i fjor høst, fulgte Skjæran opp med at han ville komme tilbake med sitt standpunkt rundt dette før jul i fjor, fortsetter Eriksson.

Robert Eriksson i Norske Sjømatbedrifters Landsforening

Direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene mener regjeringen ikke gjør nok for å stimulere oppdrettsnæringa til å ta i bruk lukka merder.

Foto: Kjell Peder Gyldenskog

Krever intensiver fra myndighetene

I dag koster det rundt 3 millioner kroner å bygge en åpen laksemerd. En lukka merd koster mellom 70 og 110 millioner kroner, ifølge Sjømatbedriftene.

– Næringa krever ikke subsidier, men insentiver fra myndighetene. Vi foreslo en konverteringsordning, hvor man kan veksle inn en tillatelse med åpen merdteknologi, til tre med lukka merdteknologi, forteller Eriksson.

Dette vil være blant de viktigste tiltakene for å gjøre de røde produksjonsområdene grønne. Slik at lakseproduksjonen kan øke, og samtidig ivareta villaksens interesser.

Lakselusa er et alvorlig problem i mange norske fjorder. Lusa trives godt i områder med oppdrettsanlegg, og fører igjen til produksjonstap. I tillegg angriper den villaksen på vei opp i elvene. Det fører til økt dødelighet.

Lakselus

Lakselusa er et stort problem for både villaks og oppdrettslaks i Norge.

Foto: Samantha Bui / HI

Norske Lakseelver støtter forslaget fra Sjømatbedriftene, og mener noe må gjøres så fort som mulig.

Lakselus, rømt oppdrettslaks og smittsommes sykdommer er et resultat av intensivt oppdrett i åpne merder der smittestoffene har fri flyt mellom oppdrettslaksen inne i merdene og miljøet utenfor, sier fagsjef Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver.

I tillegg er nøtene sårbare for skader i forbindelse med hyppige arbeidsoperasjoner, som kan føre til at oppdrettslaksen rømmer.

Les også Rekordhøy laksepris – salget til utlandet kan passere 100 milliarder

Disse åtte merdene hos Bjørøya AS i Flatanger, er til sammen verdt flere hundre millioner kroner

Halvparten av smolten dør

Han viser til at smittepresset fra lakselus fører til at mer enn halvparten av den ville laksesmolten som vandrer ut fra enkelte elver på Vestlandet, dør på veien til havet.

Dette truer bestandene av villaks flere steder, sier Hytterød.

Norske Lakseelver mener derfor at myndighetene må støtte ordningen med at konsesjoner med tradisjonelt oppdrett i åpne merder, kan veksles inn i flere konsesjoner med produksjon i rømningssikre anlegg.

Sigurd Hytterød, forskar veterinærinstituttet,

Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver er bekymret for framtida for villaksen.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

En slik ordning vil trolig sette fart på et grønt oppdrettsskifte. Det vil skape industriell vekst, samtidig som oppdrettsnæringa kan fortsette uten store negative effekter på villaks og miljø. Det kan til og med bli mulig å få til oppdrettsveksten som politikerne ønsker seg, mener Sigurd Hytterød i Norske Lakseelver.

– Må få slippe grunnrenteskatt

Robert Eriksson viser også til at innføringen av grunnrenteskatten i oppdrettsnæringa gjør det enda viktigere at myndighetene setter inn tiltak for å hjelpe næringa over i lukka oppdrettsmerder.

– Nå må det også vurderes lavere produksjonsavgift for de som går over til mer miljøvennlig teknologi, eller at de slipper grunnrenteskatten. Bedriftene må få hjelp til å legge om driften hvis næringa skal vokse, mener Eriksson.

Lukkede oppdrettsmerder i Brønnøy

Det er slike lukka oppdrettsmerder som denne i Brønnøy, både havbruksnæringa og Norske Lakseelver ønsker seg.

Foto: AkvaDesign

– Setter utviklingen på vent

Også Norsk Sjømat har engasjert seg i saken. Direktør Jon Arne Grøttum støtter forslaget fra Sjømatbedriftene og Norske Lakseelver.

Utsettelsen setter mye av utviklingen hos leverandørene på vent, som følge av økt usikkerhet og uklare rammebetingelser. Innføringen av grunnrenteskatten inndrar kapital fra kysten, som ellers har vært brukt for å investere i havbruket, mener Grøttum.

Men han håper myndighetene ser at de må stimulere oppdrettsnæringa til å legge om til lukka merder.

Det vil være viktig for å bedre miljø, fiskevelferd og påvirkning på villaksen. En konverteringsordning av oppdrettstillatelser vil være et effektivt virkemiddel for en videreutvikling av havbruksnæringa, fastslår Grøttum.

Jon Arne Grøttum

Jon Arne Grøttum i Norsk Sjømat mener regjeringens utsettelse setter utviklingen av ny merdeteknologi på vent.

Foto: Sjømat Norge

Regjeringen venter på utvalg

NRK har forsøkt å få en kommentar fra fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap), men har ikke fått svar direkte fra ham.

Statssekretær Kristina Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet gir følgende tilbakemelding på kritikken de nå får fra en samlet næring:

Det er nedsatt et eget utvalg som skal se på det helhetlige tillatelsessystemet for havbruksnæringa. Inkludert en eventuell ordning med miljøteknologitillatelser, og hvordan den kan innrettes, skriver Hansen i en e-post til NRK.

Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av september. Jeg ser frem til å se hva de foreslår, både når det gjelder miljøteknologi og ellers, for å skape et enklere byråkrati og en mer bærekraftig vekst i ei viktig næring.

Les også Ny rapport: Kritisk for villaksen

Arne Jørrestol. Forskningsfangst på Agdenes i Trondheimsfjorden