Den ligner på en fotball, og blir kalt en Neuron. Den nye oppfinnelsen kan nærmest revolusjonere utnyttelsen av kapasiteten i det norske strømnettet. Dermed slipper man å bygge så mange nye monstermaster, og nytt strømnett rundt om i landet.
– Ingen strømgrense
– Nå kan vi beregne hvor hardt vi kan kjøre linja til enhver tid. For ei sånn høyspentledning har ingen strømgrense, men ei temperaturgrense og et krav om hvor langt fra bakken den skal henge.
– Hvis vi kan måle dette, så kan du si mer om hvor mye du kan utnytte linja. Og hvis du må begrense bruken i varme perioder, sier kundeansvarlig Øyvind Vikestad Aarø fra selskapet Heimdal Power.
Nylig ble to slike neuroner koblet opp på en av de viktigste høyspentledningene som forsyner Trondheim med strøm. Disse sensorene sender fra seg data som samles i skyen, analyseres, og leveres til nettselskapene.
Det fører til økt overføring av strøm når det er kaldt, eller blåser mye. Oppfinnelsen er utviklet og produsert i Norge, og gir oppdatert data hvert tredje minutt til nettselskapet.
– I snitt forventer vi at Tensio får kjørt 30 prosent mer strøm gjennom linja i løpet av ett år, mener Øyvind Vikestad Aarø.
NY TEKNOLOGI: Denne dingsen kalles en Neuron, og gjør at vi får overført mer strøm gjennom det eksisterende strømnettet i Norge.
Foto: Jøte Toftaker / NRKMange konflikter
De som har utviklet produktet mener det altså gir økt kraftoverføring, reduserte investeringer i nye kostbare kraftlinjer, og færre naturinngrep.
Mangelen på strøm flere steder i Norge, truer utviklingen av næringslivet. Med stadig mer bruk av batterier, og batteriproduksjon, øker presset for å bygge ut strømnettet. Og det kan være konfliktfylt i mange områder.
Men nå kan altså den nye oppfinnelsen hjelpe nettselskapene med å få utnyttet strømnettet på en bedre måte, og dermed øke overføringskapasiteten.
Trygve Kvernland er konsernsjef i nettselskapet Tensio. Han gleder seg over den nye oppfinnelsen, og ser fram til å ta den i bruk.
– Det er to veier til målet for oss. Enten må vi bygge nye strømnett som tåler mer, eller så må vi utnytte dagens kapasitet bedre. Og dette nye produktet utnytter det eksisterende nettet på en enda bedre måte, sier Kvernland.
Forskerne gleder seg
Også det norske forskningsmiljøet følger utviklingen av ny teknologi på dette området svært nøye.
– Dette er stort. Og jeg tenker at dette må gjøres i mye større skala, sier Jun Elin Wiik, som er direktør for det norske smartgridsenteret.
