Energimeldingen: – Vil presse opp strømprisen for folk flest

Klimatiltak og industri vil kreve langt mer strøm i årene som kommer. Regjeringen og Frp er helt uenige i hvordan det vil påvirke strømprisen.

Stortingsmeldingen om langsiktig verdiskapning

HAR EN PLAN: Statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) legger frem energimeldingen.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Hvordan skal Norge nå sine klimamål, komme seg bort fra fossil kraft og skape flere arbeidsplasser?

Dette kom regjeringen med sin løsning på, da statsminister Erna Solberg (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) presenterte energimeldingen fredag.

– I dag legger vi frem den viktigste energi- og industriplanen på mange tiår. Dette er regjeringens plan for neste kapittel i historien om energinasjonen Norge, sa Bru fra talerstolen.

Norge har et mål om å kutte utslippene med 50–55 prosent innen 2030. I tillegg skal vi være så å si utslippsfrie innen 2050.

For å nå dette målet, må en rekke av dagens transportmidler, maskiner og industri over på strøm. Regjeringen vil også kutte utslipp hos en av de største «synderne», nemlig olje- og gassektoren.

En rekke av plattformene produserer i dag sin egen energi ved hjelp av gass. For å få ned utslippene her, vil regjeringen elektrifisere norsk sokkel med kraft fra land.

Dette synes energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, er langt ifra en god idé.

– Planene om å elektrifisere sokkelen med strøm fra land vil presse opp strømprisen for folk flest og gi tapt konkurransekraft for industrien vår på fastlandet, sier han.

Det mener regjeringen er helt feil.

Equinor Havvind

STRØM FRA HAVET: En del av regjeringens energiplan er å satse milliarder på havvind, men tror ikke det er realistisk å se store vindparker til havs før nærmere 2030.

Foto: Øyvinf Gravås / Equinor

Mener utbygging må til

Omstilling innen olje- og kraftpolitikk, planer for hydrogen, havvind og andre nysatsinger, er noe av det som kom frem i meldingen.

Blant annet varslet Solberg at det skal etableres fem knutepunkter og ett eller to produksjonsanlegg for hydrogen i Norge innen 2025.

Hydrogen er blinket ut som et klimavennlig alternativ til tradisjonelt drivstoff innen blant annet skipsfart og flybransjen.

Det er første gang energi- og petroleumspolitikken inngår i samme melding.

Terje Halleland, miljøpolitisk talsmann i Frp

REDD FOR HØYE STRØMREGNINGER: Energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland.

Foto: Even Lusæter / NRK

Norge kommer til å trenge betydelige mengder med elektrisitet i årene som kommer, når vi nå er på vei mot å bli nesten helelektriske innen 2050.

Utbygging av nett og kraft blir helt nødvendig for å klare det grønne skiftet, ifølge regjeringen. Halleland i Frp tror det blir vanskeligere for ny industri å etablere seg og få tilgang på den kraften de trenger.

– Store deler av Norges kraftoverskudd skal sendes ut til sokkelen uten at regjeringen kan dokumentere at det vil redusere globale utslipp. Jeg frykter for kraftig økning i strømprisen for folk flest og for tapt konkurransekraft for industrien vår, fortsetter han.

Men Bru mener frykten for kraftmangel er betydelig overdrevet nødvendig. Hun viser til at Norge i dag har et kraftoverskudd, og mener vi også vil ha det i framtiden – om enn noe mindre enn i dag.

Tina Bru

VIL FINNE BALANSEN: Olje- og energiminister Tina Bru (H) sier regjeringen er obs på å ikke bygge ut mer strømnett enn nødvendig.

Foto: Eivind Molde / NRK

Vi viser i meldingen at vi har såpass mye kraft at vi kommer til å klare de planene vi har på å elektrifisere, kutte utslipp og bygge industri. Det vil bli en marginal økning i prisene men det blir ikke mye, gitt alt vi får i retur, sier Bru til NRK.

På bakgrunn av dette har regjeringen også satt ned et offentlig utvalg, som skal se på tiden det tar å bygge ut nett – og unngå at det bygges ut for mye.

Energimeldingen kommer for sent til å bli behandlet i Stortinget før sommerferien og valget. Det blir derfor stående som regjeringens forslag til Norges vei mot et mer elektrisk samfunn.

Fortsetter oljeleting

Regjeringen har satt seg fire mål, som skal sørge for at norsk energi skal skape arbeidsplasser, utvikling og gode liv hos befolkningen.

De kan leses i faktaboksen under.

Til tross for dette er en melding som skal peke ut en grønn kurs for Norge, fastslo regjeringen at de viderefører dagens oljepolitikk, og videre oljeleting.

– For å klare omstillingen må vi ta vare på det beste vi har, og levere energi til markedet så lenge etterspørselen er der. Vi vil derfor videreføre en petroleumspolitikk innenfor rammene av norsk klimapolitikk og våre klimamål, sier Bru.

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, synes det er paradoksalt at meldingen legger opp til å forlenge oljeindustrien og åpne nye områder for petroleumsvirksomhet.

tuls gulowsen

VIL HA OLJESTANS: Leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen synes det er synd at Norge fortsetter oljeleting.

Foto: Eivind Molde / NRK

– Klimaforskere og Det internasjonale energibyrået (IEA) er krystallklare på at det ikke er plass til mer olje- og gassleting for at Parisavtalen skal innfris, sier han.

Fungerende leder i MDG Arild Hermstad mener energimeldingen sitter Norge fast i oljealderen.

– Det er ikke plass til mer oljeleting dersom vi skal unngå farlige klimaendringer. Likevel legger regjeringen opp til full fart i oljeletingen, og dermed også til at Norge velger oljeprofitt fremfor en trygg fremtid for dagens unge, sier han.

Bjørnar Moxnes, leder i Rødt er langt ifra imponert over regjeringens energimelding.

Bjørnar Moxnes mener Fiskeriministeren kan svekke tilliten til politikere

GRØNNVASKING: Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller regjeringens energimelding for grønnvasking.

Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg Solum

– Det første en ny regjering må gjøre, er å trekke denne meldinga tilbake og lage en ny, som ikke sløser krafta bort på å grønnvaske utslippene fra sokkelen, samtidig som nye oljefelt åpnes, sier Moxnes.

– Vi trenger en melding som tydelig prioriterer den kraftforedlende industrien, sikrer større energieffektivisering og tar vare på naturmangfoldet ved å ikke bygge ut nye vindkraftanlegg til lands og til havs, fortsetter han.

Omstridt med elektrifisering fra land

Innen 2030 skal olje- og gassnæringen halvere sine utslipp, mot 2005-nivå.

Opprinnelig ville bransjen at målet skulle være 40 prosent kutt, men Stortinget hevet ambisjonen til 50 prosent i forbindelse med den såkalte oljeskattepakken fra i fjor.

Flere partier har pekt på havvind som en mulighet, men regjeringen har ikke tro på at dette vil være en mulighet av særlig betydning innen 2030.

Lars Haltbrekken

STRØM TIL HAVS: Stortingsrepresentant i SV, Lars Haltbrekken, synes regjeringen bør satse hardere på havvind.

Foto: Christopher Isachsen Sandøy / NRK

Temaet er politisk omstridt. Ap, Sp og SV mener det er mulig på utvikle havvind raskere. MDG og Frp er imot elektrifisering fra land – motargumentene er sløsing med penger, «grønnvasking» og tvilsom klimaeffekt.

– Det er helt utrolig at regjeringen ikke bruker havvind til å elektrifisere sokkelen. Vi kunne fått en skikkelig vinn-vinn situasjon, der vi fikk både store kutt i utslippene av klimagasser og sysselsetting på verftene langs kysten for å bygge havvindmøllene, sier SVs Lars Haltbrekken.

– Da må vi pålegge oljeselskapene å betale for å bygge ut minst like mye havvind, som de skal bruke til elektrifisering av sokkelen. Nå er det stor fare for at havvind eventyret går fra oss, fortsetter han.