Hopp til innhold

Folk som ligner hverandre har mer til felles enn bare utseendet

De deler også DNA, avslører ny forskning.

Lookalikes deler DNA, viser forskning.

SER DU DOBBELT? Disse parene var alle med i den nye forskningen. Noen av dem er ekstremt like til å ikke være i slekt.

Foto: François Brunelle

Kanskje har du blitt fortalt at du ligner veldig på noen andre – noen du slettes ikke er i slekt med? Det er jo egentlig ganske fasinerende i seg selv.

Men hva om utseendet ikke er alt dere deler?

Nå avslører ny forskning at folk som ligner hverandre også kan ha andre ting til felles, nemlig DNA.

– Vår studie gir et unikt innblikk i menneskelig likhet. Her viser vi at mennesker med ansikter som ligner, også deler genetikk. Det forklarer Dr. Manel Esteller som er forsker på prosjektet.

Forskningen er viktig for å studere virkningen av arv kontra miljø, ifølge forfatterne.

Les også: Ny forskning på tvillingfødsler: Stikk i strid med tidligere funn

Tvillingjenter på tur.
Tvillingjenter på tur.

Delte mye mer

I studien brukte forskerne 32 par som lignet hverandre, men som ikke var i slekt. Alle er fotografert av den canadiske artisten François Brunelle, som har knipset bilder av «lookalikes» siden 90-tallet.

Det ble blant annet brukt algoritmer for å avgjøre hvor stor likheten var.

Halvparten av parene ble klassifisert som dobbeltgjengere. Deretter utførte forskerne genetiske analyser av spytt, og fant at ni av disse parene var ekstremt like.

Til sammen delte disse 18 menneskene 19.277 vanlige genetiske variasjoner. Mange knyttet til kroppsfasong og ansiktstrekk.

Men et personlig spørreskjema avslørte også at disse folka har mer til felles enn utseendet: Blant annet en rekke livsstilsvaner som røyking, vekt og utdanning.

Selv om utvalget er relativt lite, mener forskerne selv at oppdagelsen er helt spesiell.

– Disse funnene gir ikke bare hint om den genetiske sammensetningen knyttet til ansikter og personlighet. De fremhever også hvor mye av det vi er, og det som definerer oss, som faktisk er arv og ikke miljø, skriver forfatterne.

Dr. Manel Esteller.

Dr. Manel Esteller har ledet studien. Han er ansatt ved Josep Carreras Leukemi Research Institute i Barcelona.

Foto: Josep Carreras/Leukaemia Research Institute

Vil ha mer forskning

Per Magnus er spesialist i medisinsk genetikk og fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI). Han synes forskningen er spennende.

– Det denne studien forteller oss er at de genene som er bestemmende for utseende, også har andre funksjoner.

Han forklarer videre at de fleste egenskaper og sykdommer hos mennesker har en genetisk komponent. Og at analyser i senere år, der man ser på mange gener samtidig, viser at den genetiske komponenten er polygen. Det vil si at svært mange gener virker sammen, og at mange av disse påvirker mer enn en egenskap.

Avdelingsdirektør, dr.med Per Minor Magnus

Fagdirektør i FHI, Per Magnus, synes den nye studien er interessant.

Foto: FHI

Derfor er denne studien interessant, men bør følges opp, sier han til NRK.

Det ene er å gjøre en ny runde med nye deltakere, og se om man finner at de samme genene er involvert, mener Magnus. I tillegg tror han man bør gjøre en grundigere jobb for å prøve å forstå genenes virkemåte.

Kan rekonstruere ansikter av kriminelle

I flere tiår har eksistensen av individer som ligner hverandre uten å være i slekt, vært et faktum.

Men uten vitenskapelige bevis.

– Den utstrakte bruken av internett og bildedeling har ført til at vi nå er i stand til å identifisere og studere slike mennesker, sier Esteller.

Vi finner en rekke eksempler av disse «dobbeltgjengerne» også i kjendisverden – skuespillere som ligner hverandre. Eksempler på disse er Liam Neeson og Ralph Fiennes. Natalie Portman og Keira Knightley.

Folk har også tatt feil av disse to:

Jeffery Dean Morgan

Jeffery Dean Morgan, kjent fra blant annet The walking dead, er ikke så ulik en annen skuespiller ...

3X_aCvFwmYA

Nemlig Javier Bardem.

Men hva kan denne oppdagelsen brukes til?

Esteller tror funnene fra den nye studien positivt kan bidra innen flere felt: evolusjon, biomedisin og rettsmedisin.

Man kan for eksempel rekonstruere kriminelles ansikter basert på DNA. Ansiktet kan også gi oss ledetråder om hvilket genom vedkommende har, forklarer professoren.

Les også: Har funnet en genvariant som beskytter mot covid-19

DNA-molekyl
DNA-molekyl