Ny forskning på tvillingfødsler: Stikk i strid med tidligere funn

I underkant av 3 prosent av alle fødsler er tvillingfødsler.

Med andre ord – de er ikke veldig vanlige.

Tidligere studier har konkludert med at mødre som føder tvillinger er mer fruktbare enn andre. Dette skal være fordi disse mødrene i snitt føder oftere.

De har til og med blitt kalt «supermødre», da de skal være mer hardfør og ha bedre helse.

Men nå har en internasjonal forskergruppe funnet at denne teorien skurrer.

– Det er ganske interessant. Tvillingmødre er ikke supermammaer som er veldig fruktbare, de har faktisk lavere fertilitet enn andre mødre, sier Gine Roll Skjærvø til NRK.

Hun er ansatt ved Institutt for biologi ved NTNU. Sammen med 13 andre forskere har Skjærvø studert omtrent 100.000 europeiske fødsler.

Tilbake til det førindustrielle samfunnet

Den nye studien er et stort samarbeid på tvers av flere land, og er publisert i Nature Communications.

I Norge har Skjervø og en kollega ved NTNU samlet inn data fra kirkebøker i Soknedal og fra Smøla i Midt-Norge.

Det totale datagrunnlaget kommer fra førindustriell tid i Norge, Sverige, Finland, Tyskland og Sveits. Det vil si at dataen er fra år 1700–1899.

– Den gang hadde man naturlig fertilitet og store familiestørrelser. Det fantes ikke prevensjon eller andre metoder for å kontrollere antall barn. Ingen assistert befruktning, sier Skjærvø.

Stor fare for død

Tvillingfødsler forekommer blant mennesker verden over, selv om der er forbundet med stor helserisiko. Både for mor og barn.

Likevel er dette noe evolusjonen har tillatt. Hvorfor, spør forskerne?

En vanlig forklaring har vært at risikoen for død delvis har blitt oppveid av høy fruktbarhet. Når det først går godt, har du dobbelt så mange barn som kan føre genene dine videre.

Man har også trodd at kvinner som er mer fruktbare oftere slipper to egg under eggløsning. Noe som igjen betyr at det å føde tvillinger er et tegn på fruktbarhet.

Mange forskere har støttet denne teorien. I alle fall fram til nå.

Forskere har gått i «fella»

– Det har vært en lang prosess å overbevise fagfeller om at tvillingmødre ikke er mer fruktbare, sier Gine Roll Skjærvø.

Hun forteller at allerede i 2010 begynte to av forskerne på studien å tenke tanken. De mente flere hadde gått i en metodisk felle, kalt Simpson’s Paradox, når de undersøkte temaet.

For ved å samle alle tvillingmødre i en gruppe, har man tidligere unnlatt å ta hensyn til en viktig lotterieffekt. Det at tvillingmødre kun er statistisk heldige fordi de føder flere ganger.

– Dette kan jo virke som en selvfølge nå i ettertid. Men det er ingen publiserte studier innen medisin eller evolusjon som har tatt hensyn til variasjonen i antall fødsler når man har studert sammenhengen mellom tendensen til å få tvillinger og fertilitet, sier Skjærvø.

– Har blandet årsak og virkning

Tidligere forskning har med andre ord ikke kunnet fortelle om tvillingmødre føder oftere fordi de er mer fruktbare, eller om det å føde oftere øker sjansen for at en tvillingfødsel kan forekomme.

– Man har altså blandet årsak og virkning, forklarer lederen av studien, Alexandre Courtio.

Han er ansatt ved Leibniz Institute i Tyskland. Nå mener Courtio at han og kollegene kan bevise at kvinner som føder tvillinger ikke er uvanlig fruktbare.

– Om en mor føder oftere, er det mer sannsynlig at en av disse fødslene er en tvillingfødsel. Akkurat som det er mer sannsynlig at du vinner i lotto dersom du kjøper flere lodd.

Det sier medforfatter Ian Rickard fra Durham University i Storbritannia til Gemini.no.

Tar man hensyn til denne effekten, finner man at tvillingmødre faktisk føder barn sjeldnere enn andre. Ikke oftere, poengterer forskerne.

Dette skal altså være stikk i strid med tidligere funn.

– En feiltolkning

Per Magnus er spesialist i medisinsk genetikk og fagdirektør i Folkehelseinstituttet (FHI).

Han mener funnene er viktige, og at den nye artikkelen analyserer dataene på en grundig måte.

– Tidligere har man tolket sammenhengen mellom antall fødsler totalt og det å ha hatt en tvillingfødsel, som uttrykk for en årsakssammenheng på individuelt nivå. Dette er en feiltolking, sier han til NRK.

Han mener resultatene vil være viktige for folk som jobber med fruktbarhet.

– Det hindrer forskere fra å følge feil ledetråder, for eksempel at man studerer tvillingmødre spesielt for å forstå årsaker til høy fruktbarhet.

Magnus påpeker likevel at de nye funnene ikke vil ha direkte konsekvenser for klinisk arbeid.

Kan hjelpe mot barnløshet

Også Gine Roll Skjærvø mener den nye studien bør være av interesse for helsevesenet.

– Dette vil være med på å bedre kunnskapen om koblingen mellom genene og de fysiologiske mekanismene som er relatert til fertilitet. Slik kan man igjen finne metoder for å behandle for eksempel barnløshet.

Forskerne sier det fremdeles finnes mange ubesvarte spørsmål, men de mener det er to grunner til at evolusjonen ikke har fjernet tvillingfødsler.

Det ene er at slike fødsler kan være en konsekvens av at to egg forløses under eggløsningen. Dette kompenserer sjansen for spontanabort ved høy alder, og er en fordel for yngre kvinner.

For det andre er det slik at om risikoen for død ved tvillingfødsler ikke er for høy, er det å få tvillinger forbundet med større familier. Selv om det viser seg at kvinner med tvillinger føder sjeldnere.