Ny rapport viser utbredt bruk av tvang i norske foster­hjem: Mener barns velferd står i fare

Det bor om lag 8300 barn i fosterhjem i Norge. Det viser tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Likevel er køen lang, og mange små trenger fremdeles en trygg plass å bo.

Men nå viser en ny undersøkelse at tvang i norske fosterhjem er et stort problem. Fosterforeldre sliter med å vite hvor grensen går.

– Rapporten forteller at lovverket og systemene i praksis ikke er egnet til å beskytte de barna som ikke har det bra.

Det sier Marius Storvik til NRK. Han er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet ved Universitet i Tromsø (UiT).

Det finnes ingen formell regulering av bruk av tvang og andre inngrep i fosterhjem – i motsetning til barnevernsinstitusjoner.

Stort samarbeid

Den nye studien er betalt og utført på vegne av Bufdir. Selve arbeidet er et samarbeid mellom Nordlandsforskning, UiT og NTNU.

Dataene baserer seg på spørreundersøkelser og dybdeintervju.

Forskerne har snakket med en rekke aktører, deriblant barn som bor og har bodd i fosterhjem, fosterforeldre, tilsynspersoner og ansatte i barnevernet.

Totalt 1270 fosterforeldre har svart på et omfattende spørreskjema.

I intervju ble til sammen 33 ungdommer bedt om å beskrive sine fosterforeldre. De fleste hadde gode ting å si. Mange mente det ble satt tydelige regler, og at det stilles krav, men at fosterforeldrene generelt bryr seg.

Likevel finner forskerne en del unntak.

Overvåkning og innelåst mat

«Gry» er 16 år og forteller at fosterforeldrene er mye strengere enn vennenes foreldre. Hun forteller at hun har andre regler om innetid. Og at fosterforeldrene overvåker bevegelsene hennes via Snap-kart på mobilen.

En annen ung kvinne, som blir gjengitt i rapporten, forteller at hun ble låst inne på eget rom og fratatt mobilen. Hun skal ha blitt tvunget til å sitte inne på rommet flere dager på rad. Dette skal ha vært en konsekvens av at hun hadde oppført seg dårlig på skolen.

Andre barn har også gitt uttrykk for at de har vært utsatt for psykisk vold og at de fysisk har blitt holdt fast. Både av fosterforeldre og eldre barn i huset. Noen opplever også å få mat kun til bestemte tider i døgnet.

En gutt på 17 år forteller at fosterforeldrene låste mat de ikke ville at han skulle spise, det kunne være godteri og snacks, inne på et rom.

Og hvis han ikke kom hjem i tide, låste de også middagsrestene inne, så han ikke kunne spise dem.

– Krever umiddelbar oppmerksomhet

Marius Storvik mener flere av eksemplene ovenfor er problematiske. Han sier den nye rapporten også viser betydelige svakheter i de eksisterende tilsynssystemene for fosterhjem.

– Dette har ført til at flere uønskede hendelser ikke har blitt oppdaget eller adressert i tide. Mangelen på effektivt tilsyn setter barnas velferd i fare og krever umiddelbar oppmerksomhet.

Esben Olesen er seniorforsker i Nordlandsforskning og har ledet prosjektet. Han er enig i at tilsynsordningen ikke er tilstrekkelig.

– Systemet har mange feil og fungerer dårlig. Aktører i alle ledd er skeptiske. Og ungdommene har ofte ikke tillit til tilsynspersonen, og det fører til at de ikke åpner opp om vanskelige hendelser, sier Olesen.

Han mener hele systemet bør revurderes. Selv om det ikke vil være enkelt å få ungdommene til å stole på tilsynstjenesten.

Tar funnene på alvor

– Bufdir ser alvorlig på funn som viser svakheter med ordningen med tilsynsperson i fosterhjem. Rapporten er et viktig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å styrke rettssikkerheten til barn i fosterhjem.

Det sier avdelingsdirektør i Bufdir, Anders Sunde.

Han forteller videre at de vil følge opp resultatene gjennom den videre utviklingen av opplæringsprogram for fosterforeldre.

Rapporten viser at flere av barna ikke forstår systemet, og at de ikke kjenner til egne rettigheter. Blant annet muligheten til å klage til statsforvalter.

– Forskerne viser at det ikke er noen entydig forståelse av grensene mellom grensesetting og tvang, og at det er ulik forståelse av hvilke handlinger som bør gi grunn til bekymring, både blant barnevernsansatte og tilsynspersoner, sier Sunde.

– Hjerteskjærende

Tone Granaas er generalsekretær i Norsk Fosterhjemsforening. Hun sier forskerne har avdekket alvorlige funn som må tas på stort alvor.

– Det er absolutt kjent at rettssikkerheten for barn i fosterhjem er dårlig ivaretatt, og at opplæring av fosterforeldre ofte er mangelfull. Det er noe vi i Fosterhjemsforeningen er tydelig på ovenfor både politikere og myndigheter.

– For barn som bor på institusjon, så har de ansatte tydelige lover og opplæring vedrørende grensesetting og tvang. Den samme tydeligheten mangler i fosterhjem. Og fosterforeldre står ofte alene, uten god oppfølging fra et presset barnevern, og uten at dette temaet er belyst eller tatt med i opplæringen.

Granaas sier historiene som kommer fram i rapporten er hjerteskjærende.

– Jeg tenker det er en forskjell på de tilfellene der fosterforeldre er usikre og bekymret for barnet og blir overbeskyttende, og de tilfellene der barn låses inne på et rom i flere timer. Men uansett er det belastende opplevelser for barn som allerede har hatt mange belastninger i sitt unge liv. Her trengs både en tydelig opplæring av barnevernstjenestene, fosterforeldre og tilsynspersoner.