Mystiske bein i Kyiv overrasker forskere: – Ganske forbløffende

Denne historien starter i 2007.

Eller strengt tatt langt, langt tidligere. Men selve jobben med å avdekke et viktig stykke historie, ble påbegynt i den ukrainske hovedstaden Kyiv for 15 år siden.

Den gang hadde arkeologene i grunn lave forventninger da utgravingene startet i Spaska gate nr. 35. Tidligere var det nemlig gjort to utgravinger på samme sted, med magert resultat.

Men så skulle et nytt bygg settes opp, og den historiske tomta måtte først bli grundig gjennomsøkt.

Dette forteller arkeolog Natalia Khamaiko til Gemini.no. Hun ledet arbeidet og er ansatt ved Det nasjonale vitenskapsakademiet i Ukraina.

Lite visste hun den gang hva som skulle befinne seg under bakken. Ni beinrester skulle nemlig vise seg å være hakket mer interessant enn det de hadde turt å håpe på.

Hvilket dyr?

I tillegg til de ni bitene av bein, ble det også funnet glass, gulltråd og Hnefatafl-brikker under utgravingen. Disse brikkene hører til et spill omtalt som vikingsjakk.

Men tilbake til de mystiske beinene. For det var særlig én massiv bit som skilte seg ut. Arkeologene klarte ikke å se for seg hvilket dyr det kunne ha tilhørt.

Funnet ble derfor sendt til en ekspert for å få svar. I retur fikk forskerne seg en overraskelse.

Beinene kom nemlig fra snuten til en hvalross.

– Vi hadde aldri hørt om lignende funn i Kyiv, forteller Khamaiko til tidsskriftet.

Det skulle imidlertid vise seg at disse beinbitene bar på mer historie enn utgravingslederen kunne forestille seg.

En svært ettertraktet råvare

I Trondheim jobber James Barrett som arkeolog og professor ved NTNU Vitenskapsmuseet. Han har vært med på å analysere beinene fra Ukraina.

Arkeologen forteller at elfenben fra hvalross var svært ettertraktet i Europa under middelalderen.

– Det ble brukt til å lage det mest utsøkte innen kirkekunst, men etter hvert også finere utgaver av hverdagslige gjenstander som spillebrikker og knivskaft.

Men hva er det som gjør at akkurat disse beinrestene forbløffer forskerne?

Svaret er opphavet.

Trodde beinene kom fra Barentshavet

Lenge har man trodd at elfenben fra hvalross, som ble brukt i middelalderens Øst-Europa, Bysants og Asia, kom fra russiske områder. Blant annet fra Barentshavet.

For ifølge arabiske skriftlige middelalder-kilder skal disse «fisketennene» – tolket som hvalrosstenner – ha blitt handlet via det som i dag er Ukraina og Russland, forklarer Barrett.

Men det er jo ikke alltid at det man antar er riktig, og da arkeologen fikk høre om hvalrossbeinene i Kyiv bestemte han seg for å undersøke dem nærmere.

Og det skulle vise seg at beinene kom fra et helt annet sted enn forskerne først trodde.

Fikk seg en overraskelse

– Til vår overraskelse oppdaget vi at man i Kyiv handlet støttenner helt fra Grønland. Og siden den ukrainske hovedstaden var et viktig senter for handel med Østen, er det heller ikke umulig at folk derfra benyttet seg av råvaren fra Grønland, sier arkeologen i Trondheim til NRK.

Dette viser at presset på hvalross fra øya i det nordlige Atlanterhavet var stort, og kan kanskje ha vært en av årsakene til at den norrøne bosettingen på Grønland etter hvert opphørte.

– Det er kanskje ikke så rart at jakten ble vanskelig, siden etterspørselen var såpass stor. Funnet vårt viser omfanget av den økologiske globaliseringen i fortiden.

Via Trondheim til Kyiv

Ifølge den nye studien ser forskerne for seg at elfenbenet ble sendt fra Grønland til handelsknutepunkt som Trondheim og Slesvig – beinrestene i Kyiv er nemlig svært lik andre funn fra disse byene.

Derfra kan det ha blitt sendt over Østersjøen og videre nedover elvene Dnipro og Volkhov til Kyiv. Og antagelig videre sør- og østover.

– At disse hvalrossene fant veien til så fjerntliggende steder, helt fra de norrøne koloniene på det vestlige Grønland, synes jeg er ganske forbløffende.

Det sier Bastiaan Star til Gemini. Han er professor ved Universitetet i Oslo.

– Vi er i dag veldig klar over at vi lever i en global økonomi, men dette viser at slike handelsnettverk faktisk har en ganske lang historie – kanskje mye lengre enn folk flest tror, sier Star.