Gener fra neandertalerne påvirker hvordan vi takler ulike medisiner

Ikke alle reagerer likt på medisiner. Og det kan være forskjellige grunner til akkurat det.

Men nå har forskere funnet at dette også kan ha noe med arven vår å gjøre. Arven fra våre tidlige slektninger.

For nesten alle som er født utenfor Afrika i dag, har mellom 1 og 4 prosent av sitt DNA fra neandertalerne.

Og en av disse genvariantene, som 20 prosent av alle europeere har, sørger for at kroppen bruker lengre tid på å få visse medisiner ut av systemet.

– Dette kom som en overraskelse. Det er interessant å se at sammenblandingen med neandertalerne har medisinske konsekvenser den dag i dag, sier Hugo Zeberg til NRK.

Han er forsker ved Karolinska institutet i Sverige, og har ledet den nye studien.

En viktig balansegang

For at et legemiddel skal være effektivt, og ikke skadelig, er det viktig å få i seg riktig mengde.

Når vi for eksempel svelger en smertestillende tablett, setter kroppen vår umiddelbart i gang prosessen med å bryte ned medisinen.

Denne jobben blir utført av visse enzym i leveren vår. Men aktiviteten til disse enzymene varierer fra person til person. Noen «jobber» mer langsomt.

Det betyr blant annet at det som er en sikker dose med medisin for én person, kan være farlig for en annen.

Og nå har forskerne oppdaget at de mindre effektive enzymene er nedarvet fra neandertalerne.

Ibux og blodfortynnende

Blant de legemidlene som disse enzymene bruker lengre tid å bryte ned, finner vi Ibuprofen (Ibux), warfarin (blodfortynnende medisin bedre kjent som Marevan) og statiner.

Dersom du er bærer av den aktuelle genvarianten, har for eksempel Ibuprofen en halveringstid på ni timer i kroppen. To timer er normalt for andre.

Hugo Zeberg sier at oppdagelsen ikke nødvendigvis er veldig viktig for leger og pasienter, men mener likevel det er verdt å merke seg.

– For en lege er det kanskje ikke så viktig å vite at denne genvarianten stammer fra neandertalerne. Men for folk som er interessert i evolusjon og medisin, så er det fascinerende å se hvilke utslag denne arven har blant folk i dag.

Og bare i løpet av de siste årene har man lært hvor viktig slik kunnskap kan være. Arven fra neandertalerne har også spilt en rolle i forbindelse med koronaviruset.

– Disse genvariantene er medisinsk viktig. Det har vi sett spesielt med tanke på covid-19. Man anslår at omtrent en million mennesker har dødd på grunn av denne varianten i løpet av de siste tre årene.

Gir bedre forståelse

Neandertalerne levde i Europa og Asia i flere hundre tusen år før de moderne menneskene dukket opp.

I en tid bodde de side om side, og lagde barn med hverandre.

Så selv om våre slektninger for lengst er historie, fører vi fremdeles arven fra dem videre.

Man vet ennå ikke fullt ut hva denne arven innebærer, men desto mer tid som går, jo flere svar får vi.

Selv om det nye funnet kanskje ikke utgjør en stor forskjell i medisinsk behandling, er det likevel viktig, mener forskerne.

– Å spore opprinnelsen til variasjoner i slike viktige enzym kan imidlertid gi oss en bedre forståelse av miljøet de utviklet seg i. Det hjelper oss å forstå mangfoldet av helse vi ser i dag.