Naboer til St. Olavs Hospital protesterer mot planene om å bygge et underjordisk produksjonskammer for radioaktive isotoper som trengs for å bruke sykehusets PET-skanner.
Marianne Leirdal Stokkan, fysiker og sjef for avdeling for nukleærmedisin ved St. Olavs Hospital, sier produksjonskammeret vil få to meter tykke vegger, og at det vil være uten avløp.
– Det vil ikke bli utslipp til avløp. All luft som slippe ut vil bli overvåket, slik at vi ikke kommer til å slippe ut noe luft før radioaktiviteten er helt borte.
To minutters halveringstid
St. Olavs Hopsital har behov for å produsere egne radioaktive isotoper. Disse sprøytes inn i pasienter som skal skannes for å oppdage mulig spredning av kreft. Isotopene har svært kort halveringstid, og må produseres rett før skanning.
– Det ligger en del begrensninger i hvor vi kan produsere radioaktive medikamenter.
– Vi bruker isotope rmed halveringstid ned mot to minutter. Det gjør at produksjonen må ligge i svært kort avstand til PET-skanneren. De kortlivede radioaktive stoffene sendes i rør rett til PET-skanneren.
Kan skanne fire ganger så mange pasienter
I dag flys de radioaktive stoffene inn fra Rikshospitalet i Oslo med privatfly. Hver forsendelse koster 100.000 kroner, og er nok til ti pasienter. Med egen produksjon kan St. Olavs Hospital firedoble kapasiteten, til lavere pris.
Haukeland Sykehus i Bergen har plassert sitt radiofarmaka-anlegg midt inne på sykehusområdet. Det ønsker nabo Oddvar Wennberg at St. Olavs Hospital også gjør.
– Jeg mener et slikt nabovarsel burde vært sent ut til hele bydelen, fordi dette ikke dreier seg om en vanlig byggesak, sier Wenneberg, som har bodd i det samme huset siden 1945.
PET-skanneren på St. Olavs Hospital, samt partikkelakseleratoren til 40 millioner kroner som trengs for å produsere de kortlivede radioaktive isotopene, er en gave fra den bergenske industribyggeren Trond Mohn. Han har tidligere donert 50 millioner kroner for at sykehuset skal få en MR-skanner.
