Mygg og knott er ikke de hyggeligste gjestene å få en fin sommerkveld. Men om du kler deg riktig, og bruker en god myggolje på de rette stedene, kan det godt være du som tar siste stikk.
Sprer ikke sykdom
39 ulike arter av stikkende mygg er registrert i Norge. Halvparten av disse digger menneskeblod.
Men det er kun er hunn-myggen som stikker, primært for å skaffe seg drivstoff, protein til eggproduksjonen. Hannen nøyer seg med mat i form av nektar fra blomster. Ingen norske myggarter overfører sykdom, noe en rekke tropiske varianter gjør.
Preben Ottesen er avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet.
Foto: FolkehelseinstituttetBarn får flere stikk
Preben Ottesen er avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet, og ekspert på mygg. Han sier at praktisk talt alle mennesker må regne med at myggen stikker deg, før eller senere.
– Folk kan imidlertid reagere forskjellig. Hos noen hovner det veldig opp, andre merker lite eller ingenting. Vi ser at barn ofte får større stikkmerker enn voksne, noe som skyldes et svakere immunsystem enn voksne får etter hvert.
– Noen mener de er mer utsatt for stikk enn andre?
– Det er påvist at enkelte stikkes oftere enn andre. Stoffer i huden er som regel årsaken, og i svetten vår fins blant annet melkesyre – noe myggen tiltrekkes av. Først og fremst er det nok været som avgjør hvor mange myggstikk vi får. Er det vindstille, varmt og lummert, så kommer knotten og myggen sugne på blod.
Iblant duger bare fysisk beskyttelse. Mange fjellvandrere sverger til myggnettingen.
Foto: privatSkeptisk til myggspiralen
Ottesen mener det er grunn til å unngå forebyggende myggmidler som avgir røyk.
– Jeg vil ikke anbefale den sorten for å holde mygg og knott unna. De er på ingen måte livsfarlige, men heller ikke direkte helsefremmende, for å si det sånn.
Favoritten utsolgt
Det fins mange midler mot mygg i handelen, og flere som lindrer når myggen har stukket. Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet tror de fleste virker, men ikke at noen er så mye bedre enn andre.
Foto: J. Haudemann-Andersen / NRKVed apoteket Nordstjernen i Steinkjer sliter de som andre forhandlere med å skaffe Eurax, som gjennom flere år har vært mest etterspurt når det gjelder å lindre kløe ved myggstikk. Men apotektekniker Linn Fossan sier at de ikke er rådløse av den grunn.
– Det fins i handelen en rekke midler som både lindrer og som virker forebyggende mot stikk fra både mygg og knott. Av dem som kommer hit, har de fleste fått stikk på utenlandsreiser. Gjør det direkte vondt, anbefaler vi en lokalbedøvende salve som inneholder virkestoffet lidokain.
Noen kommer med myggstikk som er blitt til åpne sår, forteller Fossan.
– Da er det best å bruke en salve som virker mot bakteriedannelse. Rett og slett en sårsalve, med tilsvarende behandling som for et sår.
– Er det kunder som også tåler den trønderske myggen dårlig?
– De fins, og er det blitt veldig hovent kan det være hydrokortison de trenger. Den salven demper den allergiske reaksjonen, og det går an å spe på med tabletter som inneholder antihistamin.
Linn Fossan er apotektekniker hos Nordstjernen i Steinkjer. Hun er i jevnlig kontakt med kunder som ønsker råd mot mygga.
Foto: J. Haudemann-Andersen / NRKKunsten å la være å klø ...
Å klø, eller ikke klø, er det avgjørende spørsmålet når myggstikket er et faktum. Apotektekniker Fossan har møtt mange kunder som ikke greier å la være.
– Det lønner seg ikke å klø på stikkene. Det kan bli ubehagelige sår av det. Salver som inneholder såkalt hvit vask demper kløen. Hvit vask brukes også for å lindre kløe ved vannkopper, forteller Fossan.
Hun legger til at apotekene også tilbyr en rekke forebyggende midler til å smøre på huden, før man går ut og blander seg med den blodtørste myggen.
