Måtte pakke ut av sykehjemmet mens moren lå død på rommet

Aud Overvik bodde på Klæbu helse- og velferdssenter i Trondheim i flere år frem til hun døde i august 2021.

Fire timer etter dødsfallet fikk datteren Mona Overvik beskjeden: Morens rom måtte være rydda og tømt i løpet av 24 timer.

Overvik måtte dermed få tak i bobleplast, pappkasser og annet flytteutstyr med en gang.

Mens moren fortsatt lå død i senga var datteren nødt til å pakke rommet hennes ned i flyttekasser.

I tillegg måtte hun planlegge hvordan lenestolen, skjenken og bokskapet skulle fraktes ut.

– Jeg opplevde det som veldig frustrerende og traumatisk, sier Overvik.

– Absurd situasjon

Hun og samboeren holdt på med pakkingen til klokken to om natten, og var fullstendig utslitt etterpå.

Det ble ikke tid til å sørge, sitte ved sengen til moren og få en siste stille stund sammen, sier Overvik.

– Det var en helt absurd situasjon. Det var som om hun var et stykke vrakgods som skulle fraktes ut av rommet raskest mulig.

– Jeg synes det er uetisk og helt forkastelig, sier Overvik.

Overviks svigerinne og datter, som var til stede etter dødsfallet, reagerte også på praksisen.

Da Overviks far døde på samme sykehjem i 2017 fikk de tre dager på å rydde ut av rommet hans.

24-timersregel

Helsedirektoratet sier det ikke finnes nasjonale regler eller føringer for når pårørende må ha ryddet ut av rom på sykehjem etter dødsfall. Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere hvilke rutiner de ønsker å ha.

I Trondheim er regelen at et rom må være tømt innen 24 timer etter beboerens død.

Det vil si at hvis døden inntreffer klokken 11 en dag, må rommet være tømt klokken 11 dagen etter. Dette er strengere enn flere andre store kommuner.

I Oslo og Bergen får pårørende to dager på seg til å rydde ut av rommet etter dødsfallet. I Tromsø skal rommet ryddes dagen etter.

– Det handler rett og slett om at vi har mange som venter på plass, både hjemmeboende, men også utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, sier Siri Ekle Skaanes om regelen i Trondheim.

Hun er kommunalsjef for helse- og velferdssentrene i Trondheim kommune og forteller at mange venter lenge på sykehjemsplass.

– Da tenker jeg spesielt de som er hjemmeboende og det kan være slitne pårørende. Mange setter stor pris på at de blir tildelt en plass fortest mulig.

Saken ble tatt diskutert i bystyret fordi det kom forslag om å utvide tiden til 48 timer etter dødsfall av hensyn til pårørende. Dette ble ikke vedtatt og 24-timersregelen består, men med en presisering om at pårørende må møtes med fleksibilitet.

– Beklagelig

Skaanes synes det er leit å høre at noen opplever 24-timersregelen som for streng.

– Det er beklagelig at de opplever at det er for rigid. Vi har stort fokus på å møte pårørende etter dødsfall i nær familie på en god måte, skape en god dialog og også ivareta deres behov i en sorgprosess, sier Skaanes.

Hun understreker at de snakker med pårørende om regelen allerede når beboeren flytter inn for at de skal være forberedt på dette fra begynnelsen av. Dersom pårørende bor utenfor Trondheim hjelper personalet til med rydding av rommet.

– En av de pårørende sier at hun opplevde at moren var som et stykke vrakgods som skulle fraktes ut av rommet raskest mulig. Hva tenker du om det?

– Det er klart at det ikke er hyggelig at noen har slike opplever, og vi er opptatt av at vi får tilbakemeldinger hvis det er pårørende som opplever at de ikke blir godt ivaretatt.

Skaanes sier tilbakemeldingene hun får fra sykehjemmene er at begravelsesbyråene er relativt raskt på plass etter et dødsfall for å ta med seg den døde.

Synes det er vondt

Lars Svanholm er daglig leder i Svanholm begravelsesbyrå. Han sier ansatte veldig ofte hører at pårørende synes det er vondt når de får beskjed om at rom må ryddes raskt etter dødsfall.

– Det har en del praktiske utfordringer som de pårørende blir stuck med midt oppi en sorg og sorgreaksjon som kanskje er veldig tung, sier Svanholm.

I tillegg må dødsfallet bli bekreftet av en lege. Dette kan noen ganger kan ta flere timer, sier begravelsesagenten.

– Da venter etterlatte på at legen skal komme, for og så skynde seg å rydde rommet. For mange føles dette som en stressfaktor, sier han.

Før hadde sykehjem kjølerom og kapell, men de fleste nye sykehjem har ikke lenger dette rommet, sier Svanholm.

Han mener reglene bør være mer fleksible enn de er i dag. Eksempelvis at sykehjemmet har et rom der en vaktmester kan flytte ting, slik at pårørende kan komme etter noen dager for å fjerne eiendeler, dersom det er nødvendig.

Skaanes i Trondheim kommune sier hun ikke har fått noen klager på praksisen fra begravelsesbyråer, men gjerne vil høre det dersom noen har tilbakemeldinger.

– Vi opplever å ha et godt samarbeid med dem og vil gjerne ha tilbakemeldinger om det er ting de mener ikke fungerer så bra, sier hun.

Skulle ønske det ble annerledes

For Overviks ble hennes siste tid sammen moren et sårt minne. Datteren skulle gjerne sett at hun fikk bedre tid til å rydde ut av morens bopel.

Hun sier opplevelsen på sykehjemmet forlenget sorgprosessen etter moren og gjorde den mye tyngre enn den kunne vært.

– Jeg skulle ønske min mors siste tid var annerledes enn den faktisk ble. Det er ikke et hyggelig minne å ha med seg videre.