Å kjøre 140 mil for å holde begravelse i nabobygda ble for drøyt for presten

– Det er trist. Jeg vil jo gjerne jobbe.

Det sier Martin Ottosson.

Han er prest i Indre Namdal, og har plutselig fått god tid til å følge ski-VM på TV hjemme i stua i Frostviken.

– Tirsdag var jeg på sorgbesøk i forbindelse med en begravelse jeg skulle holde i Trones kirke i Namsskogan. Om kvelden fikk jeg beskjed om at jeg ikke kan passere grensen lenger, sier Ottosson.

– Dette er en tung tid for pårørende, og jeg vil gjerne være behjelpelig.

Ottosson er prest i de tre kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan. Selv bor han på svensk side få kilometer fra grenseovergangen på Gäddede.

Nye regler for pendlerne

Som følge av koronasituasjonen er det innført nye regler for pendlerne fra Sverige til Norge.

Prester er ikke blant yrkesgruppene som i følge de nye reglene har samfunnskritiske funksjoner, og får nå kun lov til å passere på godkjente grenseoverganger.

Derfor kan ikke presten lenger kjøre over Gäddede, men må kjøre via Storlien som er nærmeste godkjente grenseovergang. Det vil si at den har teststasjon for obligatorisk covid-test.

Problemet er at Ottosson da får en arbeidsvei på rundt 700 kilometer. Skal han hjem igjen betyr det 140 mil i bil den dagen. Det ble for drøyt for den populære presten.

– Vi har jo ingen smitte her, heller ikke i Lierne, Røyrvik eller Namsskogan. Nå må de hente inn vikarer fra andre steder i Norge. Det må jo være mindre risikofullt at jeg får reise. Jeg ser ingen logikk i dette.

Håpløst

Endringene i regelverket har skapt stor frustrasjon i Lierne kommune, som er helt avhengig av arbeidsfolk som bor på andre siden av grensa.

– Jeg synes det er håpløst. Vi blir litt oppgitt.

Det sier Bente Estil, ordfører (Ap) i Lierne.

Lierne kommune er en felles bo- og arbeidsregion med naboene i Frostviken og Hotagen på svensk side.

Rundt 50 personer arbeidspendler til Lierne fra grenseområdene på svensk side.

– Vi som bor her har aldri tenkt på at vi krysser en grense. Vi er ett og samme lokalsamfunn, sier Estil.

Bare i Lierne har de seks grenseoverganger. Ingen av dem er juridisk åpne.

Det er ikke bare presten som er borte. Ansatte i skole og barnehage som bor på svensk side får heller ikke krysse grensa.

Estil har tatt saken opp med Justisdepartementet, og håpet på forståelse for de vanskelige forholdene som nå er skapt. Så langt har lite skjedd.

– Vi vet jo ikke fra dag til dag hva som gjelder. Det går på helsa løs nesten. Har du en mor på Gäddede så får du ikke dra å hilse på henne. Dette sliter på folk.

Siden september har dagpendlere blitt testet hver sjuende dag i Lierne. Estil mener dette har fungert godt, og at de har hatt god kontroll på koronaen.

Hun etterlyser en bedre distriktspolitikk. Ingen av grenseovergangene fra Storlien og nordover til Mo i Rana er juridisk åpne.

– Det er langt, sier Estil og viser til at situasjonen sørpå er en helt annen.

Prestemangel

– Vi klarte skaffe vikarprest tidsnok i Namsskogan, men det er vanskelig for de pårørende og ikke ha sin lokale prest tilgjengelig.

Det sier Frode Askekjær, prost i Namdal.

Han forteller at det har vært vanskelig å skaffe prest i Indre Namdal, og akkurat nå mangler de også prest i Grong.

Martin Ottosson dekker allerede to stillinger, og er prest i sju kirker.

– Hittil har han blitt hindret fra å ha gudstjenester, men har kunnet gjennomføre begravelser. Etter at myndighetene bestemte at det å holde begravelser ikke er samfunnskritisk er det også slutt på det, sier Askekjær.

Det betyr at dette store tjenesteområdet i praksis vil stå uten prest så lenge denne regelen praktiseres.

Askekjær har vanskelig for å forstå hensikten med de nye reglene, særlig med tanke på testregimet pendlerne følger.

– Jeg tror ingen i Namdalen har testet seg så mange ganger som Martin.

Askekjær er klar på at det er helt uaktuelt å sende Ottosson på jobb via Storlien.

– Da blir han heller satt til oppgaver han kan løse hjemmefra.