Forskere skylder på Ap-reform for problemer i helsevesenet

Det norske helsevesenet står oppi en rekke utfordringer. Flere sykehus har fulle akuttmottak og lange ventelister. Mange ansatte i helsevesenet føler seg overarbeidede og stressa. Vi er i starten av en fastlegekrise.

Antall sengeplasser i helsevesenet har også blitt kraftig redusert på 30 år:

• Fra 22.000 til 10.800 somatiske sengeplasser per i dag
• Fra 8000 til 3200 psykiatriske sengeplasser per i dag

Forskere fra tre ulike sykehus mener nedbyggingen av sengeplasser har gått for langt.

De mener også at de ovennevnte problemene i helsevesenet har en hovedårsak: foretaksreformen.

– Helse- og omsorg er ikke en vare som kan selges på et marked. Det må speile befolkningens behov og ikke hva som gir økonomisk utbytte.

Det sier professor emeritus Sven Erik Gisvold ved St. Olavs hospital/NTNU.

Sammen med Oluf Dimitri Røe og Torgeir Bruun Wyller har han skrevet artikkelen «Er vi på vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen?» i tidsskriftet Samfunn og økonomi.

Norge er et av landene med færrest somatiske sykehussenger per innbygger i hele Europa, ifølge Gisvold. ​​​​​​

Alvorlige konsekvenser

Helseforetaksreformen ble innført i 2001 av en Arbeiderparti-styrt regjering.

Bakgrunnen var galopperende utgifter og et ønske om bedre kontroll over økonomien.

Før dette hadde sykehusene forvaltningsbudsjetter. De satte opp et budsjett med kostnader for drift og fikk bevilgninger deretter.

Nå får sykehusene i stor grad inntektene sine gjennom utført arbeid. Jo flere behandlinger de utfører, jo mer penger tjener de.

Dette er inspirert av New Public Management-filosofien, ifølge forskeren.

– Sykehusene skal drives etter samme økonomiske prinsipper som hvilken som helt industribedrift. Kravet til overskudd er dominerende, sier Gisvold.

Forskerne påstår at reformen har flere alvorlige konsekvenser:

• Sterk reduksjon av sengeplasser i sykehusene
• Fulle akuttavdelinger
• Pasienter skrives ut for tidlig
• Mer stressede og slitne ansatte
• Økning i akutte reinnleggelser
• Nye sykehus bygges for små

Les også Nye Oslo-sykehus kan gi full stopp for andre sykehus: – Tømmer hele sparegrisen

– Skal man la denne utviklingen fortsette, eller skal vi forsøke å forhindre at offentlig infrastruktur tas over av kommersielle krefter og systemer, spør Gisvold.

Helse- og omsorgsdepartementet ønsker ikke å stille til intervju. De skriver i en e-post at reformen har gitt bedre kontroll over ressursbruk i sykehusene.

Les hele svaret lenger ned i saken.

Les også Mener fastlegeordningen har skyld i sprengte akuttavdelinger

Har passert tålegrensa

Reformen førte også til at sykehusene må bruke av egne overskudd for å utvide eller bygge nytt.

Alle de regionale helseforetakene går med underskudd ifølge tall Dagens Medisin har hentet inn. Det fører til at nye sykehus bygges for små, sier Gisvold.

Dermed blir det færre sengeplasser og færre ansatte som må utføre flere arbeidsoppgaver – som igjen fører til at ansatte må jobbe fortere.

– Da kommer du til et punkt der det går for fort i svingene, sier Gisvold.

Han viser til tysk forskning om at risikoen for alvorlige komplikasjoner og død øker dersom gjennomsnittlig belegg på sykehuset er over 90 prosent.

På store sykehus som St. Olav og Ahus, er det omkring 100 prosent, ifølge Gisvold.

Vi har dermed passert grensen for hvor få senger vi kan ha i helsevesenet, mener forskerne.

– Det går bra inntil et visst nivå, men så går det dramatisk ut over sikkerheten til pasientene, sier Gisvold.

Han legger til at det er bred enighet om at det ikke er behov for 22.000 somatiske senger og at nedbyggingen begynte før reformen ble innført. Likevel mener han at det har gått for langt.

Samfunnsøkonom: Kostnadskrevende

– Vi har mangedoblet ansatte i helsebyråkratiet og de har millionlønninger.

Det sier Bjarne Jensen om de økonomiske konsekvensene av helseforetaksreformen. Han er professor emeritus i forvaltningsøkonomi, og redaktør i tidsskriftet Samfunn og økonomi.

Samfunnsøkonomen mener reformen har ført til en økonomisk omprioritering – fra helsetjenester til byråkrati og administrasjon.

Han sier det ikke er mulig å gi et klart svar om kostnadene i helsevesenet har gått ned etter reformen, som tross alt var målet.

Ifølge samfunnsøkonomen har reformen ført til en nedbygging av helsetjenestene, særlig innen rus og psykiatri.

– Her har det blitt færre innleggelser og kortere liggetid. Men det har også ført til at behandlingstilbud fra ideelle og frivillige organisasjoner på disse områdene er forsvunnet, sier Jensen.

Les også Sprengte akuttavdelinger – hever beredskapen på flere sykehus

Har skapt kasteballer

Gisvold og de to andre forfatterne bak artikkelen mener også at samhandlingsreformen forklarer noe av problemene i helsevesenet. Den ble innført i 2012.

Da ble mye av ansvaret for pasienter overført fra helseforetak til kommuner.

Pasienter skulle overføres raskere til kommunene, og kommuner plikter nå til å ta imot en ferdigbehandlet pasient fra sykehuset i løpet av to døgn.

Dersom de ikke klarer det må de betale dagbøter.

Resultatet er at pasientene blir kasteballer, ifølge forskerne:

– Det blir et økonomisk monopolspill mellom sykehus og kommuner der det for sykehus handler om å bli kvitt pasienten og få ham over på et annet budsjett, sier Gisvold.

Flere grunner til færre senger

Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sender et skriftlig svar.

På spørsmål om Arbeiderpartiet mener foretaksreformen har vært vellykket svarer han følgende:

– Helseforetaksreformen har gjort at sykehusene har bedre kontroll med ressursbruken og mer stabil økonomi enn før 2001.

I tillegg behandler sykehusene langt flere, og det er bygd nye sykehus over hele landet, ifølge statssekretæren.

Bekeng skriver at det har skjedd en revolusjon i pasientbehandlingen ved teknologi og behandlingsmåter, og at det er mye som fører til at liggetiden går ned.

– Det som tidligere krevde innleggelse kan i dag løses med dagbehandling, skriver han.

Bekeng peker på tall fra OECD som viser at reduksjonen i sykehussenger har vært større i Sverige og Danmark, som ikke har samme foretaksmodell.

– Forskerne mener det bør være separate budsjetter for drift og investeringer. Er dere enige?

– Vi har bare en pengesekk. Den ville ikke blitt større ved å dele den i to. Fordelen med dagens ordning er at den utløser investeringer hvis man kan drive mer effektivt, sier Bekeng.

Han skriver at reformen har blitt evaluert syv ganger gjennom utvalg utnevnt av den forrige regjeringen og gjennom forskning.

Regjeringen har nå nedsatt et sykehusutvalg som skal utrede endringer i styring av sykehusene og helseforetaksmodellen.

Fristen for utvalget er 31. mars 2023.

Les også Fastlegekrisen har toppet seg i Trondheim – kun én fastlege har ledige plasser