Nå åpnes det opp for at døve kanskje kan få gi blod

– Vi ønsker selvfølgelig at alle som kan gi blod, skal få gjøre det, så vi er nå innstilt på å prøve det, sier Lise Sofie Nissen-Meyer.

Hun er overlege og seksjonsleder for blodbanken i Oslo, som fra høsten av skal gjennomføre et prøveprosjekt hvor noen døve og hørselshemmede personer skal få gi blod.

Ved blodbanken i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er nemlig ikke dette tillatt, fordi tegnspråkbrukere trenger tolk i samtalene de må ha for å være blodgiver.

Blodbankene er redde for at viktig informasjon skal gå tapt, fordi den går gjennom en tredjeperson.

De frykter også at tegnspråkbrukerne ikke vil tørre å dele sensitiv informasjon, fordi det er en tolk i rommet.

– Før man får gi blod må man gjennom et intervju som kan være ganske sensitivt til tider. Da er vi avhengig av å ha en god og trygg dialog, sier overlege ved Haukeland sykehus, Bjarte Skoe Erikstein.

– Merkelig begrunnelse

Petter Noddeland er generalsekretær i Norges Døveforbund, og er selv døv. Han reagerer på at døve blir nektet å være blodgivere.

– Det betyr at døve i en lang periode ikke har hatt samme mulighet til å delta i samfunnet på samme måte som alle andre, sier han.

Døve og hørselshemmede personer som kan gjennomføre samtalen uten tolk kan imidlertid gi blod.

– For vår del er den begrunnelsen veldig merkelig, sier Adriana Fjellaker.

Hun er døv og jobber som interessepolitisk rådgiver i Norges Døveforbund.

– Det blir jo større misforståelser hvis døve ikke for lov til å ha med tolk, sier hun.

De forstår at blodbanken vil har friskt og rent blod, men skjønner ikke hvorfor bruk av tolk skal hindre dem i å gi det.

– Det er jo bare tull, man må se det store bildet. Vi bruker tolk i rettssaker, vi bruker tolk til operasjoner, vi bruker tolk når vi skal snakke om psykisk helse, med politiet og i alle viktige situasjoner, sier Noddeland.

– Tolkene er profesjonelle

Berit Søgård er seniorrådgiver i NAV hjelpemidler og tilrettelegging, som har ansvar for Nav tolketjenesten.

– Kommunikasjon som går via en tredjepart, som en tolk, innebærer jo selvfølgelig et ekstra ledd, men tolker er jo profesjonelle og dette er faget deres.

Hun sier tolken er veldig opptatt av å gjengi alle partene i samtalen riktig.

– Så er det jo slik at hvis en tolk ikke oppfatter noe, så vil de stoppe opp. De kan be om at det gjentas eller be om en avklaring på «Hva var det dette betydde?». Målet er jo å forstå hverandre, og at det som blir sagt blir forstått av begge partene.

Alle tolkene som brukes i Navs tolketjenester må ha fullført en treårig bachelor i tegnspråk og tolkning, og har signert avtale om taushetsplikt. Søgård sier alle brukerne er klar over dette.

– Vår erfaring er at de har høy grad av tillit til tolkene sin profesjonalitet, og de kjenner godt til taushetsplikten som tolkene er bundet av. Vi kjenner ikke til at de vegrer seg på grunn av at en tolk til stede.

Tviler ikke på tolkene

Nissen-Meyer ved blodbanken i Oslo sier at hun ikke tviler på at tolkene kan gjøre jobben sin på en god måte.

– Tolkene er profesjonelle og de er til stede i alle situasjoner fra vugge til grav, men det handler alltid primært om den som er døv eller hørselshemmet, sier hun og fortsetter:

– Blodgivning er spesielt fordi det handler om den uskyldige tredjeparten, som risikerer å få blod som man kanskje ikke har avdekket alle forhold rundt.

Ingeborg Hagerup-Jenssen i Helsedirektoratet er enig i dette.

– Det å gi blod er ikke å utøve en rettighet, det er å gjøre andre en tjeneste. Og det er noen premisser for den tjenesten som må være oppfylt. Det er mottakeren som er i fokus her, sier hun.

I 2019 konkluderte Diskrimineringsnemnda med at det ikke er diskriminering at døve nektes å gi blod. Saken ble også tatt opp på Stortinget samme år.

Avhengig av å lese kroppsspråket

Nissen-Meyer forklarer at de ansatte i blodbanken er trent på å plukke opp små hint i kroppsspråket til blodgiveren.

– Da kan det være øyekast opp til siden, ansiktsbevegelser, nervøs tromming, måten man beveger kroppen på som gir et hint om at dette er noe som skal spørres mer om.

Dette mener hun er vanskelig for de ansatte å gjøre dersom de må forholde seg til en tolk samtidig.

– Det er vanskelig for de ansatte som gjør intervju å vurdere blodgiverens kroppsspråk samtidig som de skal høre etter hva som blir sagt av tolken. Det blir lett til at man ser på den som snakker, sier hun.

Starter opplæring

Fra høsten av skal de derfor gjennomføre et prøveprosjekt hvor ansatte skal få opplæring i å ha blodgiversamtalen med tolk til stede. De skal også lære å gjøre intervjuene på engelsk.

– Vi har ikke hatt kapasitet til å bruke ressurser på denne typen opplæring på aldri så mange år, men nå har vi tenkt at vi skal gjøre det. Det er mange grupper som nå skal få lov til å gi blod, som ikke har gjort det før, sier Nissen-Meyer.

Petter Noddeland i Døveforbundet understreker at dette bare gjelder blodbanken i Oslo, og at det ikke er ensbetydende med at alle døve kan gi blod når som helst.

– Det skjer en utvikling nå, men per nå er det bare en testfase, så det er ikke sånn at de kan bestemme selv når de har lyst til å i blod. Men døra er litt på gløtt da, kan du si. Så får vi se om de kan gi blod etter hvert, sier han.