De siste årene har salget av Botox i Norge skutt i været. Det har fått en konsekvens mange kanskje ikke har tenkt på.
Fagfolk som jobber med barn mener det er all grunn til bekymring.
Der følger de utviklingen tett.
– Overdreven bruk av Botox kan gjøre deg mindre egnet som omsorgsperson i samspill med barn, sier Tone Benedikte Hunskaar.
Hun er leder av Familiehjem Sør i Stendi, et privat selskap som hjelper kommuner og stat med oppgaver innen helse og barnevern.
– Vi vet at Botox hemmer muskelaktiviteten. Barn er avhengig av følelsesmessig kommunikasjon i like stor grad som den verbale, fortsetter Hunskaar.
– Hvis barn møter en som sier «det var kjempebra», mimikkløst, så gjør det noe med opplevelsen barnet tar til seg.
Spesielt viktig for sårbare barn
Når et barn kommer bort til en voksen for å vise glede, ønsker det å dele den gleden og opplevelsen med deg. Og få en ekte respons tilbake, forklarer Hunskaar.
Dette er spesielt viktig for sårbare barn som har opplevd traumer, mener hun.
– Avviser dere personer med Botox som vil bli fosterforeldre?
– Vi trenger gode fosterhjem og vi avviser ingen som er opptatt av å tilby en omsorg som er utviklende for barn. Men det er en del komponenter som skal være til stede. Ikke alle kan eller skal være fosterforeldre, sier Stendi-lederen.
– Vet du hvor lite Botox som skal til før det har en negativ innvirkning?
– Nei, det vet jeg ikke. Men det skal veldig lite til for et barn som blir møtt av et steinansikt til å tolke og forstå ting feil.
Gir ut artikkel om temaet
Tone Benedikte Hunskaar og psykologspesialist Zemir Popovac har skrevet en artikkel om hva Botox gjør med kommunikasjonen mellom barn og voksne.
Den blir publisert i neste utgave av fagbladet Fokus på familien senere denne våren.
– Artikkelen er ikke ment som en moraliserende tekst, men som en utvidelse av kunnskap om konsekvenser av overdreven bruk av Botox, sier Hunskaar.
Kort fortalt handler artikkelen om hvordan ansiktsuttrykkene våre er med på å lære barn hvordan de selv kan håndtere følelser.
– Når Botox hemmer muskelaktiveringen, svekker den også evnen vår til å gjenkjenne og speile andres følelser, sier Hunskaar.
- Les mer om hovedpoengene i artikkelen i faktaboksen under
Ønsker ikke å moralisere
Botox kan brukes som medisin mot blant annet migrene, men er mest kjent til bruk i skjønnhetsbehandling.
Ifølge Apotekerforeningen er det vanskelig si hvor mye av salget som går til det å se yngre ut.
Men både forhandlere og klinikker NRK snakket med i fjor forteller om en stadig økende etterspørsel etter fillers og Botox.
Botox-salget i Norge:
– Ansiktsuttrykk og mimikk er viktigst
I Rørehagen barnehage i Horten ser ansatte hver dag effekten av godt kroppsspråk når de kommuniserer med små barn.
– Det spiller ofte ingen rolle hva vi sier, for det er det du uttrykker med mimikk og kroppsspråk som er viktig, forteller pedagogisk leder Mari Anette Linde.
Men behovene er forskjellige, mener hun.
– Sensitive barn leser oss mer. Trygge barn tar seg ikke så mye tid. De spinner bare videre.
Viktig også i ungdomsårene
En fostermor NRK møter i Vestfold forteller at kroppsspråket er vel så viktig når barnet blir ungdom.
«Anne» har jobbet med barn i 30 år. Nå er hun fostermor for en tenåringsgutt.
– Vi må ikke tro at det slutter når de blir ungdommer, sier hun om viktigheten av kroppsspråket i samhandling med sin fostersønn.
Hvis hennes gutt er sint, blir «Anne» lei seg. Hun viser det med ansiktet og kroppsspråket at hun skjønner at han er sint.
– Du behøver ikke fortelle med ord, sier fostermoren.
Gjennom å vise dine ærlige følelser får også ungdommene aksept for å vise sine egne følelser. Og det hjelper han eller hun til å forstå at følelser er greit, forteller «Anne».
Hun erfarer stadig at ærlige følelser hos den voksne gjør barn trygge. Og med trygghet, kommer læring.
– Og det er mimikken de tror på.
Hun har også prøvd å møte ungdom med steinansikt.
– Da kom usikkerheten med en gang.