Hopp til innhold

Mener mye bruk av Botox kan gjøre deg mindre egnet som omsorgsperson

Overdreven Botox-bruk hos voksne kan hemme en sunn utvikling av barnas følelser. Det sier leder av Familiehjem Sør i Stendi, Tone Benedikte Hunskaar.

Tone Benedikte Hunskaar

BETENT: Botox-bruk har konsekvenser for kommunikasjonen mellom barn og omsorgsperson, mener leder i Stendi, Tone Benedikte Hunskaar.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

De siste årene har salget av Botox i Norge skutt i været. Det har fått en konsekvens mange kanskje ikke har tenkt på.

Fagfolk som jobber med barn mener det er all grunn til bekymring.

Der følger de utviklingen tett.

Overdreven bruk av Botox kan gjøre deg mindre egnet som omsorgsperson i samspill med barn, sier Tone Benedikte Hunskaar.

Hun er leder av Familiehjem Sør i Stendi, et privat selskap som hjelper kommuner og stat med oppgaver innen helse og barnevern.

Vi vet at Botox hemmer muskelaktiviteten. Barn er avhengig av følelsesmessig kommunikasjon i like stor grad som den verbale, fortsetter Hunskaar.

Hvis barn møter en som sier «det var kjempebra», mimikkløst, så gjør det noe med opplevelsen barnet tar til seg.

Spesielt viktig for sårbare barn

Når et barn kommer bort til en voksen for å vise glede, ønsker det å dele den gleden og opplevelsen med deg. Og få en ekte respons tilbake, forklarer Hunskaar.

Dette er spesielt viktig for sårbare barn som har opplevd traumer, mener hun.

En kvinne ligger og får injeksjoner av botox i panna

Salget av Botox har skutt i været i Norge, og mange bruker det for å glatte ut partier i ansiktet.

Foto: Ihor Bulyhin / Getty Images/iStockphoto

– Avviser dere personer med Botox som vil bli fosterforeldre?

Vi trenger gode fosterhjem og vi avviser ingen som er opptatt av å tilby en omsorg som er utviklende for barn. Men det er en del komponenter som skal være til stede. Ikke alle kan eller skal være fosterforeldre, sier Stendi-lederen.

– Vet du hvor lite Botox som skal til før det har en negativ innvirkning?

Nei, det vet jeg ikke. Men det skal veldig lite til for et barn som blir møtt av et steinansikt til å tolke og forstå ting feil.

NRK forklarer

Hva er fillers og botox?

Hva er fillers og botox?

Hva er fillers?

En filler er en romoppfyllende gele som sprøytes inn i huden for å behandle rynker, gi fyldigere lepper og forme kinnbein og hake. Hovedbestanddelen i en filler er vanligvis hyaluronsyre, det samme stoffet som finnes i huden. 

Hva er fillers og botox?

Hva er fillers?

Fillere hører til den ikke-kirurgiske kategorien hudfyllstoffer. Noen har permanent virkning, mens andre har en forbigående effekt.

Hva er fillers og botox?

Hva er fillers?

Eksempler på fillere er Restylane, Bio-Alcamid, Hydrafil, Hylaform, Juvederm, Radiessse og Silskin. Restylane er den originale hyaluronsyrefilleren. Ulike fyllstoffer kan ha ulike formål.

Hva er fillers og botox?

Hva er Botox?

Botox eller botulinumtoksin en gift som dannes av bakterien Clostridium botulinum, som uten oksygen vokser i matvarer som blant annet hermetikk og rakfisk.

Hva er fillers og botox?

Hva er botox?

I kosmetisk sammenheng brukes botulinumtoksin i små og fortynnede doser for å glatte ut rynker i ansiktet. Behandlingen består i at toksinet sprøytes inn i utvalgte muskler, slik at nervesignalene til musklene blokkeres og hindrer at musklene trekker seg sammen. Behandlingen varer i 3–5 måneder og må deretter gjentas. 

Hva er fillers og botox?

Hva er botox?

Botulinumtoksin i små doser kan brukes i behandling av muskelkramper, for eksempel i øyelokk og i ansikts- og halsmuskulaturen.

Hva er fillers og botox?

Hva er botox?

Det er svært vanskelig å forutse nøyaktig hvordan innsprøytninger med botulinumtoksin vil fungere på dine ansiktsmuskler. Du bør være forberedt på at du kanskje ikke får det resultatet du forventet.

Hva er fillers og botox?

Kilder:

nhi.no: 

https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/plastisk-kirurgi/behandling-med-filler/

https://nhi.no/sykdommer/kirurgi/plastisk-kirurgi/rynkebehandling-med-botulinumtoksin/

Store medisinske leksikon:

https://sml.snl.no/botulinumtoksin

Gir ut artikkel om temaet

Tone Benedikte Hunskaar og psykologspesialist Zemir Popovac har skrevet en artikkel om hva Botox gjør med kommunikasjonen mellom barn og voksne.

Den blir publisert i neste utgave av fagbladet Fokus på familien senere denne våren.

Artikkelen er ikke ment som en moraliserende tekst, men som en utvidelse av kunnskap om konsekvenser av overdreven bruk av Botox, sier Hunskaar.

Kort fortalt handler artikkelen om hvordan ansiktsuttrykkene våre er med på å lære barn hvordan de selv kan håndtere følelser.

Når Botox hemmer muskelaktiveringen, svekker den også evnen vår til å gjenkjenne og speile andres følelser, sier Hunskaar.

  • Les mer om hovedpoengene i artikkelen i faktaboksen under

Ønsker ikke å moralisere

Botox kan brukes som medisin mot blant annet migrene, men er mest kjent til bruk i skjønnhetsbehandling.

Ifølge Apotekerforeningen er det vanskelig si hvor mye av salget som går til det å se yngre ut.

Men både forhandlere og klinikker NRK snakket med i fjor forteller om en stadig økende etterspørsel etter fillers og Botox.

Botox-salget i Norge:

– Ansiktsuttrykk og mimikk er viktigst

I Rørehagen barnehage i Horten ser ansatte hver dag effekten av godt kroppsspråk når de kommuniserer med små barn.

– Det spiller ofte ingen rolle hva vi sier, for det er det du uttrykker med mimikk og kroppsspråk som er viktig, forteller pedagogisk leder Mari Anette Linde.

Men behovene er forskjellige, mener hun.

– Sensitive barn leser oss mer. Trygge barn tar seg ikke så mye tid. De spinner bare videre.

Viktig også i ungdomsårene

En fostermor NRK møter i Vestfold forteller at kroppsspråket er vel så viktig når barnet blir ungdom.

«Anne» har jobbet med barn i 30 år. Nå er hun fostermor for en tenåringsgutt.

– Vi må ikke tro at det slutter når de blir ungdommer, sier hun om viktigheten av kroppsspråket i samhandling med sin fostersønn.

Hvis hennes gutt er sint, blir «Anne» lei seg. Hun viser det med ansiktet og kroppsspråket at hun skjønner at han er sint.

– Du behøver ikke fortelle med ord, sier fostermoren.

Gjennom å vise dine ærlige følelser får også ungdommene aksept for å vise sine egne følelser. Og det hjelper han eller hun til å forstå at følelser er greit, forteller «Anne».

Fostermor i Stendi barnevern.

Fostermor «Anne» har stilt opp til intervju med NRK mot at hun kan være anonym.

Foto: Philip Hofgaard / NRK

Hun erfarer stadig at ærlige følelser hos den voksne gjør barn trygge. Og med trygghet, kommer læring.

– Og det er mimikken de tror på.

Hun har også prøvd å møte ungdom med steinansikt.

– Da kom usikkerheten med en gang.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark