Elin har tre streikerammede unger hjemme

– Jeg synes det er dårlig. Fordi vi får ikke lært like mye.

– Hva kommer du til å savne?

– Venner, lærere.

Det sier femteklassingen Aksel Oksvold som nå rammes av streiken. Ved Egge barneskole i Steinkjer tas 11 lærere ut i streik, noe som fører til at 145 elever på 5,.6. og 7. trinn ikke har lærere.

Mor og FAU-representant på 5-trinnet, Elin Oksvold, har nå tre streikerammede unger hjemme.

– De må bare klare seg på et vis. Men samvittigheten trår enda sterkere til når en tiåring blir sittende hjemme i dagevis, sier Oksvold.

Ungdomsskoleelevene i huset har vært hjemme i over tre uker. Moren synes det er synd at barna knapt rekker å komme tilbake på skolen etter flere år med koronapandemi, før streiken nå på nytt hindrer dem i å få skoleundervisning.

To andre streikerammede elever er sjetteklassingene Einar Sævik og Theodor Yttervik Helgesen i Stjørdal. De er med er med Theodors pappa på jobb for å hjelpe til litt der det trengs.

Einar har blandede følelser rundt streiken:

– Det er dumt at vi ikke har noe å gjøre hver dag, men litt positivt å få ferie. Men det er dumt å gå glipp av så mye å lære, sier Einar.

– Det er gørrkjedelig, istemmer Theodor.

Foreldre sendte brev til ministre

92 foreldre til elever på skoler i Lillestrøm og i Bergen har nå sendt et brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Foreldrene viser til at barnekonvensjonen sier alle barn har rett til å gå på skole og rett til å bli hørt og tatt hensyn til. De peker på at denne konvensjonen går foran norsk lov dersom de står mot hverandre.

Avslutningsvis i brevet stiller foreldrene en rekke spørsmål, blant annet hvor mye undervisning et barn kan miste før det er i strid med barnets rett på utdanning og om det bør settes en øvre grense for følgene av en streik.

Rammer skjevt

Én av de 92 foreldrene som har signert brevet er Olve Sæther Hansen. Hans datter skulle ha vært godt i gang med åttende klasse på Gimle skole i Bergen.

– Barna våre kommer ikke i gang med åttende klasse, som jo er et veldig viktig punkt i livet når man skal begynne på ny skole og få seg venner og det er et større fokus på karakterer, sier han.

Hansen sier han støtter streiken og har solidaritet med lærerne, problemet er at noen skoler har blitt mye hardere rammet enn andre, mener han.

På Gimle skole er nå 80 prosent av lærerne på skolen i streik. 40 lærere gikk allerede ut i streik i juni.

– Vi støtter jo streiken til lærerne, men vi er veldig kritiske til hvordan de har designet streiken. Den rammer veldig skjevt og barna som går på Gimle skole og andre utsatte skoler har hatt streik i 15 prosent av skoleåret, sliter med i det hele tatt å komme i gang, sier han.

Barneombudet bekymret

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret. Tirsdag morgen er over 6000 lærere ut i streik, og partene virker å være langt fra hverandre.

– Min oppgave er å si fra høyt og tydelig når sårbare elever ikke får den hjelpen de trenger. Det gjør jeg nå.

Streiken kan bli langvarig, og barneombudet frykter konsekvensene.

– For hver dag som går, så blir det mer alvorlig.

Bejer Engh er bekymret for alle elever, men spesielt for barn med særskilte behov. Hun nevner de som trenger ekstra hjelp på skolen, de som ikke har det bra hjemme og de som sliter sosialt.

Det er disse som taper mest nå, ifølge Engh.

– Barn med behov for mye spesialundervisning vil kunne fungere dårligere, de kan få et voldsomt etterslep i læringen sin. For mange av disse elevene så er strukturen i skolen helt avgjørende for at de skal fungere bra i hverdagen.

Barneombudet sier de mottar mange meldinger fra barn og foreldre som sier at det nå er svært vanskelig. Engh sier også at det er tydelig at det er store lokale forskjeller i hvilket tilbud barn med spesialundervisning får.

Hun har sendt brev til Kunnskapsdepartementet der hun ber de redegjøre for hvordan sårbare elever blir ivaretatt under streiken.

– Jeg ber de skaffe en oversikt, for myndighetene er nødt til å vite hvordan dette slår ut. Det må også partene ta innover seg.

Engh ønsker ikke å kommentere hva hun tenker om at partene ikke blir enige.

– Beklager til alle elever

– Vi blir ikke enige fordi arbeidsgiver ikke kommer oss i møte. De avslår alle våre løsninger, og da må streiken fortsette.

Det sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal. Slik han ser det kan det fortsatt ta lang tid før streiken kan avblåses.

– Vi er langt unna hverandre og KS må nærme seg oss dersom vi skal finne en løsning. Lærerne er ikke kravstore, det er faktisk sånn at de har hatt en dårligere lønnsutvikling enn andre i kommunal sektor mange år på rad. Og det er alvorlig at arbeidsgiver ikke ser sammenhengen mellom lønnsutviklingen og lærermangelen vi opplever.

Handal syns det er bra at Barneombudet engasjerer seg i streiken, og sier lærerne har stor forståelse for at dette er vanskelig for mange.

– Jeg beklager til alle elever som blir rammet. Men vi har en arbeidsgiver som ikke tar lærermangelen på alvor og som fortsetter å gjøre lærerne til lønnstapere år etter år.

Lærer: – Seks år som lønnstapere

André Namork er streikeleder på Kjeller skole og adjunkt med tilleggsutdanning på Kjeller skole.

– Det er jo en situasjon vi gjerne skulle vært foruten, og vi gjerne skulle ha unngått. Men når vi opplever at KS ikke kommer oss i møte er det naturlig å trappe opp den veien også.

– Var det nødvendig å trappe opp så mye som Utdanningsforbundet har gjort?

– Ja det tenker jeg. Nå har det gått seks år hvor vi har vært lønnstapere i kommunen, og hele tiden har fått beskjed om at neste år er det vår tid, men så skjer det aldri. Så på et tidspunkt måtte vi sette ned foten.

Namork deler barneombudets bekymring for barna med spesielle behov.

– På den annen side er det dessverre sånn at mye av den spesialundervisningen for eksempel, dekkes av ufaglært personell. Og det er noe vi ønsker å adressere i denne streiken, at vi ønsker kompetente lærer til barne våre, sier Namork.

Mener KS har strukket seg langt for å finne løsning

– Det er svært beklagelig at Utdanningsforbundet velger en kraftig opptrapping av streiken. Det bidrar ikke til en løsning. Det vil bare få store negative konsekvenser for enda flere elever som mister undervisning og en normal skolehverdag. KS har strukket seg langt og kommet med et konkret og konstruktivt forslag som burde kunne bidratt til å løse streiken.

Det skriver KS sin arbeidslivsdirektør, Tor Arne Gangsø, i en e-post til NRK.

Han sier KS er forpliktet av at de har inngått en tariffavtale med alle andre fagforbund i kommunesektoren. Her kommer også mange lærere godt ut, særlig unge og nyutdannede, mener Gangsø.

Han støtter også bekymringen til Barneombudet.

– Det er fortvilende at barn og unge ikke får det utdanningstilbudet de skal ha, særlig etter to år med pandemi, hvor skolehverdagen er blitt snudd på hodet.