– Det er helt sykt.
Håkon Bleken fyller 95 år den 9. januar. Alderen er ikke noe hinder, for jubilanten har planlagt ti utstillinger rundt om i landet dette året.
– Hvor lenge skal du holde på?
– Å male? Så lenge som jeg orker. Jeg blir jo fortere trøtt, men jeg får jo malt lite grann nå også.
Bleken sier at det for han er helt vesentlig å kunne arbeide. Hvis ikke blir det for kjedelig og tungt.
– For meg er det helt nødvendig, som en kraft i dagen.
Pop-up-utstilling i Nasjonalmuseet
Kunstverkene hans skal nå stilles ut i Nasjonalmuseet. Her blir det en egen pop-up-utstilling på ettermiddagen dagen etter bursdagen. Dette er også en utstilling som vil bli vist i mars.
– Det betyr mye. Det er en bekreftelse på at det man har gjort ikke er helt bortkasta, og at det taler til andre.
Og flere utstillinger er i vente, i blant annet i Oslo og Bodø.
– Jeg blir utslitt av å vise meg selv fram, humrer Bleken og tilføyer:
– Nei da, det er veldig morsomt.
Han sier at det er viktig at man som kunstner blir satt pris på.
– En av våre fremste malere
– Han har en enorm betydning for norsk kunst, og har inspirert generasjoner av yngre kunstnere. Han er utvilsomt en av våre fremste malere.
Det sier Mona Pahle Bjerke. Hun er kunstkritiker i NRK.
Hun sier at Bleken er en nestor innen norsk malerkunst som behersker de fleste formspråk og teknikker.
– Det er imponerende at Bleken er så produktiv langt opp i en så høy alder! Jeg synes stort sett han har holdt nivået et høyt nivå og så de siste årene. Selv om jeg var litt skuffet over inferno-serien hans, som jeg sikkert hadde urimelig høye forventninger til.
Bevisstgjørelse
– Hva har vært viktigst for deg?
Bleken synes det er vanskelig å svare på, men sier at det er flere fine sider med kunsten.
– For det første bekrefter du deg selv, i tillegg til å bevisstgjøre.
Han sier at man gjennom kunsten erfarer like mye som man lar andre erfare.
Kunstkritiker Pahle Bjerke sier at det bare er noen få år siden Bleken malte noen av sine sterkeste verk.
– Det var en serie skånselløse selvstudier som viste sårbarheten i det å eldes, og den nakne angsten for det som snart skal komme.