Hopp til innhold

Trenger mer strøm – innbyggerne åpner for kjernekraft

Kampen om mer kraft er stor i mange norske industrikommuner. Blant folk på gata i lille Heim kommune er kjernekraft mer spiselig enn vindkraft.

POSITIVE: Innbyggere vi møtte i Heim er positive til kjernekraft.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Hva foretrekker dere av vindkraft eller kjernekraft?

– Kjernekraft, sier Ingrid og Tone Kasper kjapt i kor. Vi møter dem på den lokale kafeen i sentrum av Kyrksæterøra.

– Vindkraft er bare tull, og det ser stygt ut. Vi må heller bevare naturen som den er.

Ingrid og Tone Kasper

Tone (til venstre) og Ingrid Kasper er tydelige på at de foretrekker kjernekraft fremfor vindkraft i Heim.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Spørsmålet er høyaktuelt, og representanter fra utbyggingskåte kraftselskaper er på hyppige besøk i den lille kommunen på Trøndelagskysten.

Midt i kampen står tyskeide Wacker Holla Metall.

Hjørnesteinsbedriften, med sine 250 ansatte, har store utbyggingsplaner og trenger mer kraft.

Les også 450 bedrifter står i strømkø: – En stor utfordring for hele det norske samfunnet

Bengt Eidem Tensio

Wacker Holla Metall

Wacker Holla Metall trenger mer kraft til en akseptabel pris. En prisvekst på ett øre kilowatten utgjør 10 millioner på bunnlinja for bedriften, som fikk et rekordresultat i 2022 på 900 millioner kroner.

Foto: Morten Waagø / NRK

Frykter kraftunderskudd

– Vi blødde i årene 2007 til 2014, før vindkrafta kom. Men vi er trøndere og klager ikke like mye som de i sør.

Direktør Torbjørn Halland ved Wacker Holla Metall sikter til strømprisene.

Gode langsiktige kraftavtaler har vært helt avgjørende for bedriften, som i år fyller 60 år.

Ifølge Statnett går det mot et kraftunderskudd i Midt-Norge, og smelteverket er storforbruker av strøm.

Holla er også den bedriften i Trøndelag med høyest klimagassutslipp. Målet er å være klimanøytral i 2030.

Torbjørn Halland, direktør ved Wacker Holla Metall

Målet for direktør Torbjørn Halland ved Wacker Holla Metall er vekst og at produksjonen blir klimanøytral.

Foto: Grete Thobroe / NRK

– Vi har kraftkontrakter som går ut om noen år. Hvis vi ikke ser at det er forutsigbare og fornuftige kraftpriser, vil jo konsernet ha problemer med å gjennomføre de store investeringene som skal til, sier Halland.

– Det hjelper ikke at det er seks øre kilowatten en dag, og fire kroner neste dag. Det må være mindre svingninger. For å få til det må vi ha mer kraft.

Les også Myr og mangel på kraft kan stoppe gigafabrikk

Forskningsleder Paul Inge Dahl, Sintef - med battericelle for Elinor Batteries.

Bernhard Kvaal, prosjektleder i Aneo og Marit Liabø Sandvik, (Ap)ordfører i Heim kommune (t.h.)

Prosjektleder i Aneo, Bernhard Kvaal og kollega Berit Lillebudal (til venstre) ser frem til videre dialog med ordfører Marit Liabø Sandvik i Heim om satsing på vindkraft.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Frierferd til ordføreren

Aktører står derfor i kø for å bygge ut kraft i Heim.

Statkraft har allerede sikret seg kontrakt om leveranse av strøm til Holla, om de får ja til å bygge ut vindkraft.

Aneo, fornybarselskapet til TrønderEnergi, har inngått avtaler med grunneiere om fjellområder aktuelle for vindturbiner.

Ordfører Marit Liabø Sandvik (Ap) merker at interessen fra utbyggerne er stor.

– Vi vedtok en energistrategi i fjor, og der ble det flertall for å se på alle former for kraft. Vi har kraftkrevende industri i kommunen vår, og nå står vindkraftutbyggerne på døra.

Kommunen har også stilt tomt til rådighet for Norsk Kjernekraft AS, tett ved grensa til Aure kommune.

Begge kommunene er positive til at kjernekraft nå utredes, og de er med i den nye kjernekraftorganisasjonen for kommuner: Norske kjernekraftkommuner.

– Vindkraft gir oss ikke nok kraft. Vi har forpliktet oss til å bidra i klimautfordringene, og vi tror kjernekraft kan bli en løsning på sikt, sier Sandvik.

GE-Hitachi Nuclear Energy

Norsk Kjernekraft AS arbeider med planer om å etablere et anlegg med flere små modulære reaktorer ved et industriområde i Heim. Illustrert her ved en modell fra GE-Hitachi Nuclear Energy.

Foto: Modell fra GE-Hitachi Nuclear Energy

Atomreaktorer fremfor vindturbiner

Flere folkemøter er under planlegging, for å høre hva innbyggerne mener.

Alle vi møtte på Kyrksæterøra denne vårdagen foretrekker atomreaktorer fremfor vindturbiner.

– Kjernekraft, det er vel renest.

Det sier Jon Arve Werkland, når vi spør hva han foretrekker av vindkraft eller kjernekraft.

– Jeg ser at kjernekraft kan være en mulighet. Vi trenger kraft til industrien, og ordføreren vår vil jo at kjernekraft skal utredes, sier Trygve Hauge.

Åsgeir Bergdal tenker lenge, og lander noe nølende på kjernekraft.

Vegar Rindal Wæge er positiv til kraftutbygging i kommunen.

– Det har vært tøft å prøve kjernekraft, men vindkraft er vel også en sikker kilde. Jeg synes det er viktig å sikre bedriftene strøm.

Det er ikke bare i Heim de er positive til kjernekraft.

51 prosent av befolkningen i Norge er positive til kjernekraft, ifølge en undersøkelse Opinion gjorde i fjor vinter.

Menn er klart mer positive til kjernekraft enn kvinner.

Blant partiene er det kun Senterpartiet og SV som har overvekt av velgere som er mot norsk kjernekraft, ifølge undersøkelsen.

Les også Trøndelag Ap sier nei til elektrifisering av sokkelen

Njord i Norskehavet

Lars Haltbrekken, Sosialistisk venstreparti

SVs Lars Haltbrekken etterlyser bedre styring på hva vi bruker krafta vår på, og tror mye kan løses gjennom energieffektivisering, solceller og utbedring av eksisterende vannkraftverk.

Foto: Tale Hauso / NRK

Vil ha sterkere styring

SVs Lars Haltbrekken ønsker ikke kjernekraft, men mener det er viktig å sikre norske industribedrifter som Wacker Holla Metall nok strøm.

– Holla produserer varer som vi trenger når utslippene av klimagasser skal kuttes, sier Haltbrekken.

Han mener dette godt kan løses uten mer vindkraft.

– Vi bør heller satse på solenergi, energieffektivisering og oppgradering av vannkraftverk.

Haltbrekken mener det er nok kraft til industrien om vi prioriterer den krafta vi har på en mye bedre måte.

– En sterkere styring på hva vi faktisk bruker krafta til kan virke allerede i morgen, blant annet ved å si nei til elektrifisering av oljefeltene utenfor Trøndelag fra land. Vi kan heller pålegge oljeselskapene å bygge ut flytende havvind. Dette vil skaffe Holla kraft mye raskere enn vindkraftverk i fjellet eller atomkraftverk, som ligger fryktelig mange år frem i tid.