Havnet i ekte oppdrag i førstegangstjenesten: – Må bruke hodet og tenke

– Jeg syns det er veldig lærerikt. Man får en virkelig opplevelse av det man hele tiden trener på, sier Ida.

Soldater fra Ørlandet har akkurat kommet heim fra Island Air Policing.

Det er et tre uker langt oppdrag hvor Norge overvåker luftrommet over Island for Nato. Dette er et såkalt skarpt oppdrag, som vil si at det kan være fare for vold med våpen eller lignende.

For en slik jobb trengs det noen som passer på sikkerheten rundt jagerfly, folk og utstyr på bakken.

Der kommer Ida og Amalie inn.

Av hensyn til sikkerhet brukes bare fornavnene.

Har vært i Forsvaret siden juli

Arbeidet går blant annet ut på å bære våpen og skarp ammunisjon.

Lik flyene som tar av fra bakken, skal også de som jobber på landjorda være i stand til å skyte – hvis det trengs.

Automatvåpnene er ikke ladd, men de to går med ammunisjon på kroppen, i tilfelle de må benytte dem.

– Det er selvfølgelig litt rart å ha skarpt på seg. Vi vet hvor farlig det er og hvor mye skade det kan gjøre. Så vi må bruke hodet og tenke, sier Amalie.

Amalie kommer fra Steinkjer i Trøndelag, Ida er fra Oslo.

De startet begge i førstegangstjenesten i slutten av juli i fjor.

Få havner i oppdrag allerede så kort tid etter å ha kommet inn i Forsvaret.

– Det er en helt utrolig situasjon og noe vi aldri ville ha opplevd ellers. Det er lærerikt, og vi får praktisert noe vi har øvd på, sier Amalie.

Stortinget har bestemt

Til sammen var omtrent 100 personer med på oppdraget.

For flere av de erfarne folkene var det også første gang på Island med F-35.

– Dette er et veldig fredfullt oppdrag. Men det er også veldig god trening for folk å være med på det. For hvis vi kan reise hit, kan vi også reise andre steder.

Det sier sjef for operasjonene på Island og leder av 331-skvadronen på Ørland, Kenneth Vika.

– Det er en del av oppdraget som Stortinget har gitt oss, at vi skal være i stand til å reise ut.

Vakthold i snøfokk

Ida og Amalie hadde ikke sett for seg at de ville havne i et oppdrag som dette, hvor de bærer våpen og er i jobb.

– Det nærmeste jeg hadde sett for meg var å skyte med skarpt på skytebanen, så dette er noe nytt, sier Ida.

Fram til nå har de to har vært gjennom opplæring i førstegangstjenesten. Mye har handlet om stridsteknikk.

– Vi har drevet med ulike utdanningsting til vanlig i tjenesten. Ikke så mye med selve vaktholdet. Men det vi har lært er små deler som vi putter sammen innad i dette oppdraget. Vi føler vi mestrer det, sier Ida.

Det har blitt mange dager med patruljering i snøfokk.

Jobben gikk ut på å sikre et område, stå på vaktpost og i tillegg gå streif rundt området.

De har også hatt et område hvor de følger med på kameraovervåking.

– Det er interessant. Man opplever veldig mye når man er inne på vaktpost, særlig ser man at været skifter veldig fort. Og det kjennes godt når er ute. Det er en opplevelse, det er det, sier Ida.

Skal identifisere spesielt russiske fly

Island Air Policing er et såkalt QRA – oppdrag Norge gjør for Nato.

Dette er fjerde gang Forsvaret er her med den nye jagerflytypen F-35.

Sist de var på Island hadde de med 140 personer for å kunne holde flyene og apparatet rundt godt nok operativt.

De har lært å operere fra Island med færre folk.

– Det er en viktig erfaring som blir gjort med et nytt kampfly som vi er på vei til å fase inn i Norge, sier Forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Island Air Policing går ut på at de norske flyene skal kunne avskjære og identifisere spesielt Russiske fly som kommer inn over Islandsk territorium eller kommer i nærheten av Islandsk luftrom.

– Det er et overvåkingsoppdrag. Det er ikke mer skarpt enn det, sier Kristoffersen.

Han mener at det er en meningsfylt oppgave fordi det er viktig for landet vårt å ha god kontroll på sikkerheten i områdene rundt Norge.

– Det kommer til å bli flere slike oppdrag framover, der vi løser oppdrag og bidrar til at alliansen forsvarer sine nærområder, sier forsvarssjefen.

Våpen en naturlig del

For Ida og Amalie har dagene på Island vært en positiv opplevelse.

De utelukker ikke at de vil komme til å fortsette med en utdanning innen Forsvaret etter førstegangstjenesten.

Men tilbake på Ørland fortsetter pliktåret.

– Er det slik at å bære våpen blir en naturlig del av hverdagen?

– På en måte, ja. Man har det med seg over alt og det blir som en vane. Men det føles ikke naturlig. Det er ikke sånn at når jeg kommer hjem, så savner jeg det. Det gjør jeg ikke, sier Ida.

Men hun viser til at det er en del av opplegget når du er i militæret.

– Vi driller så pass mye med det og tar det med oss overalt. Befalet er veldig flinke til å få det innarbeidet i oss. På en måte blir det naturlig når vi først er her.