Det vil si at Forsvaret er til stede med bevæpnede kampfly.
– Vi er i fase med F-35 hvor vi ønsker å teste forskjellige løsninger og konsepter. Noe av det vi tester denne gangen er å løse et slikt oppdrag med minimalt med utstyr og personell, sier sjef for den norske styrken, oberstløytnant Trond Haugen.
Fire F-35 jagerfly og hundre personer dro i forrige uke fra Ørland til Island.
De norske styrkene skal overvåke luftrommet i tre uker.
– Det å øve på både å forflytte ressurser, og å operere fra en fremmed base hvor en ikke er vant til å være, gjør at en får trent på ting en forventer at Luftforsvaret skal kunne, sier førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga.
Norsk F-35 med missiler under vingene.
Foto: Ole Andreas Vekve / ForsvaretBemanningen er redusert med en tredel fra sist Norge hadde NATO- patruljering over landet.
Uten eget luftforsvar
Oppdraget på Island gjøres samtidig med at to F-35 står i kontinuerlig NATO-beredskap fra Evenes i Nordland.
– Det betyr jo i praksis at det er noe færre fly og færre personell i Norge. Men vi løser likevel det fastlagte QRA- oppdraget fra Evenes. Samt den daglige øvingen og treningen fra Ørland, sier Haugen.
Island har ikke eget luftforsvar.
Nato-land deler på å patruljere over landet.
Oppdraget kalles Iceland Air Policing.
– Island er avhengig av allierte for å ha en tilstedeværelse i lufta. Air policing er som å ha grensevakt eller kystvakt. Det er viktig for å passe på territoriet og å hevde suverenitet, sier Haga.
Siste land til å patruljere før Norge, var Italia.
– Det er viktig for at Norge som bidragsyter i NATO skal vise vilje og evne til å løse slike oppdrag. I tillegg er det et oppdrag som går på rundgang mellom allierte NATO-nasjoner, hvor Norge nå gjennomfører sin del, sier Haugen.
– Vi er i fase med F-35 hvor vi ønsker å teste forskjellige løsninger og konsepter, sier skvadronsjef for 332-skvadronen ved Ørland, Trond Haugen.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrkAv de fire flyene som er på Island fra Ørland, står to hele tiden i beredskap på bakken, to er i lufta.
Haga peker på at en viktig gevinst av oppdraget for Norge sin del, handler om solidaritet.
– Vi viser allianseansvar og er en bidragsyter inn i NATO. Det er viktig for at vi selv skal få hjelp tilbake hvis vi skulle trenge det, sier Haga.
Flyene skal også samhandle med islandsk kystvakt.
– Vi er på Island for å representere Norge som alliert i NATO. Dette er viktig fordi Norge er en del av NATO, så hvis vi skal forvente å få støtte fra NATO, så er vi nødt til å bidra selv også, sier Haugen.
Norge begynner å bli mer rutinert
Første gangen Norge var til stede på Island med F-35 var i 2020.
Da hadde flyene akkurat nådd milepælen med at de avløste F-16 for det som kalles QRA-beredskap i Norge.
Det vil si Quick Reaction Alert (hurtig reaksjonsvarsel). Dette er også på oppdrag fra NATO.
F-35 står hele tiden, året rundt, i skarp beredskap fra Evenes og patruljerer norsk luftrom.
Norske F-35 på vei fra Ørland til Island. Fire fly vil stå for overvåkingen av islandsk luftrom de neste tre ukene.
Foto: Ole Andreas Vekve / ForsvaretDenne runden på Island blir den tredje for Norge med F-35.
– Luftforsvaret begynner å bli mer rutinert med F-35. Denne typen oppdrag bidrar også til at kampflymiljøet blir bedre til å løse ting med mindre ressurser, sier Haga.
Libya sist med reell situasjon
Haga viser til at å kunne forflytting av mannskap og fly til en fremmed base kan ha mye å si for Luftforsvarets evne til å gjøre dette hvis det skulle bli aktuelt i en krigssituasjon en gang.
– Sist Norge var på en fremmed base og opererte derfra for NATO i en reell krigssituasjon var i Libya. Mye av det vi gjør når vi øver, vil være det samme. Også når en planlegger operasjonen. Selv om det er en fredstidsoperasjon og det i utgangspunktet ikke er en truende situasjon, sier Haga.
Førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, Lars Peder Haga, mener det er viktig for Luftforsvaret å få øvd både på forflytning og det å operere fra en fremmed base.
Foto: Luftkrigsskolen