I denne mekk-klassen er det flere jenter enn gutter

Klassen industriteknologi ved Meldal videregående skole er unik: Fem jenter sørger for jentedominans i klassen på ni elever. Det har aldri før skjedd i en «mekk»-klasse ved skolen, som stort sett har hatt én eller to jenter og ti-femten gutter.

– Det er mye action i faget. Jeg er ikke redd for å bli skitten på fingrene, sier Siw Sandvik (19).

Pappas forslag

Elevene ved industriteknologi har teknikk- og industriell produksjon (TIP) som førsteårslinje. Siw Sandvik prøvde en helt annen retning før hun fant ut at «mekk» var riktig.

– Pappa sa han trodde TIP passet meg. Selv var jeg usikker og jeg så på det som et mannefag, sier Sandvik til NRK.

• Kjære foreldre, lær dere hva yrkesfag er

Hun søkte likevel skoleåret 2013–2014 – og kom inn.

– I løpet av den første skoleuka skjønte jeg: Det er dette jeg vil bli, sier andreårseleven.

Viser bilder av jenter som «mekker»

Totalt 88 jenter har gått «mekken» ved Meldal de siste 16 årene. Antallet gutter har vært minst det dobbelte. I enkelte klasser har det vært bare gutter.

I flere år har ledelsen ved skolen jobbet iherdig for å få jenter inn i de tradisjonelle guttefagene.

– Vi har vært på ungdomsskoler og vist bilder av jenter som jobber i verkstedet. Vi har også tatt med jentene så de kan fortelle hva de driver med, sier fagleder for TIP-, bygg- og anleggsfaget, Anne Lise Kirkholt.

• Derfor dropper de yrkesfag

– Det er fortsatt viktig å formidle at det ikke er farlig å velge mannsdominerte linjer. Verden er fortsatt slik at folk ofte stusser på hvorfor jenter velger «manneyrker», sier Janne Blokkum.

Hun er den eneste kvinnelige læreren på TIP ved Meldal videregående skole. Da hun startet i arbeidslivet som sveiser for 15 år siden, var hun én av få kvinner på arbeidsplassen.

Turte ikke gå mot strømmen

– Jeg ble sett rart på av enkelte, men også med nysgjerrighet. Selv om jeg alltid følte meg godt mottatt, opplevde jeg at enkelte syntes det var uvant å forholde seg til kvinnelige kolleger. Dét er nok et mindre problem i dag, sier Blokkum til NRK.

Men det er ikke lett å velge utradisjonelt. Det kan Trine Fossum skrive under på. Hun gikk nesten tre år på videregående skole før hun turte å søke TIP.

– Da jeg gikk i tiendeklassen var det veldig press på hva en skulle velge på videregående. Å ikke bli sett ned på hadde mye å si. Det ble fort sånn at en ville følge strømmen. Jeg valgte derfor salg- og service – og gjorde altså som «alle» andre, sier hun.

Det var under året med allmenn påbygning at Fossum for alvor innså at hun hadde valgt feil retning.

– Jeg måtte hive meg rundt og søke TIP. Nå stortrives jeg, og er endelig på rett vei. Jeg har vokst mye de siste årene, og bryr meg ikke om hva andre sier, sier Fossum.

Mange valgmuligheter i yrkeslivet

Etter årene med TIP og industriteknologi kan elevene gå videre til om lag 30 yrker. Blant dem sveising, støping, platearbeid, motormekaniker og industrimekanikk.

Industrimekanikere driver med tilvirkning av maskindeler. Trine Fossum planlegger å gå i den retningen, og kan da blant annet få jobb innen kjemisk og mekanisk industri, oljevirksomhet, skipsbygging og treforedling.

En av grunnene til at Ragnhild Aa (17) valgte TIP og industriteknologi, er nettopp de mange valgmulighetene for videre karriere.

Skoledager i verkstedet

Om fem år håper 17-åringen at hun jobber på en sveisefabrikk.

– Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg vil jobbe med, og er veldig glad for de mange alternativene jeg har, sier Aa.

I dag liker hun skolehverdagen, med mye praktisk arbeid i verkstedet på Meldal videregående skole.

– Akkurat nå jobber vi med containere og skrur på forskjellige ting. Det er mer praksis her. Vi får holde på med ting, mens mange andre elver sitter på skolebenken og lærer vanlige fag, sier Aa.

• Gi yrkesfagelevene mer yrkesfag

Siw Sandvik oppfordrer flere jenter i til å prøve utradisjonelle fag.

– Jenter bør utfordre seg selv og i alle fall prøve, sier 19-åringen.

Mer jobbing med flest jenter

Eskil Larsson (18) ble overrasket da han troppet opp første skoledag og oppdaget at fem av fire elever var jenter.

– Det er rart med tanke på at det er TIP. Det var ikke forventet! sier Larsson til NRK.

Han beskriver klassemiljøet som svært bra.

– Vi begynner å bli ganske sammensveiset likevel, men vi er kanskje litt oppdelt i gutter og jenter, særlig i friminuttene, sier Larsson.

– Jeg synes det er bra at det er flere jenter i klassen fordi det blir roligere og mer jobbing, sier Terje Gangaas (19).

Faglærer Pål Anders Fiske har lært at jenter tar utfordringene i verkstedet like lett som gutter.

– Fra dag én har vi gitt de fem jentene utfordringer som alle har taklet veldig bra. De har fått oppgaver vi stort sett ikke gir før senere på året. Denne klassen ligger foran skjema, sier Fiske.

Kunnskapsministeren: – Rollemodeller trengs

Fagene TIP, bygg- og anlegg og elektro har fortsatt mellom 80 og 90 prosent gutter. Den samme skjevfordelingen ser vi i motsatt retning i fag som design- og håndverk og helse- og oppvekst.

– Det er ønskelig å få en jevnere fordeling, og slik sett er det positivt med eksempelet fra Meldal.

Det sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Statsråden mener det er viktig å vise både gutter og jenter at det går an å velge flere alternative utdanningsveier.

– Slik sikrer vi de beste talentene. For å bidra til dette trengs rollemodeller for begge kjønn, sier Røe Isaksen til NRK.

– Hva gjøres det på øverste hold for å rekruttere jenter til fag som «mekk» og bygg?

– Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å gjennomgå yrkesdagutdanningene – og i den sammenheng vil de også ta opp kjønnstradisjonelle valg i vurderingene. Vi har også satt ned et ekspertutvalg for karriereveiledning, sier Røe Isaksen.