NRK Meny
Kronikk

Gi yrkesfagelevene mer yrkesfag

Elever velger yrkesfaglig utdanning for å prøve seg i arbeidslivet. Om politikerne legger bedre til rette for nettopp dét, kan vi få ned frafallet i den videregående skolen.

Mekaniker mekker på bil

'Det er mange elever på yrkesfag som opplever at fellesfagene er krevende fordi de ikke er godt nok tilpasset til deres yrkesfagretning, ' skriver kronikkforfatteren. Blant annet kan ungdom velge å ta yrkesutdanning som bilmekaniker, som kvinnen på bildet.

Foto: Erwin Wodicka / Colourbox

Det er ingen hemmelighet at Kunnskapsdepartementet har brukt opp til 726 millioner kroner siden 2010 for å redusere frafall i videregående skole. Fremdeles dropper 30 prosent av elevene ut, og hvis dette frafallet fortsetter, kommer vi til å mangle dyktige fagarbeidere for fremtiden. Et så høyt frafall forteller oss at vi i større grad må tilrettelegge for elevene som tar yrkesfaglig utdanning.

Målet: Å bli bilmekaniker

«Gud korr my æ elsker å vær på jobb,» skreiv kompisen min, Tobias, og sendte et Snapchat-bilde av en Volvo med åpent panser som han holdt på å mekke motoren til. For han var det ingen tvil om hvilket utdanningsprogram han skulle velge da vi søkte på videregående skole i mars i fjor. Tobias var fast bestemt på at han skulle gå yrkesfag, nærmere bestemt Teknikk og industriell produksjon, med mål om å bli bilmekaniker.

Han var skolelei i siste semester av 10. klasse og visste godt at studiespesialisering ikke var noe for han. Han gledet seg til å starte på yrkesfag og kunne nesten ikke vente med å fullføre ungdomsskolen.

Han var skolelei i siste semester av 10. klasse og visste godt at studiespesialisering ikke var noe for han.

Leon Bafondoko, netsleder AUF i Trondheim

Mer utplassering

Hver onsdag får jeg Snapchat-bilder av at Tobias er på utplassering og koser seg med å prøve ut sitt kommende yrke. Han gleder seg til den ene dagen i uka der han får drive på med det han elsker mest, nemlig å reparere biler og utforske. Hver gang han er ferdig på jobb, har han lært noe nytt om yrket. Det gir han motivasjon til å fullføre videregående skole og han ønsker at det skal bli lagt inn flere utplasseringsdager på VG1.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Snpachat om yrkesfag
Foto: Tobias Andersen

Tobias er glad i utfordringer og ønsker å lære mer om sitt fremtidige yrke gjennom å være på utplassering. Den største utfordringen han har fått, er å bytte bremseklosser og dynamo. For han er det akkurat dette yrkesfag skal være. Det skal være et utdanningsprogram der elevene kan tilegne seg kunnskap gjennom utplassering i arbeidslivet. Utplasseringsperioden må inkluderes i skolen fra dag én. Elevene bør bli møtt med forventninger i arbeidslivet, slik kan de føle på en mestringsfølelse.

Firkantet tavleundervisning

Det er mange elever på yrkesfag som opplever at fellesfagene er krevende fordi de ikke er godt nok tilpasset til deres yrkesfagretning. På skolen har min kompis sveising, fresing, og dreiing. For han er mye av dette lite interessant, fordi fagene ikke er relatert til hans yrkesfag. Det er ikke alle elever som lærer av den firkantete tavleundervisningen. Vi trenger en skole for de elevene som ikke klarer å sitte stille hver eneste dag i åtte timer for å tilegne seg kunnskap.

Elevene bør bli møtt med forventninger i arbeidslivet, slik kan de føle på en mestringsfølelse.

Leon Bafondoko, nestleder AUF i Trondheim

Dagens skole er ikke godt nok tilpasset elvene, det er elevene som må tilpasse seg skolen. Dette er en av hovedgrunnene til at mange elever ikke klarer å fullføre sitt utdanningsprogram og frafallet er størst på yrkesfag.

Gode fagarbeidere

Vi må skape en skole som gir elevene muligheten til å lykkes, og en slik skole har vi ikke i dag når tre av ti elever som starter på videregående skole innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Derfor er det på tide å fornye den norske skolen i takt med elevene, arbeidslivet og samfunnet. Kunnskapssamfunnet trenger gode fagarbeidere og dagens elever på yrkesfag kjenner ikke igjen relevansen for arbeidslivet i utdanningsløpet sitt. Det er mange grunner til at ungdom faller fra skolen, men dette er en av de viktigste.

Ny reform

Elevene trenger et læringsutbytte gjennom en mer praktisk og relevant opplæring i alle fag. Det må bli gitt nye muligheter der elevene kan veksle mellom skole og praksis gjennom hele opplæringen. Det er 57 prosent som fullfører videregående på normert tid. Det er samfunnsfaglig lønnsomt hvis andelen økes til 80 prosent, da sparer samfunnet mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig som vi kan investere i andre tiltak for en bedre skole. Frafallet på videregående skole kommer ikke til å bli redusert før skolen har fått en helt ny reform, der kunnskapsministeren har lyttet til elevene.

Det å fullføre videregående utdanning gir personlig frihet.

Leon Bafondoko, nestleder AUF i Trondheim

Fullført videregående skole er et minimumskrav av utdanning for å få til en vellykket integrering og karriere i arbeidslivet. Mange av dem som ikke har fullført videregående får en begrenset økonomi og må benytte seg av offentlige stønader og trygd. Det å fullføre videregående utdanning gir personlig frihet. Du får frihet til å bestemme over ditt arbeidsliv, karriere, økonomi og du kan bidra mer til fellesskapet. Den friheten ønsker jeg at flere ungdommer skal få. Alle elever som har droppet ut er talenter i vekst, men de har bare ikke fått vist talentet sitt fordi de ikke passet inn i dagens firkantete skole. Jeg ønsker at flere elever skal kunne si «Gud korr my æ elsker å vær på jobb.»