NRK Meny
Normal

Henrettet av nazistene

Nazistenes fylkesfører i Trøndelag plukket ut ti mennesker som skulle henrettes til skrekk og advarsel. Trøndelag Teaters første teatersjef var en av dem. Nå møtes begge på scenen.

Fylkesfører for NS, Henrik Rogstad i Norsk Ukerevy

Fylkesfører Henrik Rogstad i NS var mannen som ville ha teatersjef Henry Gleditsch skutt som sonoffer. Her fra et møte i Studentersamfundet i Trondheim.

– Gleditsch var en pest og en plage for nazistene, sier regissør, Camilla Størseth.

Hun har brukt flere år for å få dette teaterprosjektet i havn. Nå er manuset klart og hovedrollene besatt. Urpremieren blir i april på Falstadsenteret i Levanger.

Hun har blitt mer og mer fanget av historien.

Nye opplysninger

– Jeg føler at jeg kjenner ham. Når jeg hørte stemmen første gang, var det skikkelig emosjonelt, sier Størseth.

De har gått grundig til verks, funnet fram til etterkommere, fått historiene fra miljøet rundt, vært i teatermiljøene i Oslo og Trondheim, gått til arkivene, i bildene og i litteraturen.

– Vi har funnet fram til ting som ikke står i bøkene, sier Størseth.

Frittalende

Henry Gleditsch var en frittalende mann både på og utenfor scenen på Trøndelag Teater. 7. oktober 1942 ble han skutt sammen ni andre fremstående menn som sonoffer.

Henrettelsene var ment som en advarsel fra de tyske okkupasjonsmyndighetene til den norske motstandsbevegelsen etter sabotasjer fra den norske motstandsbevegelsen på Majavatn, i Glomfjord, på Thamshavnbanen og på Fosdalen gruver i Malm.

I april skal teaterstykket om Henry Gleditsch, Trøndelag Teaters grunnlegger, ha urpremiere på Falstadsenteret i Levanger. Gleditsch ble henrettet av nazistene til skrekk og advarsel.

Sterk overbevisning

– Han brant for teateret og kunsten og et fritt Norge. Han opponerte så snart han fikk muligheten for det, sier Størseth.

Eksemplene er mange. Han nektet å heise flagg når Quisling besøkte byen, fikk pålegg om det, men sendte bort flaggstengene til service. Han presset nazistenes sensur og satte opp lovlige stykker med veltilpasset regi.

– Regien kunne ingen kontrollere, sier Størseth.

Krevende roller

Oliver Eirheim skal spille Henry Gleditsch.

– Det en utfordring. Det er nervepirrende. Han var en mann hadde ordet i sin makt og mente at alle skulle få uttrykke seg i et fritt samfunn. Det gjennomsyret det han gjorde, sier Eirheim.

Henry Gleditsch, Trøndelag Teaters første teatersjef.

Teatersjef Henry Gleditsch var sterk i sin overbevisning og motstand mot okkupantene.

Foto: Fra den danske filmen, De tre, måske fire, 1939

Utfordrende blir det også for Ståle Kvarme Tørring som skal ha rollen som nazistenes fylkesfører i Trondheim, Henrik Rogstad. Mannen som plukket ut de som skulle miste livet.

– For meg så blir det viktig å finne mennesket i Rogstad, legge bort mine fordommer og finne hans overbevisning, hva de var som drev ham, sier Kvarme Tørring.

Aktuelle spørsmål

– Dette blir et teaterstykke om kunstens rolle i en slik situasjon, om hvor langt du er villig til å gå for din overbevisning og om ytringsfrihet, sier Størseth.

Urpremieren blir i april neste år, på Falstadsenteret i Levanger, stedet der de ti sonofrene ble skutt og som nå er et minnested, et museum og studiesenter.

Camilla Størseth, Ingvild Aarseth, Oliver Eirheim, Ståle Kvarme Tørring

Regissør Camilla Størseth, produsent Ingvild Aarseth, Oliver Eirheim (Henry Gleditsch), Ståle Kvarme Tørring (Henrik Rogstad).

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

Video fra Trøndelag

Midtnytt
Jens Kvernmo får fisk i forteltet sitt. Se serien på NRK1 tirsdager klokken 20.25