Anmeldelse

«F for fortreffelig»

«Leksikon om lys og mørke» ved Trøndelag Teater er tre timer med intenst scenisk nærvær. Kenneth Homstad tolkning av Henry Rinnan er verdt billetten alene.

Fra forestillingen «Leksikon om lys og mørke» på Trøndelag Teater.

M for monsteret som hviler inni hver og en av oss. Rinnan (med pistolen) hadde grufulle avhørsteknikker.

Foto: Marco Villabrille
Teater

«Leksikon om lys og mørke»

Av Simon Stranger

Trøndelag Teater

30. oktober til 16. desember, 2020

Simon Strangers roman «Leksikon om lys og mørke» starter ved en snublestein i Trondheim. En av steinene bærer Hirsch Kommisars navn. Han er tippoldefar til Strangers barn.

«Hva skjedde egentlig?» spør sønnen. «Hvorfor?».

Det leder Stranger inn i en omfattende undersøkelse av familiens historie, en fortelling om krigen og etterkrigstiden som mest av alt viser menneskets iboende selvoppholdelsesdrift.

For historien til hans jødiske familie krysser den beryktede Henry Rinnans historie på underlig vis, og det er utgangspunktet for romanen.

T for tildragelse

Teaterforestillingen er en vellykket iscenesettelse av boken. Den er kraftig kuttet og strengt fortettet, men likevel svært tro mot historien. Forestillingen er musikalsk, levende, bevegende og rik. Historien fortelles gjennom tett, samstemt spill og virkningsfull scenografi, lyssetting og musikk.

Og det som må sies å være en lysende hovedrolle: Kenneth Homstads tolkning av krigsforbryteren Henry Rinnan.

Kenneth Holmstad i forestillingen «Leksikon om lys og mørke» på Trøndelag Teater.

Henry Rinnan beveger seg fra ynkelighet til makt i løpet av kort tid. Det innebærer mange ukloke og grufulle valg. Kunne han valgt annerledes? Kenneth Homstad gjør en sterk prestasjon i rollen som Rinnan.

Foto: Marco Villabrille

Forestillingen har beholdt bokens leksikalske oppbygning. Historiene bygges bit for bit gjennom assosiasjoner knyttet til bokstavene i alfabetet. Som «B for bjørketreet du passerer i luftegården på vei til straffarbeid». Ut fra disse assosiasjonene bygges scenene, og en slik måte å fortelle en historie på, trekker tilskueren inn i den gjennom bruken av forbindelser. E for eple, L for løv, A for akebakke.

D for driv

Hoveddelen av scenografien er en konstruksjon med to etasjer. Den kan klatres på, og etter hvert avdekkes Rinnan-bandens torturkammer.

På scenen står også et flygel, ellers er det store flater og rom for bevegelser. Bakveggene er lyssatt som rene, klare fargeflater. Musikken varierer fra bulgarske folketoner via Alice Babs til Richard Wagner. Den setter tempo for forestillingen og driver den videre der det er nødvendig.

Fra forestillingen «Leksikon om lys og mørke» på Trøndelag Teater.

Noen har bruk for Henry Rinnan. Her verves han til å jobbe som agent for tyskerne. På bakveggen projiseres bilder av Rinnan selv. Fra venstre: Duc Mai-The, Ida Göransson, Kenneth Homstad og Hildegunn Eggen.

Foto: Marco Villabrille

Hirsch Kommisar (Duc Mai-The) er gjennomgangsfiguren i forestillingen, men det er Henry Rinnan den likevel dreier seg rundt. Det har noe med forestillingens premiss å gjøre: At Hirsch Kommisar blir satt til straffarbeid på Falstad og senere henrettet, er historiens utspring og kjent fra starten av. To andre handlingsløp utgjør den egentlige tematikken: Hva fikk Henry Rinnan til å ta de grufulle valgene han gjorde? Og hvorfor flyttet Kommisars sønn inn med sin familie i Rinnan-bandens hovedkvarter bare noen år etter krigens slutt?

F for forståelse

Forestillingen viser hvordan Henry Rinnan kunne valgt annerledes enn han gjorde mange ganger i løpet av krigsårene. Den viser også hvordan han forsvarer valgene han tok.

Kenneth Homstad spiller frem en karakter som blir ynkelig og frastøtende, men med et utgangspunkt i livet som gjør at en får vondt av ham.

Homstad spiller ham på en måte som gjør at det knallharde oppsynet, forsterket av effektfull sminke, har dyp bak seg det går an å ane, kanskje også forstå. Homstads gestaltning er musikalsk, koreografisk smart og svært godt gjennomført.

Fra forestillingen «Leksikon om lys og mørke» på Trøndelag Teater.

Scenografien er effektiv og talende. Her lever Kommisar-familien sitt liv i øverste etasje. Under henretter Rinnan-banden uønskede mennesker – Rinnan (nederst til høyre) har bedøvet en tidligere kjæreste og er i ferd med å henrette henne. Siden blir hun partert.

Foto: Marco Villabrille

U for utenfor

Kan hende skygger Rinnan for Kommisar-siden ved historien. Men jeg tror det er en riktig prioritering.

Forestillingen er stilisert, det vises i kostymer, scenografi, koreografi og spill – det gjør at den peker ut over etterkrigsdramaets setting. Stiliseringen gjør den mer sann. Gjennom dette grepet løftes den ut av et biografisk utgangspunkt og over i noe større:

Vi kan kjenne igjen lyset og mørket forestillingen legger frem. Begge deler finnes i alle – hos den som overlever og den som angir. Den som reddes og den som flykter.

Fordelingen av lys og mørke og hvor man velger å rette blikket, er avgjørende for hvem man blir. Slik er det fortsatt. Man kan velge det som rammer andre: angiveri, terror, løgn og forbrytelser. Men man kan også la være. Rinnan kjempet mot opplevelsen av å være utenfor. Det er han ikke alene om, verken da eller nå.

Dermed blir en av teaterforestillingens oppgaver å si noe om lyset og mørket i alle.
Det klarer den. Selv om intensiteten glipper noe i andre halvdel, er «Leksikon om lys og mørke» en nyanserik historie. Den er vel verdt å få med seg.

Anbefalt videre lesing: