– Skal vi se ...
Rita Rødset har satt seg godt til rette på en stein ved bredda av elva Gisna. Hun heller sand i ei renne som ligger i vannet, og håpet er at elva skal vaske fram edelt metall.
– Du skal se at jeg faktisk finner gull mens vi sitter her og prater, ler hun til NRKs reporter.
GULLFEBER: Rita Rødset fra Stranda innrømmer lett at hun har gullfeber.
Foto: Jøte Toftaker / NRKGisna ligger på grensa mellom Oppdal og Rennebu i Trøndelag. Elva har rykte på seg for å være «Norges beste gullelv».
Ikke så rart, siden de to største gullklumpene som er funnet i norske elver, blei vaska fram nettopp her. Det skjedde på rappen i 2017.
Først fant en heldiggris en klump på 19,56 gram i elva, men den norgesrekorden fikk bare stå i en drøy måned før den ble knust av en klump på 34,9 gram.
Den gjengse gullgraver – og geolog, for den saks skyld – vil vite at disse funnene er svære. Alt som er over ett gram, såkalte nuggets, regnes nemlig som ganske stort.
Derfor har ikke akkurat gullfeberen i Gisna blitt mindre de siste åra.
Fullbooka på et kvarter
Grunneier på Rennebu-sia åpner elva to ganger i året for at hvem som helst skal kunne komme og grave. Da er det fritt vilt i fire dager.
Og lista, den er som regel fullbooka på et kvarter.
– Ja, jeg har nå nettopp fått bestillinger for neste år, ler grunneier Ivar Langklopp.
Graverne betaler 1000 kroner dagen for å kunne leite til krampa tar dem, og dealen er at de får beholde det de finner.
– Jeg tror ikke det er noen som har blitt rik enda, men det er vel det som er drømmen, sier Langklopp.
IVRIGE: Det er stor pågang av dem som har lyst til å komme til Gisna og grave etter gull.
Foto: Jøte Toftaker / NRKGylden terapi
En som stadig vender tilbake til elva i håp om å finne en skikkelig nugget, er Rita Rødset.
Hun kommer fra Stranda, og turene til Gisna har vært årlige høydepunkter i mange år.
Det sier nesten seg sjøl at Rødset er blant dem som allerede har kapra seg en plass til neste gang det er mulig å komme og grave.
– Nå man først har vært her, så må man beholde plassen ved å booke med én gang, humrer hun.
Rødset er den første til å innrømme at det er lett å la seg rive med når man først har begynt å grave.
– Det er jo litt som å komme til et eventyr! Dessuten er det terapi å komme ut i naturen og grave og sile i stein og sand.
Hun har allerede holdt på i 12 timer denne dagen, men har ikke tenkt til å gi seg når skumringa melder sin ankomst.
– Da blir det fram med hodelykta og fortsette utover natta, ler Rødset.
Rekord for svensken
Sammen med Rødset, er det om lag 30 andre stykker som har fått lov til å boltre seg i elva i dag. De kommer fra hele landet, og noen enda lenger unna enn det.
For svenske Carl-David «Kalle» Granbäck har turen fra Gøteborg virkelig lønna seg.
Han har nemlig funnet en klump på 0,8 gram – dagens største.
GULLHJERTE: Svenske Carl-David «Kalle» Granbäck er spesielt fornøyd med formen på gullklumpen.
Foto: Jøte Toftaker / NRKDen kvalifiserer nesten til å være en nugget. I det minste er den en svær picker. Det er en klump som er for liten til å være en nugget, men for stor til å bare være et gullkorn.
Som navnet viser til; er den stor nok til at du kan plukke den opp med fingrene uten hjelp av redskap, så er den en picker.
– Kul, er ordet svensken velger å beskrive funnet med.
– Dette er ny rekord for meg, så får vi se hva som venter i morgen.
Dette er fjerde gangen Granbäck graver etter gull i Gisna. Han er letta over at koronapasset tillot reisen i år.
– Det er jo ganske unikt å være her. Det finnes ikke noe annet sted som dette i hele Norden, såvidt jeg vet.
IMPONERT: Grunneier Ivar Longklopp er imponert over funnet til Carl-David «Kalle» Granbäck.
Foto: Jøte Toftaker / NRKDrømmen lever
Svensken er heller ikke den eneste som har funnet gull i dag. Rita Rødset får rett i at gullet dukker opp i renna mens hun sitter og prater med NRK.
– Der ser du gullet, sier hun og peker mot noen små, funklende prikker.
I bunnen av renna ligger det en del gullkorn, og ikke minst en picker. Den plukker Rødset fornøyd opp.
Nå har hun fått mer gull på tann.
– Det er jo veldig spennende. Kanskje jeg finner en som er enda større enn de største hittil. Man vet aldri!