Møt Issi saaneq, en helt spesiell dinosaur fra Grønland

Den moderne historien til «Issi saaneq» starta for over 25 år siden. På starten av 1990-tallet lette en gruppe amerikanske paleontologer etter fossiler på østkysten av Grønland.

På halvøya «Jameson Land» ligger fjellet «Macknight Bjerg». I 1991 og 1995 fant dinosaurforskerne to fossile hodeskaller på nordsiden av fjellet.

Kraniene var fra samme art. Det ble antatt at de var fra den velkjente arten Plateosaurus, som det er funnet flere eksemplarer av i Europa.

Nye undersøkelser

Nå er de to hodeskallene blitt grundig undersøkt av et team med internasjonale forskere. Det viser seg at kraniene likevel ikke er fra Plateosaurus.

Fossilene er fra en ny og hittil ukjent art.

– Formen på beina i hodet er unike og skiller seg fra andre dinosaurer, sier paleontolog Victor Beccari til NRK.

Han er førsteforfatter av studien, som nå er publisert i tidsskriftet Diversity.

Røntgenbilder av de sammenklemte kraniene er tatt med en CT-skanner. Slik har de rekonstruert beinstrukturen i skallen og fått fram et tredimensjonalt bilde av hvordan hodet så ut.

– De detaljerte bildene har gjort det mulig for meg å studere Issi saaneq, selv om pandemien har holdt meg hjemme, sier Beccari.

Forskeren er også en ivrig illustratør, og ut fra røntgenbildene har han laget tegninger av hvordan Issi saaneq kan ha sett ut.

Krypdyr i polarlandskap

De arktiske fjellene på Grønland er skuret rene av is og breer, og den geologiske historien kan flere steder leses som en åpen bok.

På Jameson Land er sedimentene avleiret lagvis i fjellet gjennom en periode på nesten 250 millioner år. Dette er gode jaktmarker for de som leter etter fossiler.

Men hvordan kan et goldt og kaldt polarlandskap være så rikt på levninger av liv?

Svaret er at øya ikke alltid har ligget så langt nord. For over 200 millioner år siden lå Grønland omtrent like langt sør som Italia i dag.

– Vi tror Issi saaneq levde i et landskap med innsjøer og elver, der det vokste nåletrær og busker, sier Victor Beccari.

Tennene til dinosauren avslører at det var hard plantekost den levde av. Trolig bestod dietten av kongler, blader og planteskudd. Men dinosauren hadde også noen lengre og spissere tenner.

Beccari sier at disse er en rest fra forfedrene til Issi saaneq, som viser evolusjonen fra kjøttetende arter til planteetere.

På størrelse med en personbil

Ingen av de to hodeskallene som er undersøkt er fra et fullvoksent individ. Den minste av de to var et ungdyr, mens den andre var litt eldre og nesten voksen.

– Vi antar at den største av de to var mellom 3,5 og 4 meter lang. Det er mulig at voksne individer kunne bli opp mot fem meter, sier Beccari.

Det er bare halvparten av størrelsen til Plateosaurus, som ble nesten ti meter lang.

Paleontolog Lene Liebe Delsett har selv undersøkt marine fossiler fra Grønland, og hun synes Issi saaneq er en spennende oppdagelse. Dinosauren levde i den geologiske perioden trias, som er fra 252 til 201 millioner år siden.

– Det var i denne perioden at dinosaurene oppsto, og Issi saaneq er en ny brikke i historien om hvordan dinosaurene utviklet seg, sier hun.

Forløper for giganter

Victor Beccari sier at Issi saaneq trolig gikk på bakbeina, men at dinosauren er en del av en evolusjon, der planteeterne fikk større kropper og etter hver begynte å gå på fire bein.

– Denne dinosauren er blant forgjengerne til de enorme langhalsede dinosaurene som vi kjenner fra populærkulturen og filmer som «Jurassic Park», sier Lene Liebe Delsett.

Hun forteller at de langhalsede sauropodene som oppsto senere, i juraperioden, er de største dyrene som noen gang har vandret på landjorda.

Forskerne vet ennå ikke sikkert om Issi saaneq var et flokkdyr eller levde alene. Men det faktum at det er funnet fossiler av flere individer på samme sted, kan tyde på at arten var sosial.

Victor Beccari forteller også at det er funnet en lignende dinosaurtype i Argentina, som de vet levde i flokk.

Knoklene skal tilbake

Victor Beccari ser fram til å forske mer på Issi saaneq i løpet av året som kommer. Det er funnet mange fossile bein i området der de to kraniene ble funnet.

– Vi tror vi har funnet et komplett skjelett som kan tilhøre arten, men vi er ikke sikre før vi har undersøkt det nærmere, sier han.

Både Issi saaneq og mange andre fossiler fra Grønland blir oppbevart på det naturhistoriske museet i København. Men på sikt skal flere fossiler trolig tilbakeføres til Grønland.

– Ifølge regelverket skal fossiler funnet etter 1990 tilbake til stedet de kommer fra. Issi saaneq er en del av naturhistorien til Grønland, sier Lene Liebe Delsett.