Disse studentene er så attraktive at de får gratis bolig i et år

– Det er blitt litt sånn at bedriftene kjemper om oss, sier Tonje Tangen (23).

Kort tid etter at hun startet på masterstudiet energi og miljø ved NTNU for tre år siden, merket hun at det trolig ikke ville bli spesielt vanskelig å få jobb som ferdig utdannet sivilingeniør.

Jo da, hun må selvsagt legge ned mye jobb i studiet, men køen av bedrifter var ikke til å ta feil av.

Nå står hun i et rolig boligstrøk på Singsaker i Trondheim, utenfor en hvit villa. Om et par måneder blir den hennes nye hjem.

Tangen skal bo der i ett år med fire andre sivilingeniørstudenter; Rikke Heimdal (23), Simen Bergset (24), Marcus Moe Jacobsen (23) og Bjørn Bergset (22).

Ingen av de fem skal betale en eneste krone i leie. Den regningen er det en bedrift som tar.

Alle selskaper fremsto like

Selv om studentene lenge har merket at de er attraktive, har de slitt med en ting:

– Jeg klarte ikke å skille de ulike bedriftene fra hverandre, sier Marcus Moe Jacobsen, som går sitt andre år på kybernetikk og robotikk.

– De kom på skolen, presenterte seg på en veldig lik måte, og tok oss med ut på middag, fortsetter han.

Men nå har noe begynt å skje. Stadig flere selskaper går den ekstra mila i forsøket på at nettopp de skal være fremst i de unge, kloke sivilingeniør-hodene når jobber skal søkes.

Håper på å bli fremsnakket

– Kampen om talentene er beinhard. Det er rift om dem, sier Annette Strøno, HR-sjef for rekruttering i entreprenør- og industrikonsernet AF-gruppen.

Hun har erkjent at det Moe Jacobsen snakker om, er helt riktig:

– Studentene så ikke forskjell på de ulike ingeniørbedriftene der ute. Det å trekke studentene til seg – å gjøre dem kjent med selskapet – krever nå mye mer enn å stå på stand og fortelle hvor fint arbeidsmiljøet er.

De har satt i gang en konkurranse, som kalles kampen om AF-kollektivet. Gullmedaljen er erstattet med mentor, praksisplass og bolig.

Studenter landet over konkurrerte i et dataspill. I de innledende rundene deltok flere hundre studenter. OsloMet, Høgskolen på Vestlandet og NTNU gikk videre til finalen.

NTNU vant. Et knippe studenter ble kalt inn til intervjuer og tester. Fem sto seirende igjen.

– Selv om bare fem vinner, vil forhåpentligvis mange fremsnakke oss, sier Strøno.

Hun legger ikke skjul på at opplegget koster mye tid og penger. Men det er likevel verdt det, sier HR-sjefen:

– Dette er en langsiktig investering. Vi investerer i talenter som forhåpentligvis skal jobbe i AF lenge.

Ifølge henne begynner stadig flere bedrifter å tenke utenfor boksen hva gjelder rekruttering. De kan derfor ikke ligge på latsiden, selv om de har funnet konseptet sitt.

– Selskapene blir mer og mer kreative, sier Strøno.

Sier gratis bolig bare er en bonus

Selv om AF-gruppen er veldig interessert i å kapre studentene, har de ingen forpliktelser til å ansette dem. Og studentene har ingen plikt til å takke ja til et eventuelt jobbtilbud.

– Men litt press er det jo, siden de investerer så mye i oss. Så jeg føler jo jeg må gi noe tilbake, sier Simen Bergset (24), tredjeårsstudent på kommunikasjonsteknologi og digital sikkerhet.

Han og Bjørn Bergset (22) er de eneste som kjenner hverandre fra før. De er brødre.

– Jeg gleder meg veldig til å flytte inn sammen med dem, sier storebroren.

Men det er ikke gratis bolig de fem NTNU-studentene er mest opptatt av å snakke om. De trekker frem mentorordningen og mulighet til praktisk erfaring som det viktigste. Sivilingeniører har ikke praksis som en del av utdanningen.

– Det høres kanskje ut som tull, men da jeg meldte meg på konkurransen, var det karrieren jeg tenkte på først. Det med gratis leie kom mer som en bonus, sier Rikke Heimdal, som går fjerdeåret på bygg- og miljøteknikk.

– Jeg ser mer på dette som en mulighet til å få en mer spennende hverdag. Jeg ser frem til å dra ut på prosjektarbeid. Men selvsagt får jeg jo en mye mer romslig studentøkonomi også, sier Moe Jacobsen.

Følelsen av å bli satset på

– De største bedriftene ønsker alle det samme: De topp én beste arbeidstakerne. Dette er en matematikk som ikke går opp, sier Gisle Hellsten.

Han er leder ved karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Mye av hans jobb går på å koble studenter og arbeidsgivere sammen.

Akkurat nå er det spesielt unge hoder innenfor en del realfag og helse som er svært ettertraktet, sier han. Men dette kan endre seg fort.

De siste årene har han lagt merke til en dreining i rekrutteringen:

– Flere prøver å kaste ut veldig interessante agn tidlig i studieløpet for å binde talentene til seg, sier Hellsten.

Slik viser de at de finnes – og at de ser studentene.

– Tidligere var det større fokus på lønn og inntekt som det viktigste kriteriet. Unge menneskers verdier endrer seg, og arbeidsgiverne må tilpasse seg. Studenter er opptatt av retning, muligheter og følelsen av å bli sett og satset på, mener Hellsten.

Han er sikker på at kreativ rekruttering blir viktigere og viktigere fremover.

Men det koster gjerne mye penger.

– En utfordring her, er at små selskaper ikke har samme ressurser til dette som de store, sier Hellsten.