Fant store helsemessige fordeler med å tilbringe tid ute i naturlig lys

Dagslyset sørget for bedre søvn, humør og mindre bruk av antidepressiver.

Sonja Hammer myser mot solen.

GJØR MENTALT GODT: Sonja Hammer nyter en høstdag ute i solen i Trøndelag: – Det gjør noe med psyken. Jeg merker at humøret blir bedre, sier hun.

Foto: Eivind Aabakken/NRK

Omtrent én av to nordmenn vil slite med en psykisk lidelse i løpet av livet. Blant disse er angst og depresjon de mest vanlige.

Det er ingen enkel sak å bli kvitt vonde følelser, men ifølge vitenskapen kan små, enkle grep kanskje gjøre dagene litt lettere.

I en stor undersøkelse har forskere sett på de helsemessige fordelene ved å bruke tid ute i naturlig lys. Og resultatene er gode.

For hver ekstra time brukt ute i dagslys, minket risikoen for å utvikle alvorlig depresjon, folk hadde bedre humør og brukte mindre antidepressiver.

Lykkelig av å være ute

I den nye observasjonsstudien undersøkte forskerne hvilken effekt det å være ute i dagslys hadde på 400.000 briter. Informasjonen fikk de via den britiske Biobanken. Dette er en database med ulike helseopplysninger.

Deltagerne i studien ble stilt en rekke spørsmål knyttet til temaet. Disse handlet blant annet om tid brukt ute, humør og medisinbruk.

I gjennomsnitt oppga britene som deltok at de brukte omtrent 2,5 time ute hver dag. Morgenfuglene brukte litt mer, mens natteravnene holdt seg mer innendørs.

Resultatene viste at det å være ute, når som helst mellom daggry og skumring, var forbundet med større lykke.

Ifølge hovedforsker på prosjektet, psykolog og søvnforsker Sean Cain, er det å få mye lys på dagtid like viktig som å ha det mørkt om natten.

Folk ute og går i sola.

NATURLIG LYS: Flere studier knytter det å være eksponert for dagslys sammen med bedre søvn og generell velvære.

Foto: Eivind Aabakken/NRK

– Det gjør noe med psyken

Sonja Hammer fra Steinkjer er en av dem som kjenner seg igjen i studien. Hun sliter med kroniske sykdommer, og sier det er helt avgjørende å komme seg ut i løpet av dagen.

– Det betyr fryktelig mye. Det gjør både noe med psyken og egen velvære generelt. Jeg merker at humøret blir bedre, sier hun til NRK.

En av dem som kan skrive under på dette, som også har den faglige tyngden, er psykolog Johanne Refseth. Hun er kanskje best kjent som «Psykolog med sovepose».

Hvert år prøver hun å sove minst 50 netter ute i friluft.

– Jeg koser meg veldig ute og da har jeg det mentalt veldig bra. Det er som en mental hurtiglader, sier hun.

Refseth synes studien er spennende, og mener vi som samfunn kan lære noe av slike funn.

– Jo mer av denne type forskningsresultater man får, jo viktigere er det kanskje at vi som samfunn tar innover oss natur og uteliv ikke bare er noe som er hyggelig og gøy, men faktisk bra for helsen vår.

Psykolog Johanne Refseth anbefaler å forestille seg et mentalt sted med positive minner for å roe seg selv ned.

PSYKOLOG MED SOVEPOSE: Johanne Refseth synes den nye studien er spennende. Selv sammenligner hun det å sove ute i naturen med en mental hurtiglader.

Foto: Johanne Retseth

Ingen fasit

Dataene som er brukt i den nye studien, er hentet inn over flere år.

Ut fra analysene kunne forskerne se at de som rapporterte om bedre søvnvaner og humør på grunn av utetid, også svarte det samme fire år senere, da de ble spurt på nytt.

Forskerne kunne også justere analysene ut fra sesongmessige forskjeller, yrkesstatus, sosiale aktiviteter, samt andre faktorer som kan ha utslag på den psykiske helsen vår.

Ifølge Sean Cain, er de solfylte resultatene ingen stor overraskelse, men psykologen og søvnforskeren synes det er oppmuntrende å se at en såpass omfattende studie viser effekten av å tilbringe tid ute.

Han ønsker likevel å understreke at dette er en observasjonsstudie, noe som gjør at man er avhengige av at folk er ærlige når de svarer på spørsmål.

Dette er heller ingen fasit for folk som sliter med mentale problemer.

– For noen kan dette være veldig positivt. Det kan være en øyeåpner og grunnlag for en god vane, som hjelper dem tilbake i livet. For andre har det ingen effekt fordi problemet ligger et annet sted, sier psykolog Johanne Refseth.