Denne tomaten er annerledes enn andre – mener den kan løse globalt helseproblem

Omtrent én milliard mennesker i verden sliter med å få i seg nok vitamin D.

Mangel kan føre til slapphet og sykdom. Noen opplever ømme og vonde muskler, og i verste fall kan man utvikle benskjørhet.

Den viktigste kilden til vitamin D er sollys, noe vi nordboere ikke har altfor mye av. Men man kan også få den tiltrengte næringen via fet fisk og margarin.

Nå kan britiske forskere ha funnet en annen løsning, som til og med er plantebasert.

De har nemlig klart å genredigere tomater til å inneholde en stor dose av det viktige vitaminet.

– 40 prosent av folk som bor i Europa har vitamin D-mangel. Vi tar ikke bare opp et stort helseproblem, men hjelper også produsentene. For tomatplanter som i dag går i søpla, kan med denne metoden heller brukes til å lage kosttilskudd.

Det sier professor Cathie Martin i en pressemelding. Den nye studien er publisert i tidsskriftet Nature Plants.

Plantebasert og bærekraftig?

Det er ved hjelp av CRISPR-teknologi at forskerne har kunnet gjøre endringer i tomatenes genetiske koder.

På denne måten har grønnsaken blitt i stand til å samle opp provitamin D3. Dette omdannes til vitamin D idet planten utsettes for UVB-lys.

Disse «nye» tomatene kan inneholde like mye vitamin D som man finner i to egg, eller i en spiseskje med tunfisk.

Ifølge forskerne kunne man ikke se forskjeller på de vanlige og de genredigerte plantene. Studien viser også at mengden av vitaminet kan økes dersom man bruker mer UVB-lys.

– Nå har vi vist at genredigering betyr at tomater kan utvikles til å bli en plantebasert og bærekraftig kilde til vitamin D3, sier Martin.

Nobelprisen i kjemi

I 2020 fikk Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna nobelprisen i kjemi for utvikling av genredigerings-verktøyet CRISPR.

Teknologien har allerede fått stor betydning innen forskning og utvikling. Og mange mener den blant annet kommer til å endre måten vi produserer mat på i fremtiden.

Stine Hufthammer Indrelid er cellebiolog. Hun jobber for Bioteknologirådet i Norge. Hun sier den nye studien er en del av en trend.

– I løpet av de siste årene har vi sett flere eksempler på at genredigering brukes til å lage matplanter med påståtte helsefordeler. Dette kan være såkalt funksjonell mat med økt innhold av stoffer som hevdes å ha ulike effekter på helsen, eller med redusert innhold av helseskadelige stoffer, skriver hun i en e-post til NRK.

Per i dag finnes det ingen genredigerte matvarer i norske butikker. Men cellebiologen tror noe er i ferd med å skje.

– Med tanke på den store utviklingen som foregår på dette feltet, er det kanskje ikke lenge til også Norge må vurdere søknader om å godkjenne genredigerte matplanter. Da først får vi svaret på om slike tomater med vitamin D blir ansett for å være samfunnsnyttige og bærekraftige.

I tillegg er den etiske diskusjonen rundt genredigert mat viktig, forklarer Indrelid.

– På markedet om kort tid

Også her til lands er CRISPR tatt i bruk. En av dem som jobber med dette, er Tage Thorstensen. Han er forsker ved NIBIO.

Her har man brukt CRISPR til å lage mutasjoner i gener man tror gjør isbergsalat og markjordbær sårbare for soppsykdom.

Thorstensen synes den nye forskningen på tomater er spennende.

– Jeg synes dette er godt stykke arbeid. Det viser at man kan bruke teknologien til å lage en liten mutasjon i et enzym slik at plantene akkumulerer provitamin D i stedet for å omdanne det til kolesterol.

Dette klarte de uten å putte inn fremmed DNA. Dermed er dette mutasjoner som kunne oppstått naturlig, forklarer den norske forskeren.

Tage Thorstensen tror mye kommer til å skje innenfor dette området i løpet av tiden framover.

I Storbritannia er sjansen stor for at man vil gjøre en lovendring som vil tillate planter uten fremmed DNA. EU vurderer også en oppmykning av regelverket for bruk av CRISPR-planter.

– Jeg er optimist og håper vi vil få slike planter på markedet i EU, og forhåpentligvis i Norge også, om kort tid. Noe annet vil være på tross av anbefalingene fra så å si et samstemt, internasjonalt forskningsmiljø.