Ny undersøkelse: Nordmenn er positive til genredigert mat

Både genredigering og genmodifisering (GMO) er i dag underlagt et strengt lovverk i EU. Per i dag er det ingen norske butikker som selger genmodifisert mat.

Temaet har lenge vært svært omdiskutert.

Generelt er det en utbredt oppfatning at europeere er negative til GMO. Dette viser tidligere resultat fra spørreundersøkelser gjort i Europa, men da med genmodifisering som utgangspunkt.

Ifølge den ferske undersøkelsen, som har fokusert på genredigering, kan det virke som nordmenn er mer åpne for teknologien, som er mer nøyaktig og mye rimeligere i bruk.

– Vi har over tid sett en holdningsendring blant befolkninga og det er svært interessant, sier leder i Bioteknologirådet, Ole Frithjof Norheim.

Bytter ut kjemien med biologi

Et av eksemplene som ble gitt i den nye undersøkelsen, som er laget av GENEInnovate, var problemet med soppangrep på norske poteter.

Dette er en av de største utfordringene i norsk landbruk.

Enkelte gener hos poteten gjør at tørråtesopp, bakterier og virus kan trenge seg inn og infisere den.

Bønder bruker mye tid og penger på å sprøyte potetene med kjemikalier, som er en utfordring for både helsa og miljøet.

Ved hjelp av genredigering kan man gjøre den norske poteten resistent mot tørråte.

– I stedet for å bruke kjemien, altså sprøytemidlene, så kan man heller bruke biologien, sier Sigrid Bratlie, som er forfatter av rapporten og prosjektmedlem i GENEInnovate.

Her svarte hele 70 prosent av de rundt 2000 som deltok i undersøkelsen, at genredigering som et verktøy for å redusere sprøytemidler og avlingstap, er positivt.

Produsentene trenger svar

Formålet med den nye rapporten var å undersøke holdningen til teknologien i den norske befolkninga. Den er et samarbeid mellom Norsvin, Geno, AquaGen, Graminor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Bioteknologirådet.

Undersøkelsen viser at mange forbrukere er bekymret for risiko, men at de har ganske høy tillit til at genredigerte produkter, som er utviklet av norske produsenter og godkjent av norske myndigheter, er trygge for helsa og miljøet.

– Ingen av produsentene er interesserte i å lage produkter dersom befolkninga ikke ønsker å kjøpe dem, eller som ikke er trygge for helse og miljø, sier Bratlie.

I tillegg mener over halvparten av de spurte at genredigering er en god metode for å bedre dyre- og fiskehelsa, ved at kyr og griser blir resistente mot sykdommer.

Slik foregår genredigering

Det finnes i dag potetsorter som ikke blir angrepet av sopp. Kort forklart kan man kopiere den genetiske koden fra en resistent potetsort over i en annen. Da kan man bli kvitt problemet, forklarer Bratlie.

Ved hjelp av denne metoden har forskere også lyktes med å lage tomatplanter som gir større avlinger. Her har de redigert egenskapene i planten. Resultatet ble endringer i fruktstørrelse, form og struktur på planten.

CRISPR er den nyeste metoden forskerne bruker til å endre på DNA i planter og dyr.

Ved å bruke et enzym kan man klippe i arvestoffet (DNA-trådene) til produktet. På denne måten kan forskerne fjerne, legge til eller bytte ut DNA akkurat der man ønsker, for å oppnå bedre resultater.

– En viktig debatt

Et av de overordnende målene ved å eventuelt ta i bruk teknologien, er å sørge for en mer bærekraftig matproduksjon på verdensbasis.

I beste fall kan det føre til mindre matsvinn, bedre dyrehelse og mindre kjemikaliebruk.

Men argumentene mot å la teknologien slippe til, er også mange.

Noe er knyttet til det etiske, mens mange er bekymra for konsekvensene dette kan få for miljøet og økosystemene våre, forklarer Ole Frithjof Norheim.

– Det er fremdeles mange som er skeptiske, og det skal man ta på alvor. Denne teknologien kan brukes til både gode og dårlige formål. Det er uansett veldig viktig å stimulere til en slik debatt og på denne måten øke kunnskapen i befolkninga, sier han.