Forsker: Slike fiskesperrer utrydder sjøørreten

I over 40 år har demningen i Laksåvassdraget på Hitra stoppet all sjøørret og laks fra å gå opp og gyte. Nå ber NVE oppdretterne rive både denne og andre fiskesperrer.

Fiskesperre i Laksåvassdraget, Hitra.

DEMNING: Oppdretterne vil beholde fiskesperra i Laksåvassdraget på Hitra i ti nye år. NVE vil ha den fjerna innen 2024.

Foto: Morten Andersen / NRK

I Laksåvassdraget på Hitra har verken laks eller sjøørret fått gyte siden 1979. En stor demning har i alle år sperret dem ute av vassdraget.

Hit vil ikke oppdretterne ha villfisken, fordi den kan spre smitte til fiskeegg og småfisk som etter hvert skal ut i de store oppdrettsanleggene.

Men nå har NVE sagt at de må fjerne demningen innen 2024. Oppdretterne vil ha mer tid, og ber om å beholde fiskesperra i ti nye år.

NVE sier nei.

– Lakse- og sjøørretstammene i Norge er under et betydelig press. Én av grunnene er at flere vassdrag er stengt for gyting. Nå vil vi ha åpna disse vassdragene, sier spesialrådgiver Rune Flatby i NVE.

Laksåvassdraget

HINDRER ALL OPPGANG: Demningen ved Laksåvatnet har siden 1979 hindra all oppgang av laks og sjøørret til vassdraget

Foto: Morten Andersen / NRK

Flere tusen fiskesperrer

Demningen på Hitra er bare en av 33 slike fiskesperrer i Norge som NVE har oversikt over.

Det finnes mange flere stengsler og demninger, satt opp ulovlig for flere tiår siden. Disse ble delvis satt opp for å ha kontroll på vannet i eksempelvis sagbruk, kvern eller møllevirksomhet.

Studier gjennomført av NINA (Norsk institutt for naturforskning) viser at det kan være så mange som 18.000 utrangerte demninger og stengsler i Norge, som fortsatt ikke er registrert eller kjent av myndighetene.

Morten Andre Bergan ved NINA har forska på dette i mange år. Han antar det er flere hundre slike sperrer bare i Trøndelag.

Morten Andre Bergan

BEKYMRA: Morten Andre Bergan ved NINA sier fiskesperrene har utrydda flere lokale sjøørretstammer.

Foto: Tone Iversen / NRK

– Fiskesperrer har allerede utrydda sjøørret i lokale vassdrag i Trøndelag. Også laksebestander er rammet. Sammenlignet med Hitra, er det liten grunn til å tro at situasjonen er særlig bedre andre steder langs kysten vår.

Han forteller videre at sjøørreten også sliter med store mengder lakselus i fjordene, forurensing fra landbruket og ulovlig garnfiske. Bergan er ikke overrasket over at sjøørretstammen har gått kraftig tilbake i Norge.

Ikke lønnsomt

Tilbakegangen er også årsaken til at man flere steder i landet har freda denne fiskearten. I Trøndelag er den freda både i fjorden og elevene. På Vestlandet er det også flere steder innført fredningstiltak for å bevare bestanden.

Det er kostbart å lage anlegg i vassdrag som ikke er stengt for villfisk fra sjøen. På Hitra vil det ifølge sjefen ved Måsøval Settefisk koste dem 250 millioner kroner.

– En investering på så mange millioner uten av at vi kan produsere noe mer fisk, vil føre til en økning i produksjonskostnadene våre på over 80 prosent. Det er et dårlig regnestykke, sier Lars Jørgen Ulvan, daglig leder ved Måsøval Settefisk.

Fiskesperra kan rives, men først om ti år. Om de må gjøre det innen tre år slik NVE krever, vil de trolig legge ned settefiskanlegget, og ti arbeidsplasser vil forsvinne, ifølge Ulvan.

Lars Jørgen Ulvan

UTSETTELSE: Måsøval ber om å få beholde demningen i ti nye år. Hvis ikke blir de nødt til å legge ned settefiskanlegget og ti arbeidsplasser vil gå tapt, opplyser daglig leder Lars Jørgen Ulvan.

Foto: Morten Andersen / NRK

Denne argumentasjonen holder ikke, mener de som vil ha vekk fiskesperrene. Toine Sannes leder folkeaksjonen for lukkede oppdrettsanlegg (FLO).

Hun mener myndighetene har vært for dårlige til å regulere oppdrettsnæringa de siste åra.

– Når det stilles krav til oppdrettsnæringa, viser de til at arbeidsplasser går tapt. Jeg kjenner ikke Måsøval så godt. Men jeg vet de har god økonomi, og dermed økonomiske muskler til å bygge et nytt settefiskanlegg, sier Sannes.

Vil ha vekk alle

Forsker Morten Andre Bergan advarte allerede i 2012 om at de mange fiskesperrene lokalt har fått store konsekvenser for sjøørretbestanden. Advarselen kom på bakgrunn av en rapport om konsekvensene av flere fiskesperrer på Hitra.

Nå er det ikke lenger noen grunn til at disse sperrene skal få stå, mener Bergan.

– Den tidligere vannbruken er opphørt, og virksomhetene er flyttet eller nedlagt. Likevel står inngrepene som stenger fisken fra å gå opp i vassdraget fortsatt der. Det er helt meningsløst, sier Bergan.

NVE har så langt sagt nei til å godkjenne seks fiskesperrer som er blitt fjerna. I dag har de registrert 33 sperrer i Norge. Målet er få vekk alle fiskesperrer i vassdrag som er viktig for sjøørret og laks, ifølge rådgiver Flatby.

Måsøval har anka NVE sitt vedtak om riving av fiskesperren til Olje- og energidepartementet. De vil avgjøre saken en gang til høsten.