Reagerer på forbud mot sjøørretfiske: – Sviktende kunnskapsgrunnlag

For mange handler påskeferien skiturer, fjellet og hytta. Men det er også en god del som tar turen ned i fjæresteinene og ut i fritidsbåten.

Spesielt har interessen for fiske etter sjøørret eksplodert i Norge de siste årene.

Det har lenge vært eventyrlige muligheter for å fange den blanke ørreten som beiter i fjordene våre. Rundt påsketider når sola gløtter frem, været blir litt varmere og sjøen våkner til liv er ørreten sulten og bitevillig etter en lang og kald vinter.

Men sjøørreten sliter mange steder i landet.

Varierende tilgang på mat, press fra oppdrettsnæring og lakselus, samt landbruk og veibygging er ting som bidrar til at bestandene er under press.

– Det er en trist utvikling, fordi det må innføres reguleringer og fredninger i store områder. Det er et bilde på en bestand som har det veldig tøft mange steder, sier Espen Farstad.

I Trøndelag og Møre og Romsdal er det derfor helt forbudt å fiske sjøørret på våren.

I år ble også Nordland en del av de freda områdene, som tradisjonelt sett har vært regna som en av skandinavias beste områder for sportsfiske etter sjøørret.

Her er det blitt innført forbud mot fiske fra båt etter sjøørret mellom 1. mars og 30 mai.

Informasjonssjef i NJFF Espen Farstad forholder seg lojalt til forvaltningas standpunkt om at sjøørreten må fredes, men synes det er trist at vi er kommet dit.

– Det blir gjort på et ganske sviktende kunnskapsgrunnlag når man tar hele fylker. Det blir en sjablongmessig forvaltning som rammer fiskerne hardt i store områder, sier Espen Farstad.

Han mener at vi må kunne forvente at restriksjonene som innføres skal være godt faglige begrunna.

– Hvis ikke gjør man et ganske stort inngrep i folks friluftstradisjoner uten tilstrekkelig faglig grunnlag. Da kan det spøke på sikt, frykter Farstad.

Allemannsrett

Ifølge Farstad er det svært mange som finner glede i sjøørretfisket som nå rammes av forbudene.

– Det å fiske i saltvann er en allemannsrett i Norge. Det er en rettighet alle som er bosatt i Norge har.

For noen år siden ble det innført noen bestemmelser for minstemål på en del arter.

– Den totale friheten var borte. Men det synes vi var greit. Det var en forsiktig inngripen i allemannsretten, som kunne bidra til å ta vare på fiskebestandene.

Etter hvert har restriksjonene ballet på seg. Det blir en større inngripen i folks frihet, men hensynet til bestanden må likevel komme først, mener NJFF.

Farstad mener likevel det forutsetter at man har en kunnskap om bestanden slik at de tiltakene man iverksetter er relative.

– Hvis man bare freder et helt fylke og sier at her vet vi så lite at vi ikke kan fiske, da begynner det å bli vanskelig, for da blir det et sånt føre-var-prinsipp som slår inn og tar fra oss en viktig høstingstradisjon. Det er ikke bra.

Miljødirektoratet: – Kun 20 % av bestandene er gode

Helge Axel Dyrendal i Miljødirektoratet sier at fisken i utgangspunktet er freda, med mindre det er åpnet for et fiske etter den.

– Grunnen til at vi ikke har åpna fisket i deler av landet er at bestanden peker nedover.

Halvparten av de vurderte bestandene ble ansett som dårlige. Kun 20 prosent av bestandene anses som gode. Da har de justert fisket ned i områdene hvor bestandene er dårligst stilt.

Det finnes om lag 1300 bestander av sjøørret i Norge. Frem til nå har de bare en vurdert om lag 430 av disse.

– Man skulle alltid kunne ønske seg et mer presist kunnskapsgrunnlag. Det er veldig mange bestander vi ikke vet noe om. Dette er ofte veldig små bestander, og disse er også utsatt for overfiske.

En annen utfordring han peker på er at man som regel ikke helt vet hvilken bestand ørreten kommer fra ved fiske i sjøen, enn ved fiske i elv.

– Dette innebærer at det er de svakeste bestandene som inngår i fangstene i et sjøområde som blir premissleverandør for det fisket som kan tillates der.

– Fiskes hardt fra båt i Nordland

I Nordland blir det nå tatt ganske lite sjøørret i forhold til starten av 2000-tallet, ifølge Tore Vatne hos Statsforvalteren i Nordland.

– Det har blitt fisket hardt etter sjøørreten her oppe siden den gang. Spesielt med dorging fra båt, forklarer han.

Derfor har det i år blitt et forbud mot å fiske ørret fra båt i Nordland i år.

– Dorgefiske fra båt fanger ofte større sjøørret enn det man gjør fra land.

Det er den store sjøørreten som har mye rogn. Derfor er det viktig å skjerme den for å få flere sjøørreter i elvene.

Ifølge Vatne har det vært en voldsom utvikling på utstyrsfronten de siste 20 årene.

– Det har blitt et veldig proft fiske, der man ser hvor sjøørreten befinner seg i sjøen med ekkolodd. Vi har opplevd at enkeltbåter har fanget flere titalls sjøørreter om dagen med en snittstørrelse på over fem kilo, hevder Vatne.

Her i Nordland har de også vurdert om de skal legge seg på ei linje som de har gjort i Trøndelag og Møre og Romsdal, der de både forbyr fiske fra land og fra båt frem til 1. juni.

– Det finnes mange gode fiskere som kan få mye sjøørret fra land. Men det vi opplever nå er at de fleste setter ut mesteparten av fisken, og tar en og annen fisk med seg til mat. Det har stor betydning.

Han håper flere tenker sånn og ikke bedriver dette fisket som et rent matauk.

Vil ha flere fangstrapporter

– Jeg har hørt folk i Miljødirektoratet si at vi forvalter sjøørreten på anekdoter. Altså, kunnskapsgrunnlaget er dårlig, sier Farstad i NJFF.

Det finnes med andre ord ikke eksakte tall. Han sammenligner det med småviltjakta, hvor har du konkrete tall på hvor mange som jakter og hvor mye som felles, fordi det er rapporteringsplikt på alt.

– Sjøørettfiske i sjøen er regna som det frie fisket i sjøen. Det er ingen som kontrollerer om du fisker og det krever ikke fiskekort. Det gjør at vi har dårlige tall, og det er selvfølgelig en svakhet med systemet.

Helge Dyrendal i Miljødirektoratet håper flere benytter seg av rapporteringsløsningen som ble innført for noen år siden.

– Alle fiskere har rapporteringsplikt for fangst av både laks og sjøørret i sjøen. Vi håper den skal bidra til å hente inn bedre og mer informasjon om fisket som foregår i sjøen. Men så langt er den lite kjent og brukt, sier Dyrendal.

Espen Farstad håper vi får på plass mer kunnskap om sjøørreten, men håper det å bruke naturen og drive med fiske forblir et lavterskeltilbud sånn som det har vært.

– Vi skal ikke lage barrierer for å utøve naturglede, sånn som vi gjør når vi står med fiskestanga i hånda. Jeg håper ikke det ender opp i et strengt rapporteringsregime der du må ha dokumentasjon på alt du skal gjøre.