Hopp til innhold

Her kan du høre lyden av stressa oppdrettslaks

En ny metode for å overvåke norsk natur kan gi bedre kunnskap om dyrevelferd.

Oppdrettsmerd.

VIL LYTTE TIL LAKSEN: I et pilotprosjekt har forskere sett på muligheten for å overvåke naturen ved hjelp av mikrofoner. Ved å lytte til laksen kan de avgjøre om den er stresset, sulten eller mett.

Foto: Carolyn Rosten, NINA

Lurer du på om en laks kan si ifra når den er redd eller sulten?

Ja, mener forskere.

Ved hjelp av en ny metode kan man lytte etter signaler hvor laksen faktisk forteller hvordan den har det.

– Laksen lager lyd. Om det gir mening eller ikke, vet vi ikke sikkert. Men forsøk tyder på at lydbildet endres når fiskene for eksempel er sultne eller stresset, sier Carolyn Rosten i Norsk institutt for naturforskning (Nina).

I en ny studie har forskere fra Nina og Sintef sett på hvordan lyd kan brukes til å effektivt overvåke naturen vår.

Følte seg truet av skolebarn

Litt tilfeldig var en skoleklasse på omvisning i anlegget hvor lydforsøkene på laksen skulle utføres. I den forbindelse klarte forskerne å fange reaksjonen til fisken under besøket av de litt høylytte barna.

Fiskene svømte rundt i et større kar i rommet, og lydnivået endret seg tydelig da elevene nærmet seg.

Slik høres det ut når laksen svømmer uforstyrret rundt i karet

– Ei stor gruppe med barn lager nødvendigvis en del støy. Vi målte markante forskjeller i frekvensen på lyden fra laksen før, imens og etter at barna sto ved karet, sier Rosten.

Her kan du høre forskjell i lydnivået
etter at skoleklassen kommer inn i rommet

Hun forklarer videre at det kan virke som fisken følte seg truet av de store, bråkete skapningene – og lettet etter at bråket forsvant.

I et annet forsøk testet de lydfrekvensen i forbindelse med fôring. Det viser seg at en mett laks lager lyd på en annen frekvens enn en sulten fisk.

– Dette funnet kan bidra til å effektivisere oppdrettsnæringa, siden utgiften til fôr er en av de største kostnadene. Det er dumt å kaste bort mat som ikke blir spist, sier forskeren.

Bildet viser lydfrekvensen av stresset oppdrettslaks.

ULIK FREKVENS: Her er et bilde fra lydopptaket som er gjort idet skoleklassen stiller seg ved fiskekaret. I starten er lydnivået blant laksen lavt, men idet barna ankommer, øker frekvensen markant.

Foto: Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Lydovervåkning på land og i vann

Men det er ikke kun laks som er i fokus i den nye studien.

For ved hjelp av små mikrofoner og hydrofoner, kalt lydloggere, kan både arter og miljøer på land og i vann overvåkes på en ny måte.

Ifølge Carolyn Rosten vil dette være vel så effektivt som kameraovervåkning.

– For eksempel kan vi påvise når froskene begynner å kvekke, eller når trekkfuglene ankommer for første gang om våren. Vi kan også registrere lyder som ikke hører hjemme i et område, for å få tidlig varsel om invaderende arter.

Opptakerne samler inn data i sanntid, og sender dem gjennom mobilnettverket til ei nettside. Denne siden kan følges av både forskere, forvaltning og publikum til enhver tid.

Et lydopptak kan for eksempel påvise fremmede eller trua arter, beskrive periodiske forandringer hos planter og dyr, økologisk tilstand eller menneskelig påvirkning på naturen, forklarer forskeren.

Lydlogger som tar opp lyder i naturen i sanntid.

LYDLOGGERE: Lydopptakerne, som enten er mikrofoner eller hydrofoner, kan brukes både i vann og på land.

Foto: Carolyn Rosten, NINA

Sammenligner oppdrettsmerden med en fotballstadion

Forskere har lenge vært opptatt av å lære mer om blant annet stressnivået hos oppdrettslaks. Studier fra NTNU tyder på at langvarig stress svekker fiskens immunforsvar.

Carolyn Rosten tror lydopptakere kan gi bedre kunnskap om dyrevelferd.

– Kameraovervåkning vil være begrenset, da man ikke kan se hver enkelt fisk. Ved å studere lydfrekvensen kan man få et bedre helhetsbilde.

I en oppdrettsmerd svømmer det omtrent 200.000 fisk til enhver tid. Forskerne sammenligner merden med en fotballstadion.

– Det er umulig å høre hva hver enkelt tilskuer på en fotballkamp sier, men man får et kollektivt svar på når det går godt eller dårlig i kampen. Kanskje kan vi bruke samme metode for å høre hvordan laksen har det, sier Rosten til NRK.