Tannlege sier mødre har spurt om tenåringene deres kan få «litt forebyggende Botox»

Tre kjendiser skulle starte klinikk for estetisk medisin, men trakk seg før dørene åpnet. Det de derimot satte i gang, er en heftig debatt om kvinnehelse. Og skjønnhetshysteri.

Er vi vrak når ansiktet viser tegn til aldring?

Er Botox og fillers snart den nye normalen?

Er sprøyter med nervegift i fjeset snart like vanlig som en peeling eller nakkemassasje?

Idet tannlegespesialist Heming Olsen-Bergem skulle sette botulinumtoksin i kjeven til en 14-åring med kjevesmerter, skal moren ha kommet med en forespørsel:

– Om jeg kunne sette litt forebyggende også, i panneområdet.

11 forespørsler på halvannet år

Jenta på 14 og moren hennes var på sykehuset hos Olsen-Bergem.

– Jenta hadde mye smerter i kjeve og ansikt. Hun klarte ikke å gape, forteller tannlegen. I tillegg til å lede tannlegeforeningen, har han doktorgrad i kjeveleddplager hos barn og ungdom.

Han har ofte pasienter med sterke smerter. Hvis øvelsene han gir dem ikke funker, vurderer han injeksjon med nervegiften botulinumtoksin. Det er ingen kur, sier han, men kan få musklene til å slappe av mer og gjøre egentreningen enklere.

Olsen-Bergem sier han ble satt ut av spørsmålet fra moren, og spurte tilbake:

– «Hva mener du?» Hun svarte det var for å forebygge sinnarynke eller smilerynker på siden av øynene, forteller han.

På halvannet år skal han ha opplevd det samme 11 ganger. Både på sykehus og i privat klinikk.

– Mitt inntrykk er at dette ikke er så uvanlig blant mødre som bruker det selv, sier han. Tannlegen så seg nødt til å ta en alvorsprat med mor.

Men hvor vanlig – og hvor akseptert – er det egentlig med Botox og fillers i Norge i dag?

Lite akseptert

NRK har forsøkt å komme nærmere et svar. 1000 personer har vært med i en spørreundersøkelse gjort for oss av Norstat.

• 1 av 7 unge i etableringsfasen har vurdert Botox, fillers eller lignende av kosmetiske grunner. Her er forskjellen stor på unge og voksne. Av totalen som har tenkt på å gjøre det, er det over tre ganger flere kvinner enn menn.
• 1 av 10 nordmenn i 40-årene har brukt Botox, fillers eller lignende for å fikse på utseendet. De fleste brukerne er kvinner.
• Over 60 prosent av alle spurte mener det er lite aksept i egen omgangskrets for dette.
• 8 prosent mener det er stor aksept for det i omgangskretsen. Det er langt mer akseptert blant unge enn godt voksne.

Eksplosiv økning av Botox

Botox er verdens mest brukte legemiddel med botulinumtoksin. Salget av legemidler med stoffet har nesten firedoblet seg i Norge på ni år.

Det er flere doser i hver pakke. Derfor forteller ikke disse tallene hvor mange nordmenn som benytter seg av slikt.

Noen får injeksjoner av medisinske grunner. Som ved kjeveproblemer, kronisk migrene, ekstrem svetting eller overaktiv urinblære.

Men gruppen utgjør en veldig liten andel av brukerne. Reseptregisteret gir en pekepinn: Rundt 5.500 personer fikk stoffet på resept i Norge i 2020.

Mens botulinumtoksin kategoriseres som legemiddel, er fillers medisinsk utstyr.

Fillers skal fylle ut. Gelé med hyaluronsyre sprøytes i for eksempel lepper eller kinnbein for å gi volum, eller for å glatte ut rynker ulike steder i fjeset.

For å få salgstall på fillers, har NRK kontaktet tre selskaper som leverer noen av de største merkevarene.

Galderma lager Restylane. De oppgir ikke hvor mye de selger i Norge. Men totalt i verden var økningen i salget av fillers 32 prosent i første halvår av 2022.

Esthetica leverer Teosyal i Norge. Tall NRK har fått, viser at de har doblet omsetningen sin på sju år.

Allergan Norden, som leverer Juvaderm i Norge, har etter gjentatte forsøk ikke gitt innsyn i salgstallene.

Les også Sebastian har satt usynlig tannregulering på over 150 nordmenn det siste året

14-åringen fikk ikke ekstra Botox

Da moren skal ha foreslått «forebyggende» Botox på datteren, satte Olsen-Bergem timen på pause og ba jenta gå ut på gangen.

– Jeg hadde en lang prat med mor. Jeg påpekte at hun kunne være litt av problemet til at det var såpass mye spenninger. Det ble en god prat.

Tilbake i tannlegestolen fikk jenta ikke ekstra Botox.

– Overskuddet ble kastet – det ble ikke brukt forebyggende.

Olsen-Bergem mener voksne må være rollemodeller, og at profesjonelle må tenke over hva de er villige til å bli med på.

– Helsearbeidere må sette en grense. Det kan være dårlig moral og etikk hos enkelte. Noen vil se et marked.

Les også 7 områder innen kvinnehelse ekspertene mener vi må prioritere

Les også «Sofie» tok fillers i leppene: – Jeg tenkte hun visste hva hun gjorde