Hopp til innhold

7 områder innen kvinnehelse ekspertene mener vi må prioritere

Spoiler: Ingen av dem nevner rynkebehandling eller ikke-invasiv fettreduksjon.

En kvinne får satt en sprøyte med botox midt mellom øyenbrynene.

BEDRE HELSE UTEN RYNKER? Debatten raser om såkalt estetisk medisin har noe med kvinnehelse å gjøre. En kjent måte å behandle rynker på, er botox-injeksjon.

Illustrasjon: Group4 Studio / Getty Images

Rett før helga kunngjorde de tre norske kjendisene Synnøve Skarbø, Vanessa Rudjord og Pia Tjelta at de åpner «Norges ledende klinikk for estetisk medisin».

Trioen har i forbindelse med lanseringen uttrykt at mye kvinnehelse er tabu.

Skjermdump fra Instagram-kontoen til Vanessa Rudjord. Skjermdumpen er tatt 19.09.22 klokken 10.30.
Foto: SKJERMDUMP TATT 19.09.22 KL. 10.30 / INSTAGRAM

På nettsiden står det at klinikken byr på blant annet hormonbehandlinger i forbindelse med overgangsalder og styrking av bekkenbunnsmuskulatur, i tillegg til rynkebehandling, anti-aging og ikke-invasiv fettreduksjon.

Nettsiden til Nomi Oslo. Det står "Nomi Oslo er Norges ledende klinikk innen estetisk medisin.
Vi har samlet landets fremste eksperter
og tilbyr de nyeste vitenskapelig
dokumenterte behandlingene innen
estetisk medisin, som eksempelvis laserteknologi, rynkebehandling, anti-aging, hormonbehandlinger i forbindelse med overgangsalder, mesoterapi, peelinger, muskelbygging (Emsculpt), styrking av bekkenbunnsmusklatur (Emsella) og ikke-invasiv fettreduksjon."
Foto: Skjermdump / Nomioslo.no

De siste dagene har de fått massiv kritikk. Både for å tjene penger på kvinners usikkerhet knyttet til eget ytre og for å koble skjønnhetsbehandlinger til kvinnehelse. Feminist-vasking er et begrep som er blitt lansert.

Denne skjønnhetssalongen har ikke noe med helse å gjøre, sier Siri Vangen. Hun er overlege og leder for Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Her har du svaret på hva hun og flere av Norges eksperter på kvinnehelse mener vi faktisk trenger innenfor feltet – både av forskning og behandlinger.

Svangerskapsforgiftning

Selv om det er forsket en del på svangerskapsforgiftning, vet vi ikke hva som er årsaken til denne potensielt dødelige sykdommen.

Tilde Broch Østborg er overlege ved Kvinneklinikken på Stavanger universitetssykehus. Hun sier det ikke er mangel på fokus på kvinnehelse i media og samfunnet generelt men mangel på penger til forskning. Det er ikke lønnsomt nok for legemiddelindustrien å forske på blant annet svangerskap, fødsel og barsel, påpeker Østborg:

– Vi har store kunnskapshull når det gjelder for eksempel svangerskapsforgiftning. Den eneste veien å komme videre på, er å forske.

Omtrent 10–12 prosent av norske kvinner rammes av svangerskapsforgiftning.

– Og det vil sannsynligvis øke, fordi kvinner blir stadig eldre når de får sitt første barn, sier Østborg.

Les ytringen fra Live Nelvik: Skjønnheten kommer utenfra

Live Nelvik
Live Nelvik

PMS og PMDD

– Hvorfor tenker noen omtrent at de vil ta livet av seg i deler av syklusen? Hvorfor fungerer de ikke i jobb- og familiesammenheng når det står på som verst? spør Kristin Offerdal.

Hun har doktorgrad og er gynekologspesialist med mange år bak seg som overlege ved St. Olavs hospital. Nå driver hun offentlig gynekologklinikk i Trondheim, som blant annet spesialiserer seg på utredning av livmorhalskreft og behandling av hormonforstyrrelser. Hun har møtt mange av kvinnene med sterke psykiske plager i perioden før menstruasjon.

– Vi prøver å henvise noen kvinner til samtaleterapi, og setter noen på p-piller for at hormonene ikke skal svinge så mye. Noen må over på antidepressiva. Vi vet for lite om hvorfor noen har det slik, sier Offerdal.

Les også: Marita (35) blir alvorlig deprimert uka før mensen

PMDD-kalender med Marita
PMDD-kalender med Marita

Tidlig overgangsalder

– Mange får sjokk når de som 30-åring får beskjed om at eggstokkene ikke fungerer lenger, og at de ikke kan få barn uten hjelp, sier Offerdal.

Hun sier det mangler en god del kunnskap om hvorfor noen får hormonsvikt i ung alder – også kalt tidlig overgangsalder. Og når en ikke vet hvorfor, er det gjerne vanskelig å vite hvordan det kan forebygges.

Noe av det ekspertene derimot vet, er at det foreligger en arvelig komponent.

– Det er derfor vi alltid sier at kvinner som har trengt hjelp for å bli gravid på grunn av dårlig eggstokk-kapasitet må fortelle det videre til sine døtre, sier gynekologspesialist Offerdal.

Det gjelder selvsagt ikke de som har brukt eggdonor.

Endometriose

I dag har vi kort oppsummert tre måter å behandle denne ofte svært smertefulle lidelsen på: P-piller, en form for kjemisk kastrering eller til dels omfattende kirurgi.

Overlege Tilde Broch Østborg er glad vi faktisk har disse behandlingstilbudene, men:

– Jeg er spent på om vi i fremtiden vil se tilbake på denne æraen som en tid hvor vi drev med veldig inngripende behandling på en tilstand som egentlig kan behandles effektivt med mindre konsekvenser for pasientene. Vi trenger gjennombrudd i forskningen for å forstå mekanismene og finne behandling.

Tilde Broch Østborg

Tilde Broch Østborg er overlege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Stavanger universitetssykehus.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Muskel- og skjelettsykdommer

Dette er en viktig grunn til sykemeldinger. Og mange kvinner opplever plager som beinskjørhet.

Vel 50 prosent av kvinner over 50 år har osteoporose. De har økt risiko for brudd, og hvis du først får et brudd så kan du bli satt mye tilbake. Det finnes forebyggende behandling for dette, men det er satt for dårlig i system, sier Siri Vangen, overlege ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Hjertesykdommer

Vangen sier videre at det er de unge og eldre kvinnene vi vet aller minst om. Kvinner lever rundt en tredel av livet etter overgangsalderen, og her finnes lite forskning.

For eksempel trodde man lenge at hjertesykdommer var noe kvinner ikke hadde. Men det er helt feil.

Det er den viktigste dødsårsaken hos kvinner. Men den kommer senere hos kvinner og har en annen form enn hos menn. Det vet man for lite om, sier Vangen.

Føde- og barseltilbudet

Professor og overlege Heidi Tiller mener det blir lagt altfor liten vekt på forebygging i helsevesenet. Det gjelder også innen føde- og barseltilbudet.

Barselkrisen er helt reell. Det er der man setter inn de ufaglærte om sommeren fordi de få jordmødrene du har må ta seg av føden. Det vet man har tydelig sammenheng med økt forekomst av barseldepresjon og ammeproblemer.

Overlege og forsker Heidi Tiller jobber med kvinnehelse

Overlege Heidi Tiller ved Universitetssykehuset Nord-Norge er med i et offentlig utvalg som blant annet skal se på kvinners helse, og helse i et kjønnsperspektiv.

Foto: Veronica Turnage / NRK

Tiller mener finansieringen av fødetilbudet gjør at sykehusene lett kutter der.

Hvis det blir keisersnitt, eller mor blir liggende så lenge etter fødsel at hun rekker å blø to liter, får vi masse penger. Men hvis vi investerer i forebygging og får loset en høyrisikogravid gjennom en normal fødsel, får vi ingen penger. Da blir vi straffet for det.