Hopp til innhold

Premature har økt risiko for både kols og astma, viser ny studie

Men det finnes grep man selv kan ta for å forebygge den type sykdom, sier forsker.

Ine er født for tidlig. Her veide hun omtrent 500 gram.

PREMATUR: Ine var bare 500 gram da hun kom til verden. I dag er jenta seks år, og sliter med lungesykdommen bronkopulmonal dysplasi.

Foto: Privat

Hvert år fødes norske barn for tidlig. Et fullgått svangerskap varer i 40 uker, mens barn som blir født før uke 37, kalles premature.

Fra før vet man at dødeligheten blant premature barn i voksen alder er mye høyere sammenlignet med andre.

Nå har forskere ved NTNU gjort nye funn. De har nemlig oppdaget at for tidlig fødte også har økt risiko for kols og astma.

Kun noen få ukers tid kortere inne i mammas mage, kan ha mye å si for lungene senere i livet.

Dette vet Karoline Myrland Karisaari alt om.

Les også Mors stemme kan hjelpe mot smerter hos for tidlig fødte barn

Prematur baby

Fikk alvorlig svangerskapsforgiftning

Karoline Myrland Karisaari var gravid i uke 24 da datteren i magen kom ut via keisersnitt. Grunnen var at mamma Karoline stod i fare for å dø på grunn av en alvorlig svangerskapsforgiftning.

I dag er Ine seks år. Hun har fått diagnosen dyskinetisk cerebral parese. I tillegg har hun lungesykdommen bronkopulmonal dysplasi.

– Ine har det bra. Hun er mye frisk nå om sommeren, men på vinteren er hun mye syk. Hun sliter med stive lunger og det å kvitte seg med slim, sier Karisaari.

Hun er glad for at forskning på premature går framover, selv om resultatene ikke alltid er like oppløftende.

Jo mer kunnskap, desto lettere er det for foreldre å følge med. Om ungen er mye forkjøla eller har en astma som oppfører seg litt rart, er det enklere å vite hva man bør gjøre. Vi har pustestøtte her hjemme som vi kan behandle Ine med når hun er syk, sier Karisaari.

Men selv om 6-åringen har det godt om dagen, så har mamma Karoline likevel en voksende bekymring. Hun er nemlig gravid igjen, og for hver uke gutten holder seg inne i magen, puster hun lettet ut.

Karoline og Ine.

Her er et bilde fra 6-årsdagen til Ine.

Foto: Privat

– Jeg vet at hver uke teller

Gutten i magen har snart vært der inne i 26 uker. Tidspunktet for når storesøster Ine ble forløst, er passert.

– Det er veldig nervepirrende fra uke til uke. For jeg tenker hele tiden at svangerskapsforgiftning eller andre komplikasjoner kan oppstå. Det er en prøvelse å holde hodet kaldt, sier hun.

– Jeg vet at hver uke teller.

Men foreløpig ser alt ut til å gå bra.

Karoline er gravid med en liten gutt.

Karoline er gravid for første gang etter at Ine kom til verden. Hun sier det er vanskelig å tenke at alt skal gå bra.

Foto: Privat

Les også Vil ha bedre oppfølging av premature etter nye funn om dødelighet

Prematur baby

De minste er sårbare

Når barnet ligger i mors mage er det morkaken som fungerer ei «lunge», og hos for tidlig fødte må barnets lunge overta morkakens funksjon før de er klare.

I den nye studien har forskere ved NTNU brukt data fra nær 2,4 millioner mennesker. Disse ble født i Norge og i Finland i perioden 1967–1999.

Og tallene viser at alle som er født for tidlig, også barn som er født så sent som i uke 38 av svangerskapet, har høyere risiko enn andre barn for å utvikle astma.

Og dette mener Risnes er viktig.

– Legene må se nærmere på svangerskapslengde hos pasienter med luftveisproblemer. I de første tre månedene som barnet lever, er de ekstra sårbare. Da bør de ikke ha kontakt med folk som er forkjøla, og man bør kanskje tenke på avstand når man er på et offentlig sted, sier Risnes.

Men det som verre er, er at disse menneskene også har en høyere risiko for å utvikle kols. Det er en mer alvorlig sykdom enn astma.

– Det viser at det er viktig å forebygge mot lungeinfeksjoner i denne gruppen, forklarer forskeren.

Kari Risnes

Kari Risnes har forsket på premature barn i mange år. Hun håper økt kunnskap kan føre til bedre forebygging.

Foto: Morten Waagø / NRK

Noen gode råd

Kari Risnes har jobbet klinisk med nyfødte i mange år. Og det er det hun opplever på klinikken som motiverer henne i arbeidet. Hun vil vite mest mulig – både for å kunne behandle, men også for å kunne gi bedre informasjon til familiene.

Jeg håper økt kunnskap hos de som er født prematurt kan føre til bedre forebygging. Ikke minst må både leger, helsepersonell, skoler og barnehager kjenne bedre til sårbarheten som de premature bærer med seg.

I tillegg finnes det måter man selv kan forebygge lungesykdom på.

Risnes anbefaler å holde premature skjermet i den første tiden. Både røyk og infeksjoner bidrar til å utsette dem for høyere risiko. I tillegg anbefaler hun at man tar vaksiner som kan hjelpe på sikt. Det er også en selvfølge at man ikke bør begynne å røyke, forklarer overlegen.

– Om man selv vet at man er født for tidlig, enten det er mye eller lite, så bør man ta forholdsregler.

Les også Mikal (13) ble født 15 uker for tidlig – nå kan VR-briller hjelpe andre tidligfødte

Mikal Knapskog (13) og Lars Peder Vatshelle Bovim