Hopp til innhold

Mikal (13) ble født 15 uker for tidlig – nå kan VR-briller hjelpe andre tidligfødte

Ekstremt prematurt fødte barn får lite oppfølging. Nå kan et nytt forskningsprosjekt hjelpe barna som sliter.

– Jeg må plukke opp den øksen der og hive den på de ballene, sier Mikal Knapskog.

13-åringen står på en tredemølle med VR-briller på, sensorer på føttene og en kontroll i høyre hånd.

Om få dager fyller Mikal 14 år, men egentlig skulle han ikke hatt bursdag før i august.

Nå prøver han ut helt ny forskning rettet spesielt mot ungdommer som ham.

VR-brillene er nemlig en inngangsportal til en spesialdesignet spillverden for barn og ungdommer som er født lenge før termin.

Mange av disse barna sliter fysisk, psykisk eller sosialt.

Det ønsker forskere ved Høgskulen i Vestland å forebygge med ved hjelp av fysisk aktivitet og problemløsning.

Det har aldri blitt gjort før i Norge.

– Dette er spennende og ønskes hjertelig velkomment, sier forsker og overlege Maria Vollsæter ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus.

Mikal Knapskog (13) og Lars Peder Vatshelle Bovim

FLERE TESTER I ÉN: Forskningsleder Lars Peder Vatshelle Bovim, forteller Mikal om de ulike oppgavene han skal løse i VR, samtidig får han sett på balanse og koordinasjon.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

Født i uke 25

Et normalt svangerskap varer i omtrent 40 uker. Barn som blir født før uke 28 i svangerskapet, blir definert som ekstremt premature.

Årlig blir omtrent 200 barn født ekstremt premature i Norge. Mellom 20 og 30 av dem i Bergen. Barn født så tidlig som i uke 22 kan overleve, men dødsraten er høy, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Mikal lå bare i mors mage til uke 25, så fire måneder på sykehus.

Det har gått bra med 13-åringen, men mange er ikke like heldige.

– Barna blir født ut i verden før organsystemet er ferdiglagt, det får konsekvenser både umiddelbart og på lengre sikt, forklarer barneoverlege Vollsæter i Bergen.

Hun har brukt store deler av sitt yrkesaktive liv på å forske på denne svært sårbare gruppen med pasienter:

– Noen klarer seg bra, men mange sliter med fysiske, psykiske og sosiale vansker. Når disse barna når voksen alder, ser vi at flere enn terminfødte barn faller utenfor arbeidslivet, blir uføretrygdede, får kroniske sykdommer eller sliter på andre måter.

Maria Vollsæter, overlege

POSITIV: Maria Vollsæter, forsker og overlege ved barna- og ungdomsklinikken på Haukeland universitetssjukehus, tror VR-prosjektet kan forebygge senskader hos ekstremt premature.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

Balanse og ferdigheter

På et treningsrom på Høgskolen i Vestland tar Mikal sats fra tredemøllen og hopper opp i luften mens han svinger høyre arm fremover.

I spillet, VR Walk, kaster han en øks på noen baller som svever i luften.

– Jeg prøver å ta den der borte, sier Mikal og peker med kontrollen.

Mens 13-åringen konsentrerer seg om å svinge øksen, kan forskningsleder Lars Petter Vatshelle Bovim se hvor god balanse og koordinasjon han har.

Etter hvert som Mikal mestrer banene, økes vanskelighetsgraden.

– Vi kan gjøre øvelser i VR som ikke nødvendigvis får til i virkeligheten, det kan være til stor hjelp psykisk, fysisk og sosialt, sier Bovim.

Spillet har tatt fire år å utvikle.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet, er positiv til prosjektet, men understreker at fagpersoner må vurdere kvaliteten.

På generelt grunnlag mener vi det er et stort potensial i å bruke ny helse- og velferdsteknologi til pasientens beste, skriver han i en e-post.

Mikal Knapskog (13) og Lars Peder Vatshelle Bovim

NY VERDEN: Når Mikal Knapskog (13) tar på seg VR-brillene. kan han utfordre seg selv i en spesialdesignet spillverden. Lars Peder Vatshelle Bovim følger nøye med på bevegelsene hans.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

Fra kuvøse til tredemølle

Noen hundre meter unna Høgskolen, viser barneoverlege Vollsæter NRK inn på nyfødt intensivavdelingen i Bergen. Der det ligger det et helt ferskt tvillingpar i hver sin kuvøse.

Vekt: 1000 gram.

For snart 14 år siden var det Mikal som lå her hvor livet begynner altfor tidlig.

De to små har en slange inn i nesen som hjelper dem med å puste og er godt tullet inn i varme pledd.

Forskerne vet mye om hva som kan gå galt med ekstremt premature når de er små, men lite om variasjonen i utfordringer de kan få etter fylte fem år.

Fra seks års-alderen er det nemlig kun barna med svært alvorlige problemer som blir fulgt opp av spesialisthelsetjenesten.

En positiv bieffekt av forskningsprosjektet på Høgskolen er nettopp et bidrag til bredere kartlegging, sier Vollsæter.

– Før man kan forebygge, så må man jo vite nettopp hva man skal forebygge og derfor er det viktig å kartlegge barna på flere nivåer og i flere aldre for å se hvordan det går med de etter som de vokser opp, sier hun.

Forskermiljøet i Bergen ønsker å realisere lignende prosjekter. I tillegg er det ønskelig mer oppfølging fra spesialisthelsetjenesten, sier hun.

– Vi bruker ekstremt mye ressurser på disse barna tidlig i livet, kanskje vi trenger å bruke litt mer ressurser på dem senere også.

Nyfødt intensiv, baby født i uke 28

1200 GRAM: Et nyfødt tvillingpar ligger på Haukelands nyfødtintensivavdeling. Her ligger de i hver sin kuvøse og får pustehjelp.

Foto: Linnea Skare Oskarsen

– Veldig gøy

Bovim stanser tredemøllen og Mikal tar av seg VR-brillene. Det går noen sekunder før øynene hans venner seg til den virkelige verdenen igjen.

– Det var rart, sier Mikal og smiler bredt med hevede øyenbryn.

Første sesjon i VR Walk er over for denne gangen og forskningslederen er imponert.

– Nå hadde du veldig god kontroll. Neste gang tar vi en liten repetisjon og så øker vi farten litt.

– Ja, svarer Mikal og smiler.

Mikal Knapskog (13) og Lars Peder Vatshelle Bovim

FORNØYD: Forskningsleder Lars Peder Vatshelle Bovim, skryter av Mikal Knapskog (13). Neste gang skal de to forsøke å øke vanskelighetsgraden på møllen, sammen.

Foto: Linnea Skare Oskarsen