Hopp til innhold

Fant keltisk vikingbytte på Byneset

Da kirkegården utenfor Trondheim skulle utvides, gravde arkeologene frem en stor gård og flere gjenstander som i sin tid trolig ble røvet med fra utlandet.

Fant keltisk selebøyle på Byneset

Denne forsølvede selebøylen dukka opp i jorda da arkeologene gravde på Byneset utenfor Trondheim. Bøylen er trolig et bytte fra en av turene vikingene i Trondheim tok til dagens Irland.

Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Jo Sindre Eidshaug

Arkeolog Jo Sindre Eidshaug mener de har gjort flere unike funn på Byneset utenfor Trondheim

Foto: Hilde Grande / NRK

– Dette har jo vist seg å bli veldig unikt. Det er sjelden man kan grave inn på moderne gårdstun på steder der det har vært gårdstun i tusen år, sier arkeolog Jo Sindre Eidshaug ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Sammen med flere kolleger har han de siste ukene fått være med på en spennende utgraving. På et gårdstun, like ved Steine kirke like utenfor Trondheim, har arkeologene fått undersøkt jorda rundt en gård som trolig har ligget der siden vikingtiden.

Det spesielle med denne utgravingen er at stedet ligger på en gård som fortsatt er i drift og hvor jorda ikke er pløyd opp og dermed har ødelagt gjenstander som ligger i den.

Steine kirke

Like ved middelalderkirken Steine kirke på Byneset har arkeologene ved NTNU de siste ukene gjort spennende historiske funn.

Foto: Raymond Sauvage/NTNU Vitenskapsmuseet

Irsk seletøybeslag

– Det mest spektakulære funnet dukka opp for to uker siden. Dette er et seletøy-beslag som kommer fra De britiske øyer. Trolig Irland. Det er forsølvet og har kommet hit i forbindelse med vikingferdene dit, sier prosjektleder Raymond Sauvage ved Vitenskapsmuseet.

Iført blå latekshansker viser han forsiktig fram det spesielle funnet. Savauge forteller at etter at vikingene tok seletøybeslaget med til Byneset, så har noen stukket et hull i det. Arkeologene tror beslaget er blitt brukt som smykke her til lands.

I tillegg til en rekke mindre gjenstander, har også arkeologene gravd fram konturene av det de regner med er et langhus.

– Funnet av langhuset vil kanskje kunne si oss noe hvorfor kirka ligger der den ligger. I tillegg får vi et fint bilde av hvilke ting som har foregått på gården og hvordan ting har forandra seg opp gjennom historie, sier Eidshaug.

Ny kunnskap

Raymond Sauvage

Prosjektleder Raymond Sauvage ved Vitenskapsmuseet håper de vil kunne si mer om Trondheim og området rundt Trondheimsfjorden når de har fått analysert funnene på Byneset

Foto: Hilde Grande / NRK

I Midt-Norge er det ikke gjort veldig mange utgravninger av gårdstun fra middelalderen. Vanligvis graver arkeologene i ting fra eldre jernalder. Da var gårdene plassert på andre steder enn dagens bosettinger.

– Det kommer til å komme mye ny kunnskap ut av dette, sier Eidshaug.

Nå skal funnene bearbeides og dateres skikkelig. Målet er at de innen toårs tid vil kunne si noe mer om Trondheim og områdene rundt.

– Vi håper at vi med dette vil kunne gjøre oss i stand til å forså maktforholdene rundt Trondheimsfjorden og Trondheim i mye større grad enn det vi har gjort til nå. Kanskje vil vi kunne forstå hvorfor Trondheim ble grunnlagt der den ble, sier Sauvage.

Arkeologer graver på Byneset

Det blir mange timer på kne for arkeologene når de jobber i felt. Men å grave i urørt mark fra eldre jernalder er sjelden kost for dem.

Foto: Trond Sverre Skevik/NTNU Vitenskapsmuseet