Denne kniven ble laget av en trønder for 10.000 år siden

Hopp til innhold

Det er NTNU Vitenskapsmuseet som driver utgravingen av boplassen ved trafostasjonen på Fillan etter som Trønderenergi skal bygge en ny trafostasjon her.

Boplassen ligger ca. 30 meter over havet, og arkeologene mener det har bodd folk her i tidsrommet mellom 8000 og 6500 år f.Kr. Altså for nærmere 10.000 år siden.

Lite kunnskap

– Dette er en periode av steinalderen som vi har lite kunnskap om i Midt-Norge, og det er sjeldent at arkeologer får undersøkt en boplass fra denne tiden i regionen som er så godt bevart, sier arkeolog og prosjektleder Merete Moe Henriksen til NRK.

I denne perioden steg havnivået fordi isen smeltet raskere enn landet hevet seg, og havstigningene har i stor grad erodert og overleiret boplassene som lå ved kysten i dette tidsrommet.

– Boplassen på Fillan har ikke vært utsatt for en slik påvirkning, og moderne inngrep har heller ikke skadet boplassen i vesentlig grad. Her finner vi derfor sporene etter 10.000 år gammel bosetting relativt urørt og uforstyrret under torva, forteller hun.

Gode havneforhold

Utgravningen har så langt avdekket gjenstander og avslag etter produksjon av gjenstander i både flint, bergkrystall, jaspis, kvartsitt og kvarts, i tillegg til mulige skraperredskaper i ulike lokale bergarter.

– Lokaliteten er svært funnrik, og gjenspeiler trolig gjentatte opphold her. Folk som hadde tilhold i området levde av fangst og fiske, og da havet stod høyere har lokaliteten ligget gunstig til nær datidens strand, med gode havneforhold på flere kanter, forteller Merete Moe Henriksen.

Innenfor et område på 800 kvadratmeter har arkeologene påvist tre områder med konsentrasjoner av funn. De fleste funnene er gjort i et område som tolkes som en utkastsone nær det som har vært datidas strandkant.

– Den må ha ligget i nær tilknytning til selve boplassområdet. På en slik boplass må det også ha ligget boliger. I Midt-Norge er bare et fåtall hustufter kjent fra dette tidsrommet av steinalderen, og det knytter seg stor spenning til om undersøkelsen i de kommende ukene vil avdekke spor etter bevarte boliger etter menneskene som holdt til her i steinalderen, sier Merete Moe Henriksen.

Kniv i rosa sandstein

Arkeologene fra NTNU har også funnet en kniv i rosa og grønn sandstein, og en tangespiss med retusjerte sidekanter.

– Det er veldig spesielt å åpne en slik uberørt boplass og finne gjenstander fra menneskene som bodde her for flere tusen år siden, innrømmer Merete Moe Henriksen.

Nå graves det for å finne eventuelle spor etter boligene til steinaldermenneskene på Trøndelagskysten, og etter planen skal de holde på til 13. oktober.

Steinalderfunn i Norge

I Nordland og Nord-Trøndelag finnes grotter som var i bruk i steinalderen. Særlig kjent er Kirkhelleren på Træna, der folk søkte ly for nær 10.000 år siden
Norges eldste skjelettfunn, Søgnekvinnen, antas å ha vært 35–40 år gammel og ca. 155 cm høy da hun døde for ca. 8.600 år siden. Hun ble funnet utenfor Kristiansand i 1994.
Det eldste spor etter mennesker i det som i dag er Norge ble gjort i Larvik. Funnet er datert til 10.400 år og ligger 127 m over dagens havnivå.
Steinaldermennesket så ut omtrent som vi gjør i dag. De som kom hit først, var nok noe mer grovbygde, men dette forandret seg gradvis, og i yngre steinalder var det ingen vesentlig forskjell i forhold til dagens mennesker, bortsett fra at de gjennomsnittlig var noe lavere.
Gjennomsnittsalderen derimot var under det halve av hva den er i dag, men forbedret seg fra rundt 31 år i eldre steinalder, til over 38 i yngre steinalder.
Man døde som regel ikke av alder, men av infeksjoner og sykdom. Var man heldig, kunne man altså likevel bli 50 år eller mer. Likevel; den gangen ble man nok regnet som fullvoksen i 15–16 års alderen, og som gammel i 30-års alderen.
Steinaldermenneskenes tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag.
Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov. Steinalderkvinnen stelte nok for familiens beste fra morgen til kveld, mens hun drev matauk ved siden av, som sanking og fisking. De måtte også produsere alt av våpen, redskap og husgeråd, og barna måtte sikkert bidra med sitt, så snart de hadde lært å ta seg fram på egenhånd.
Men så lenge alle var mette og hadde gode klær på kroppen og tak over hodet, var det heller ikke behov for de helt store forandringene, verken når det gjaldt boliger, fangstmetoder eller arbeidsredskaper. Man kunne altså stort sett ta livet med ro, og det gjorde man derfor også i noen tusen år. (Kilde: Wikipedia)