Hopp til innhold

Fant 3000 år gamle graver under veiutbygging

Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet har funnet 3000 år gamle graver på Sandbrauta i Melhus kommune. Gravene er funnet i et område hvor det skal bygges ny E6.

Merete Moe Henriksen

Prosjektleder Merete Moe Henriksen med den spesielle hella med symboler på fra bronsealderen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Gravene ligger gjemt under opptil to meter dype rasmasser.

– Det er spor etter et leirras som gikk i området trolig allerede i forhistorisk tid. Leira har lagt seg som et lokk over gravene og dermed forseglet sporene. Her er det også muligheter for å finne rester etter organisk materiale, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Utgravingene skjer i forbindelse med utbygging av ny E6 i området. Utgravingen får ikke konsekvenser for utbyggingen av veien, opplyser selskapet Nye Veier.

Gravrøys

Merete Moe Henriksen

Merete Moe Henriksen er prosjektleder for utgravingen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Arkeologene har funnet en godt bevart gravrøys under leira, og flere mindre steinsatte kamre, som også er spor etter graver.

– Gravrøysa er ni meter i diameter, opplyser Henriksen.

Ved siden av røysa er det funnet en del av en helle med innrissede figurer, i form av skålgroper og en fotfigur. Arkeologene mener hella kan ha vært en del av et gravkammer i røysa.

– Figuren kan være et symbol for den døde, på vei over fra de levendes verden til de dødes, men denne symbolverdenen vet vi lite om, sier Henriksen.

– Dette var nok en høystående person i bronsealderen. Vi finner ofte bare brente bein i så gamle graver, men de fikk med seg små personlige gjenstander på vei over til dødsriket, sier hun.

Figur

På hella ser vi en fotfigur og ei skålgrop.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Støpeform

NTNU Vitenskapsmuseet har også funnet en støpeform av kleber som er blitt bruk til å støpe økser av bronse. Støpeformen kan ha vært nedlagt som gravgods, men kan også indikere at støpning av bronsegjenstander har funnet sted i området.

– Sånne har vi ikke mange av. Støpeformen kan ha vært brukt til å støpe økser av samme type som det store funnet på Hegra i Stjørdal i april i år, sier Merete Moe Henriksen.

sandbrauta

Hun mener derfor det kan ha vært kontakt mellom Stjørdal og Melhus i forhistorisk tid.

Både ristningene på hella og støpeforma viser at gravfeltet trolig har vært i bruk i yngre bronsealder, ca. 1100–500 f.Kr. Gravfeltet er dermed det så langt eldste gravfeltet påvist i Melhus, og også ett av de eldste påvist i Trøndelag og Midt-Norge, mener NTNU Vitenskapsmuseet.

– Derfor er det veldig spesielt å få jobbe med en slik utgraving, mener Henriksen.

Utgraving Melhus

Arkeologene har funnet flere gravkamre.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Det er svært sjeldent at man får anledning til å undersøke graver fra bronsealderen i Trøndelag og Norge for øvrig. I dette tilfellet har også gravene ligget godt beskyttet under leira.

Gravene er dermed godt bevart, og utgjør derfor en viktig kilde til vår kunnskap om bronsealderens gravskikk i Midt-Norge, mener arkeologene.

Utgravingene vil fortsette i området i høst og neste år.