Gravene ligger gjemt under opptil to meter dype rasmasser.
– Det er spor etter et leirras som gikk i området trolig allerede i forhistorisk tid. Leira har lagt seg som et lokk over gravene og dermed forseglet sporene. Her er det også muligheter for å finne rester etter organisk materiale, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Utgravingene skjer i forbindelse med utbygging av ny E6 i området. Utgravingen får ikke konsekvenser for utbyggingen av veien, opplyser selskapet Nye Veier.
- LES OGSÅ:
Gravrøys
Arkeologene har funnet en godt bevart gravrøys under leira, og flere mindre steinsatte kamre, som også er spor etter graver.
– Gravrøysa er ni meter i diameter, opplyser Henriksen.
Ved siden av røysa er det funnet en del av en helle med innrissede figurer, i form av skålgroper og en fotfigur. Arkeologene mener hella kan ha vært en del av et gravkammer i røysa.
– Figuren kan være et symbol for den døde, på vei over fra de levendes verden til de dødes, men denne symbolverdenen vet vi lite om, sier Henriksen.
– Dette var nok en høystående person i bronsealderen. Vi finner ofte bare brente bein i så gamle graver, men de fikk med seg små personlige gjenstander på vei over til dødsriket, sier hun.
Støpeform
NTNU Vitenskapsmuseet har også funnet en støpeform av kleber som er blitt bruk til å støpe økser av bronse. Støpeformen kan ha vært nedlagt som gravgods, men kan også indikere at støpning av bronsegjenstander har funnet sted i området.
– Sånne har vi ikke mange av. Støpeformen kan ha vært brukt til å støpe økser av samme type som det store funnet på Hegra i Stjørdal i april i år, sier Merete Moe Henriksen.
Hun mener derfor det kan ha vært kontakt mellom Stjørdal og Melhus i forhistorisk tid.
Både ristningene på hella og støpeforma viser at gravfeltet trolig har vært i bruk i yngre bronsealder, ca. 1100–500 f.Kr. Gravfeltet er dermed det så langt eldste gravfeltet påvist i Melhus, og også ett av de eldste påvist i Trøndelag og Midt-Norge, mener NTNU Vitenskapsmuseet.
– Derfor er det veldig spesielt å få jobbe med en slik utgraving, mener Henriksen.
Det er svært sjeldent at man får anledning til å undersøke graver fra bronsealderen i Trøndelag og Norge for øvrig. I dette tilfellet har også gravene ligget godt beskyttet under leira.
Gravene er dermed godt bevart, og utgjør derfor en viktig kilde til vår kunnskap om bronsealderens gravskikk i Midt-Norge, mener arkeologene.
Utgravingene vil fortsette i området i høst og neste år.