Erik (29) er i verdenseliten i droneracing: – Helt vanvittig

– Jeg kan ikke blunke, det har jeg ikke tid til.

På en grusplass ved et skogholt i Trondheim har 29 år gamle Erik Holden satt opp et treningsområde hvor han har laget fargerike hinder ved hjelp av gaffatape og treplanker.

I hånden har han kontrolleren. Tomlene går kjapt, men bestemt i alle retninger på de to styrespakene. Foran øynene har han VR-lignende briller.

Han styrer en racerdrone som går fra 0 til 200 kilometer i timen på under ett sekund.

– Så sykt stor prestasjon

For tre år siden hadde ikke 29-åringen rørt en drone. Likevel har han nå vunnet flere konkurranser og er allerede i verdenseliten.

I juli vant han sammen med laget sitt, «Apex Racing», to turneringer i Drone Champions League i Italia.

– Det er helt vanvittig at vi klarte å vinne. Det er en så sykt stor prestasjon, og jeg er veldig gira på å fortsetter nå, sier han.

Trønderen er en stolt nåværende norgesmester i denne voksende sporten.

Finalestedet i Drone Champions League er ennå ikke sluppet, men den skal holdes den 14. desember et sted i Asia. Foreløpig ligger Holden og laget hans på en 2. plass. Men sikrer de seg seieren i DCL venter en premie på over 240.000 norske kroner.

Hittil i karrieren har 29-åringen vunnet rundt 50.000 kroner.

– Det ligger litt penger i sporten dersom man er god, men ikke nok til at jeg kan leve av det helt ennå, dessverre.

Holden spiller både på det internasjonale laget «Apex Racing» og på det svensk-norske «Team Elefun». Sistnevnte har han nylig vært i VM i Kina med. Der kom de på en 22. plass av 120 piloter.

• Les også: Det er noe med å fly lavt i 100 km/t uten at det er farlig

Dedikert drone-mekker

Hjemme i leiligheten i Trondheim har 29-åringen byttet ut det ene soverommet til det han kaller «mekke-rommet». På gulvet ligger flere droner i forskjellige tilstander.

Og på pulten har han mange små duppeditter som batterier, ledninger, ladere og propeller. Dronene bygger han nemlig selv.

– Jeg kjøper små standard-droner, så mekker jeg en del på dem. Du trenger egentlig ikke være så teknisk anlagt for å holde på med dette, men du må like det, forteller han.

Holden lader batteriene og sjekker at alt er klart før han skal ut og trene. Batteriene bruker rundt en time på å lades opp.

– Det er synd, men mesteparten av tiden går til å gjøre alt klart. Jeg liker jo å mekke, men det går mye tid på å organisere og pakke før man kan ha det gøy.

En sport i vekst

Droneracing er den raskeste voksende luftfartssporten i verden. Norge har et stort potensial innen sporten, tror nestleder i Norges Droneforbund, Joachim Hovland.

Spesielt med piloter som Erik Holden.

– Helt siden det nye «drone-eventyret» som startet så smått tilbake i rundt 2009, har det vært en voldsom vekst i antall droner og operatører i inn- og utland. Og her i Norge har vi flere utøvere som allerede utmerker seg i mengden, sier Hovland.

– På det internasjonale nivået kjempes det om store summer som ofte strekkes opp mot 1 million kroner i førstepremie. Det er derfor forståelig nok et rimelig høyt nivå på dagens piloter, fortsetter han.

Hovland forteller at utøvere med alle mulige bakgrunner og aldere kan delta, og håper at flere jenter får øynene opp for det som hittil er en mannsdominert sport.

Holder motet oppe

På den store marka i Trondheim flyr dronen som en forvirret kjempe-veps i lufta. Gjennom hinder, høyt og lavt farer den forbi i 200 kilometer i timen.

Men etter ti minutter stopper den summende lyden.

– Og jeg som var så inn i det, nå!

Dronen krasja i det høyeste hinderet på banen, og landet på hodet i gresset.

– Det er så lett å krasje i den høye farten. Det går som regel noen droner hver dag. Det er liksom en del av greia. Men da er det bare å begynne å mekke igjen, ler Holden småfortvilet.

• Les også: – Tror interessen vil eksplodere