I fjor måtte én milliard ubrukte kroner overføres til årets budsjett. Det betyr at Enova, som er Stortingets redskap for å få til store energikutt i norsk samfunnsliv, ikke har lyktes med å støtte mange nok energisparingsprosjekter.
- Les også:
Sparer ikke nok energi
Dette faller ikke i god jord hos Riksrevisjonen, kommer det frem i en ny rapport. Mens andre får kjeft for å bruke for mye penger, blir Enova irettesatt for å ha for mye igjen på bok.
– Da når man ikke klimamålene. Dette er et viktig bidrag til å redusere Co2-utslipp og nå klimamålene, sier ekspedisjonssjef hos Riksrevisjonen, Therese Johnsen til NRK.
- Les også:
Stortingets mål var at Enova skulle bidra til en mer miljøvennlig energiproduksjon og energisparing tilsvarende 18 TWh per år i årene mellom 2001 og 2011. Det ble fort klart at det ville bli vanskelig å nå det målet.
Olje- og energidepartementet har i sin nye avtale med Enova satt krav til at selskapet skal bidra til energi- og klimaresultater som tilsvarer minimum 6,25 TWh innen utgangen av 2015.
Brukte bare halvparten
I fjor greide ikke Enova å bruke opp mer enn halvparten av pengene som staten bevilget til klimavennlige energitiltak. Riksrevisjonen konkluderte også for tre å siden med at resultatene var for dårlige.
Kontrollmyndigheten ber også Enovas eier, Olje- og energidepartementet, om å følge nøye med om det statlige energisparingsselskapet når målene sine i fremtiden.
Gjør ikke jobben
Enova gir støtte til energitiltak både for bedrifter og privatpersoner. Nå mener Riksrevisjonen at noe av forklaringen kan være liten interesse hos bedrifter og privatpersoner for å søke om å få penger fra Enova. Riksrevisjonen peker likevel på Enova som selskap.
– Problemet kan også ligge hos Enova og at man ikke klarer å formidle nok penger ut. Én milliard er mye penger med tanke på de gode formålene som de skulle brukes til, sier Therese Johnsen.
- Les også.
Strømprisen avgjør
I Enovas kontorer i Trondheim sitter administrerende direktør Nils Kristian Nakstad og leser Riksrevisjonens rapport. Han forklarer at strømprisen avgjør mengden søknader fra privatpersoner og bedrifter.
– Usikkerheten nå er knyttet til den lave kraftprisen. Folk er avventende i forhold til de gode prosjektene på energi- og klimasiden, sier Nakstad til NRK.
Enovas budsjett viser at selskapet kan dele ut inntil to milliarder per år i en fireårsperiode. Når fjorårets tildelinger var gjort, satt Enova igjen med én milliard ubrukte kroner som ble overført til årets budsjett. Det er for mye, innrømmer direktøren.
– Det er et høyt beløp, men vi ser at for den resterende delen av fireårsperioden har vi planer og budsjetter som sier full tildeling av midlene, understreker Nakstad overfor NRK.
– Enova ligger dårlig an
Enova mener dermed at de kommer til å nå målene sine innen utgangen av 2015. Riksrevisjonen er imidlertid mer i tvil og vil følge Enova tett.
– Vi er usikre på om de når målene. De ligger dårlig an, sier Therese Johansen hos Riksrevisoren.
Riksrevisjonen varsler nå årlig oppfølging av det statseide selskapet fremover for å se om de lykkes. Enova-direktøren er glad for oppfølgingen.
– Det er helt naturlig at de følger med, sier Nils Kristian Nakstad.
Han er optimistisk med tanke på gode miljøprosjekter i årene som kommer.
– Vi har forløpende diskusjoner om hvordan midlene skal brukes og hva som skjer i markedet. Gode energiprosjekt er avhengig av at også andre vil investere i dem, sier Nakstad til NRK.