Hopp til innhold

Dette er trolig Norges mest miljøvennlige butikk

Denne splitter nye butikken i Trondheim er trolig landets mest miljøvennlige butikk.

Unikt bygg

Det nye REMA-bygget ser ikke ut som de fleste andre dagligvarebutikker, takket være arkitektene i Snøhetta.

Foto: Espen Sletvold / Enova

Nils Kristian Nakstad, Enova

Direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad, sier dagligvarekjedene har store muligheter for å bli bedre på miljø.

Foto: Enova

Ole Robert Reitan

Ole Robert Reitan tror det blir vanskelig å kutte ned på utslipp- og energiforbruk for hele REMA-kjeden, men sier at dette er et satsingsområde de tar alvorlig.

Foto: Sommer i P2 / NRK
– Vi kan kalle dette Norges mest miljøvennlige butikk fordi den tar i bruk den mest moderne teknologien, og den reduserer utslippene med 25 prosent i forhold til andre butikkbygg, sier direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Bygget Nakstad snakker om er et samarbeidsprosjekt mellom REMA 1000, arkitektfirmaet Snøhetta og miljøekspertene i Enova og SINTEF.

Etter lang tids arbeid er butikken nå klar for bruk i Kroppanmarka i Trondheim.

På ett år går det med 286 gigawatt-timer med energi til å holde REMA 1000-kjeden gående. Dette gir en strømregning på 210 millioner kroner i året. Hvis alt går etter planen skal det nye bygget bruke 25 prosent mindre energi enn et vanlig REMA-bygg.

Unik fasade

Fra utsiden ser ikke butikken ut som en tradisjonell dagligvarebutikk. Trefasaden er spesialdesignet som gjør at dagslys kan erstatte deler av innebelysningen, uten å ofre varmeisolasjon.

Ekstravarmen som blir produsert av kjøleanlegget skal brukes til å varme opp gulvet og holde lasteramper frie for snø og is under vinterhalvåret. Om sommerstid skal den overflødige energien fra kjøleanlegget lagres i egne energibrønner slik at minst mulig går til spill.

De nye teknologiske løsningene er en stor del av grunnen til at det har kostet dobbelt så mye som det vanligvis gjør å få bygget butikken.

Men håpet er at kostnadene skal gå ned etter hvert som bransjen blir kjent med materialet som skal brukes og hvordan teknologien skal driftes.

Signalbygg

Enova valgte i januar å gi hele 58 millioner kroner for å få REMA 1000 til å kutte ned på miljøutslipp og energiforbruk. Rundt én million har blitt øremerket det nye bygget på Kroppanmarka.

– Vi jager alltid etter de områdene med størst forbruk og størst utslipp, og dagligvarebransjen har mye de kan kutte på. Derfor velger vi å støtte dette prosjektet, for å vise hvordan god og robust kunnskap fra SINTEF-miljøet kan brukes i praksis, forklarer direktør Nils Kristian Nakstad i Enova.

Stiller krav til Rema

Pengestøtten kommer ikke helt uten videre, Enova stiller også noen krav til REMA-konsernet.

– For at støtten skal gå gjennom må de nå klima- og energimålene for prosjektet, og de må gjøre teknologien og lærdommen de får gjennom dette bygget tilgjengelig også for andre dagligvarekjeder, sier Nakstad.

Han tror likevel ikke at miljøvennlige bygg vil bli standarden i dagligvarebransjen over natten.

– Det er alltid store kostnader knyttet til å ta i bruk ny teknologi, men etter hvert som ekspertisen vokser i kjedene vil det blir stadig lavere kostnadene, og da kan utviklingen gå på egen hånd og helt uten støtte fra oss, forklarer Nakstad.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Åpning av REMA 1000 i Kroppanmarka

Seniorforsker Armin Hafner i Sintef Energi (t.v.) forteller Enova-direktør Nils Kristian Nakstad, næringsminister Trond Giske og REMA-direktør Ole Robert Reitan om hvordan teknologien fungerer.

Foto: Espen Sletvold / Enova

Blir for dyrt

– Det har kostet dobbelt så mye å bygge som en vanlig butikk, men det er fordi vi har testet ut mye teknologi og materialer vi var usikre på. Når vi får satt dette i system så håper jeg at kostnadene går ned, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør for Rema 1000.

Reitan kan heller ikke love at alle nye bygg i kjeden vil bli miljøvennlige fra og med dags dato.

– Min ambisjon er at alle bygg skal bygges over denne lesten, men nå koster det mer vi har råd til å bruke på hver eneste butikk, sier Ole Robert Reitan.

Føler ansvar for miljøet

I 2010 var den norske dagligvarebransjens samlede CO2-utslipp på 121.000 tonn årlig, ifølge tall fra Norges Colonialgrossisters Forbund.

– Vi føler et ansvar for å gjøre vårt for å ikke belaste mer enn nødvendig, men vi tenker også økonomisk. Det eneste fornuftige er å bruke minst mulig energi, jo mindre du belaster miljøet jo mindre penger bruker du, forklarer Reitan til NRK.

REMA 1000 bygger årlig mellom 20 og 25 nye bygg i Norge, og tilsvarende mengde i Danmark.

– Det vi bruker til å varme opp i butikken bruker vi også til å kjøle ned andre deler av den. Hele bygget skal være så klimanøytral som overhodet mulig, sier Reitan.

Hvis kostnadene på bygget går ned håper han at alle nye butikker skal kunne bli både mer miljøvennlige og, i hans øyne, penere å se på i løpet av de neste ti årene.

–Jeg drømmer om at rådmenn rundt omkring i landet skal be ringe meg om å bygge butikker, for å lage noe som er positivt, miljøvennlig og pent å se på, ler Ole Robert Reitan.