Hopp til innhold

Den norske togfesten som endte i tragedie

I dag ble jubilanten Dovrebanen feira. For 100 år siden endte åpningsfesten i en tragedie.

Nidareidulykken (1921)

DØDSULYKKE: Det er 100 år siden Nidareid-ulykken skjedde.

Foto: Ukjent / Trondheim byarkiv

Kronprins Haakon ankom dagens fest i et gammelt damplokomotiv fra 1921. På Hjerkinn stasjon ble han møtt av flagg og festpynta folk.

– Gratulerer med jubileet og de neste hundre, sa kronprinsen.

For 100 år siden var det hans oldefar som gratulerte. Da åpnet Kong Haakon VII den viktige jernbanestrekningen Dovrebanen.

Men det som skulle være en lykkens dag i 1921, endte i ei tragisk ulykke hvor flere mistet livet.

Det var lagt opp til brask og bram i byen som den gang het Trondhjem. Kong Haakon var på besøk. Både i anledning åpningen av Dovrebanen, men også for å avduke et ikke ukjent monument av en vikingkonge:

Den 18 meter høye statuen av Olav Tryggvason som fortsatt ruver over Torvet i Trondheim.

Olav Trygvason i høstkvelden

GRUNNLEGGEREN: Olav Tryggvason som grunnla byen, som i dag heter Trondheim, i 997 har stått på sokkel på Torvet like lenge som Dovrebanen har eksistert.

Foto: Hans H. Bjørstad

I forbindelse med besøket hadde mange prominente gjester tatt turen til trønderhovedstaden. Der det blant annet ble holdt festmiddag i kongens residens, Stiftsgården.

Middagen samlet både hoffolk og embetsmenn, og alle var de enige om at Dovrebanen var en teknisk triumf.

Men få timer etter den store feiringen var ferdig, skulle åpningen av den viktige transportåren bli overskygget av alt annet enn hygge.

– Det var en spektakulær og tragisk ulykke, sier historiker Terje Bratberg til NRK.

Den korte togturen

Et ekstratog fra Trondhjem ble satt opp for å frakte de viktige gjestene hjem til Kristiania. Her var det også meningen at kongen skulle være med, men han bestemte seg for å ta ei ekstra natt i Trøndelag.

Og det skulle vise seg å være en klok avgjørelse.

Like før midnatt startet turen sørover. Men de planene hadde ikke alle fått med seg. For på Støren, fem mil sør for Trondheim, hadde man nemlig sendt av gårde et lokaltog i motsatt retning.

Minutter etter avgang møtes de to kolossene. Inne i Nidareid-tunnelen frontkolliderer togene.

Kong Haakon VII

KUNNE ENDRET MYE: Dersom Kong Haakon VII hadde bestemt seg for å være med ulykkestoget for 100 år siden, så ville norgeshistorien ha vært ganske så annerledes, mener Terje Bratberg.

LES OGSÅ:

Mange dør

Om bord i ekstratoget fra Trondhjem satt noen av landets fremste menn.

Blant dem som skulle tilbake til hovedstaden denne natten fant man landets telegrafdirektør, dovrebanens egen arkitekt, en overingeniør, direktøren for Norges geografiske oppmåling, en kaptein og en major.

Alle seks omkom i ulykken. 13 andre ble skadet.

Ifølge historiker Terje Bratberg, er denne ulykken viktig av flere grunner. Den gjorde blant annet at vi i Norge begynte å telle tiden på en ny måte.

Nidareidulykken (1921)

18. SEPTEMBER: Fotografiet fra 1921 viser deler av togene etter kollisjonen, hvor seks mennesker mistet livet.

Foto: Ukjent, mulig Alf Schrøder (1880 - 1951)

Kluss med klokken

I ettertid av ulykken ble det sagt at noen ved togstasjonen på Støren hadde forvekslet når på døgnet ekstratoget fra Trondheim skulle starte. For 100 år siden regnet man nemlig ut tiden med et litt annerledes system, forklarer Bratberg.

Historiker Terje Bratberg i Trondheim.

HISTORIKER: Terje Bratberg har satt seg godt inn i den katastrofale ulykken som skjedde for 100 år siden i Trondheim.

Foto: Morten Andersen/NRK

Nå bruker vi 24-timers modellen for å telle timene som har gått siden midnatt. Men i 1921 var det vanlig å regne timene ut fra klokken 12 etter middag og klokken 12 etter midnatt.

Og det var her ting hadde gått galt.

– Det var etter denne ulykken at vi endret måten å regne timene i døgnet på, sier Bratberg.

Ifølge Wikipedia var det en rekke uheldige omstendigheter som var årsak til ulykken. I tiden etter ble det gjort forbedringer i jernbanens rutiner. Fire ansatte ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent.

Bragte folk sammen

Da damptoget med kronprinsen forlot stasjonen på Dovre sto røyken tjukk og svart fra skorsteinen og dekket stasjonsområde. Akkurat som for 100 år siden.

Mange hadde møtt opp for å markere den historiske dagen.

Det er ingen tvil om at Dovrebanen har hatt stor betydning de siste hundre åra. Jernbanen gjorde nye møter mulig, sa kronprinsen i sin jubileumstale. Den bragt folk sammen.

– Kort sagt være ett folk i ett land.

Kronprins Haakon Magnus foran et damptog på Dombås stasjon

Kronprins Haakon deltok i feiringa. På dagen for 100 år siden var det hans oldefar, Kong Haakon VII, som høytidelig åpnet Dovrebanen på Hjerkinn stasjon.

Røyken ligger tjukt på Dombås stasjon da damptoget forlater stasjonen.

Tjukk, svart røyk la seg over Dombås stasjon da det historiske damptoget forlot stasjonen i dag tidlig.

Innsiden av damptoget som ble brukt i 100- årsmarkeringen av Dovrebanen.

Fyrbøteren var på plass på Dovre i dag. Damptoget som ble brukt i markeringa var det samme som gikk på Dovrebanen for 100 år siden.

Damptog kjører i høstlandskap på Dovrebanen

Spektakulært syn når damptoget kom kjørende over Fokstumyra på fjellet mellom Dombås og Hjerkinn fredag morgen.

Folk med flagg på Dombås stasjon for å ønske kronprins Haakon velkommen.

Mange møtte opp med flagg på Dombås stasjon fredag morgen, for å hilse kronprinsen velkommen og markere 100-årsfesten.

Damptog på Dovrebanen

Damptoget var i drift fra 1921 og helt frem til slutten av 60-tallet.

  • Damptogene er historie, men det gikk ikke helt på skinner da Norges første hybridtog ble lansert: