Kronprins Haakon ankom dagens fest i et gammelt damplokomotiv fra 1921. På Hjerkinn stasjon ble han møtt av flagg og festpynta folk.
– Gratulerer med jubileet og de neste hundre, sa kronprinsen.
For 100 år siden var det hans oldefar som gratulerte. Da åpnet Kong Haakon VII den viktige jernbanestrekningen Dovrebanen.
Men det som skulle være en lykkens dag i 1921, endte i ei tragisk ulykke hvor flere mistet livet.
Det var lagt opp til brask og bram i byen som den gang het Trondhjem. Kong Haakon var på besøk. Både i anledning åpningen av Dovrebanen, men også for å avduke et ikke ukjent monument av en vikingkonge:
Den 18 meter høye statuen av Olav Tryggvason som fortsatt ruver over Torvet i Trondheim.
I forbindelse med besøket hadde mange prominente gjester tatt turen til trønderhovedstaden. Der det blant annet ble holdt festmiddag i kongens residens, Stiftsgården.
Middagen samlet både hoffolk og embetsmenn, og alle var de enige om at Dovrebanen var en teknisk triumf.
Men få timer etter den store feiringen var ferdig, skulle åpningen av den viktige transportåren bli overskygget av alt annet enn hygge.
– Det var en spektakulær og tragisk ulykke, sier historiker Terje Bratberg til NRK.
Den korte togturen
Et ekstratog fra Trondhjem ble satt opp for å frakte de viktige gjestene hjem til Kristiania. Her var det også meningen at kongen skulle være med, men han bestemte seg for å ta ei ekstra natt i Trøndelag.
Og det skulle vise seg å være en klok avgjørelse.
Like før midnatt startet turen sørover. Men de planene hadde ikke alle fått med seg. For på Støren, fem mil sør for Trondheim, hadde man nemlig sendt av gårde et lokaltog i motsatt retning.
Minutter etter avgang møtes de to kolossene. Inne i Nidareid-tunnelen frontkolliderer togene.
LES OGSÅ:
Mange dør
Om bord i ekstratoget fra Trondhjem satt noen av landets fremste menn.
Blant dem som skulle tilbake til hovedstaden denne natten fant man landets telegrafdirektør, dovrebanens egen arkitekt, en overingeniør, direktøren for Norges geografiske oppmåling, en kaptein og en major.
Alle seks omkom i ulykken. 13 andre ble skadet.
Ifølge historiker Terje Bratberg, er denne ulykken viktig av flere grunner. Den gjorde blant annet at vi i Norge begynte å telle tiden på en ny måte.
Kluss med klokken
I ettertid av ulykken ble det sagt at noen ved togstasjonen på Støren hadde forvekslet når på døgnet ekstratoget fra Trondheim skulle starte. For 100 år siden regnet man nemlig ut tiden med et litt annerledes system, forklarer Bratberg.
Nå bruker vi 24-timers modellen for å telle timene som har gått siden midnatt. Men i 1921 var det vanlig å regne timene ut fra klokken 12 etter middag og klokken 12 etter midnatt.
Og det var her ting hadde gått galt.
– Det var etter denne ulykken at vi endret måten å regne timene i døgnet på, sier Bratberg.
Ifølge Wikipedia var det en rekke uheldige omstendigheter som var årsak til ulykken. I tiden etter ble det gjort forbedringer i jernbanens rutiner. Fire ansatte ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent.
Bragte folk sammen
Da damptoget med kronprinsen forlot stasjonen på Dovre sto røyken tjukk og svart fra skorsteinen og dekket stasjonsområde. Akkurat som for 100 år siden.
Mange hadde møtt opp for å markere den historiske dagen.
Det er ingen tvil om at Dovrebanen har hatt stor betydning de siste hundre åra. Jernbanen gjorde nye møter mulig, sa kronprinsen i sin jubileumstale. Den bragt folk sammen.
– Kort sagt være ett folk i ett land.
- Damptogene er historie, men det gikk ikke helt på skinner da Norges første hybridtog ble lansert: