Dette mener norske eksperter vi kan glede oss over innen demensforskning

Ord som demens og Alzheimers sykdom vekker sjelden gode følelser. Likevel er dette en realitet for svært mange nordmenn.

Over 100.000 mennesker lever i dag med en eller annen form for sykdommen i Norge. De fleste er eldre mennesker – i tillegg er svært mange pårørende involvert.

• Tror du at kryssord, sudoku og puslespill sikrer deg en sunn hjerne? Da bør du tenke en gang til, mener norske forskere.

Det forventes at antallet demenssjuke vil doble seg innen år 2050.

Men det finnes likevel håp. For det forskes som aldri før. Og skal vi tro ekspertene, går ting fremover.

Vi har hørt med noen av de fremste på feltet, og i denne saken kan du i fem punkter lese hva de mener vil være de neste store gjennombruddene eller lyspunktene for framtiden.

Hørsel og demens

Demens er en samlebetegnelse for alle demenssykdommer. Det finnes over hundre ulike sykdommer som kan bidra til at man utvikler demens, og felles for disse er at det ikke finnes noen kurerende behandling. Man vet heller ikke hva som er årsaken til at de oppstår.

Men det finnes ting å glede seg over.

På spørsmål om hva en rekke eksperter mente de fremste funnene fra 2023 var, svarte de blant annet:

– Blodprøver for å diagnostisere Alzheimers sykdom, ny kunnskap om livsstilsfaktorer gjennom livet som øker eller senker demensrisikoen, og vår egen studie om hørsel og demens.

Det sier Geir Selbæk. Han er professor og psykiater, og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

Selbæk var selv med på å publisere en forskning i tidsskriftet The Lancet i fjor. Her fant man at problemer med hørselen kunne være en viktig faktor for framtidig demens.

Et håp for 2024

Det er Alzheimer sykdom som er den aller mest vanlige av demenssykdommene. Og det er også her forskningen har kommet lengst.

Noen som stadig bemerker seg med sin forskning på feltet, er Moser-miljøet på Kavliinstituttet i Trondheim.

Hva tror egentlig nobelprisvinnerne kan være det neste store gjennombruddet på dette området?

– Det er litt skummelt å prøve å forutse gjennombrudd i forskning, siden ingen vet hva vi vil se når vi runder neste sving. Med det i mente kan vi jo nevne at det gjennom de siste årene har kommet frem mye kunnskap om hvordan ulike betennelsesprosesser, såkalt inflammasjon, kan oppstå i ulike deler av hjernen ved Alzheimer sykdom.

• I fjor gjorde Edvard og May-Britt Moser nok et oppsiktsvekkende hjernefunn – som fikk stor internasjonal oppmerksomhet.

Å finne ut mer av slike prosesser, som er svært komplekse og ser ut til å føre til ulike typer skader avhengig av hvilken type hjernecelle de oppstår i, er lovende med tanke på fremtidige muligheter for å behandle sykdommen, mener de.

– Særlig er det muligheten for å oppdage sykdommen tidlig, før vesentlig skade har oppstått, som kan gi oss evnen til å stoppe eller bremse sykdomsforløpet før større deler av hjernen rammes.

Håpet for 2024 vil være å finne svar på hvordan spesifikke hjerneceller rammes i det aller første stadiet av sykdommen.

– Da tror vi at man vil være langt nærmere muligheten for å forske på hvordan man kan stoppe disse skadene, før de rekker å føre til vesentlige skader på hjernen, skriver de i en e-post til NRK.

Et nytt legemiddel

Anne Rita Øksengård er forskningssjef i Nasjonalforeningen for folkehelse. Hun fokuserer på at grunnforskning er helt vesentlig fordi man fortsatt ikke kjenner til hvilke mekanismer som går galt i hjernen og fører til demenssykdom.

– Det er essensielt å finne hvilke mekanismer som fører til demens og hvordan man kan angripe dem for at hjernen ikke skal skades. Denne type forskning må skje i samarbeid mellom grunnforskningsmiljøer og kliniske miljøer, slik at nye funn raskt kan komme pasientene til gode.

I tillegg fremhever hun et helt nytt legemiddel som har hatt gode resultater i kliniske tester. Og flere liknende legemidler skal være undervegs.

– Det er et immunologisk legemiddel som fjerner amyloide plakk i hjernen til noen personer med Alzheimer sykdom i tidlig fase.

Studien viste, ifølge forskningssjefen, at medikamentet reduserte markører for amyloid ved tidlig Alzheimers sykdom. Dette resulterte i at reduksjonen i kognitiv funksjon ble mindre sammenliknet med placebo.

Men denne type legemidler er ikke uten bivirkninger, og bruken av dem krever tett oppfølging av helsevesenet.

En verdifull blodprøve

Noe som alle ekspertene vi har snakket med trekker fram, er at man snart vil kunne stille mer presise diagnoser.

Og dette ved hjelp av en enkelt blodprøve.

– Trolig vil vi i løpet av et år eller to kunne stille en presis Alzheimer-diagnose basert på en enkelt blodprøve. Diagnosen vil også kunne stilles før man har utviklet demens, sier Geir Selbæk.

Her får han støtte av Kristoffer Haugarvoll. Han jobber ved Neuro-SysMed, som er et forskningssenter for klinisk behandling i nevrologi. I tillegg til blodbaserte tester, har Haugarvoll mest tro på at forskningen framover vil kunne gi bedre behandling mot nye sjukdomsmekanismer.

Han nevner også at forskning på bedre diagnostikk kan føre til en mer presis inndeling i pasientgrupper.

Men hva tenker ekspertene om muligheten for å finne det alle håper på – nemlig en kur mot demens?

En løsning?

På spørsmål om de tror det vil finnes en kur mot demens innen ti år, er fagfolka litt delt. Men noen er faktisk ganske optimistiske.

– Demens er særs sammensatt og vanskelig å kurere. Jeg tror i alle fall at vi vil ha effektiv behandling, sier Kristoffer Haugarvoll.

Ole A. Andreassen er professor og forsker. Han jobber ved Universitetet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus.

Svaret hans er ja.

– Ja, som kan bremse utviklingen hos mange. Men neppe noe som virker på alle, sier Andreassen.

Geir Selbæk tror derimot ikke vi vil ha en kur innen ti år.

– Nei, dessverre. Jeg tror ikke det vil finnes én kur mot demens. Men jeg tror det vil finnes mange kurer som kan hjelpe noen av de som har fått sykdommen. Det kan skje ved å utsette når det starter og bremse symptomutviklingen når det har startet.

Hva sier Anne Rita Øksengård?

– Jeg har tro på at man vil ha forskning i løpet av det neste tiåret som vil finne behandling som kan bremse noen former for demens. I første omgang noen former for Alzheimer sykdom.