Nytt Moser-gjennombrudd: – Dette er unike funn som åpner et helt nytt felt

– Dere hopper fra det ene store funnet til det neste, tar hjernene deres aldri ferie?

– Nei, svarer May-Britt Moser nokså kontant.

For det er kanskje ikke så mye tid for hvile, når målet i karrieren er å forstå hvordan en menneskehjerne fungerer.

Men er det noen som har begynt å få disse puslespillbitene på plass, er det nobelprisvinnerne fra NTNU og gjengen deres ved Kavli-instituttet.

For nå har de gjort det igjen. Et nytt hjernefunn i mus som vekker internasjonal oppmerksomhet, og som blir presentert i et av de aller mest anerkjente tidsskriftene innen deres bransje – nemlig Nature.

– Det er så fantastisk og viktig. Ikke bare for senteret vårt, men for alle de som er involvert. Da vet vi at det er superkvalitet, og det er det som er varemerket vårt.

– Om igjen og om igjen

Tidligere har Moser-forskerne oppdaget blant annet gitterceller. Dette er nerveceller som lager et slags mentalt kart i hjernen vår. De har også gjort seg bemerket ved å finne opp et helt eget mikroskop, som mer eller mindre blir beskrevet som en revolusjon innen hjerneforskning.

Men hva er det de har funnet denne gangen?

– Vi har funnet et veldig morsomt fenomen. Og det er at cellene som er aktive i et bestemt område av hjernen, følger et bestemt mønster. Dette mønsteret går om igjen og om igjen og om igjen, sier May-Britt Moser.

Det handler om hvordan hjernen vår organiserer hendelser i rekkefølge, forklarer Edvard Moser.

– Dette er fundamentalt for at vi skal huske. En helt fundamental hjernekode, og det er denne vi nå er på sporet av. Dette er grunnleggende for å forstå hvordan hjernen vår virker.

Og en del av det handler om å forstå hvordan vi lager og bevarer minner. For minner består av hendelser over tid, og mekanismen forskerne nå har funnet sorterer disse hendelsene.

– Unikt

Videre forklarer Edvard Moser at dette funnet er noe man må forstå for igjen å kunne forstå Alzheimers sykdom.

De to anerkjente forskerne har mange med på laget. En av dem er Soledad Gonzalo Cogno. Hun er førsteforfatter av den nye studien.

– Dette er unike funn som åpner et helt nytt felt. Dette har bare så vidt vært forsket på tidligere. Nå er det mulig på grunn av ny teknologi, sier Cogno.

Videre forteller den argentinske forskeren at hun føler seg privilegert som får være en del av miljøet ved Kavli-instituttet.

Det er den delen av hjernen som kalles den mediale entorhinale cortex forskerne har studert.

Men hvordan vet de egentlig hva de skal lete etter?

Mener de har litt flaks

– Vi gjør ikke det. Men vi har en følelse av hvor vi bør begynne. Det er en blanding av store planer og litt flaks, sier Edvard Moser.

De finner visstnok aldri eksakt hva de forventer.

– Denne mekanismen kom litt uventet. Vi trodde egentlig ikke det var sånn det var, men nå gir det mening. Man tar en del risiko, og av og til går det bra.

Når han blir bedt om å rangere dette funnet opp mot andre, svarer han følgende:

– Det er stort. Men man vet aldri sikkert før det har gått en del år. Men dette er et nytt fenomen som åpner for mer forskning som kan gi svar på hvordan hjernen fungerer.