Denne krystallen kunne like gjerne vært under en veivals

Sjeldne mineraler, fossiler og bergarter forsvinner hvert år i veiarbeide og annen anleggsvirksomhet. Fagfolk mener regelverket i Norge er overmodent for endring.

Kvarts med epidot belegg fra Holmestrand

Disse kvartskrystallene med et belegg av epidot ble funnet under tunnelarbeid i Holmestrand. Mye vakkert materiale gikk tapt i tunnelarbeidet, ifølge fotograf Egil Hollund.

Foto: Egil Hollund

– Problemet er at man har et nøye og godt regelverk når det gjelder vern av kulturminner, det er bra. Men for naturhistorie så er det ingen ting, sier forfatter, geolog og leder ved Fossheim Steinsenter i Lom, Torgeir T. Garmo.

Hvis man under for eksempel veiarbeide kommer over uventede arkeologiske funn, trår kulturminneloven inn, og anleggsarbeidet stanses til man vet hva man har med å gjøre.

Gjør mann funn av en sjelden forekomst av krystaller, bergarter eller fossiler, er det ingen spesielle regler som ivaretar funnet.

–Om det så er en forekomst av Europas vakreste krystaller, så ender de som pukk og fylling under asfalt. Dette er helt feil, og etter min mening skulle naturminner ha like stor verdi som kulturminner, sier Garmo.

Ametyst fra Stange

Under bygging av riksvei tre i Stange ble det avdekket en forekomst av ametystkvarts. Dette er en av krystallene som ble berget unna. Mange ligger nå under asfalt.

Foto: Egil Hollund

I sommer ble det funnet en åre med sjelden thulitt i Trøndelag. Denne thulitten vil nå bli brukt som fyllmasse.

Ametyst under riksvei tre i Stange

Da riksvei tre ble bygd gjennom Stange i Hedmark dukket det helt uventet opp krystaller av ametystkvarts.

– For dyr og planter har vi rødlister. Finner man en liten, sjelden orkidé under veiarbeid kan arbeidet stanses. Nå det gjelder bergarter og mineraler så kjører vegvesenet over umistelige skatter uten at noen løfter på øyenbrynene, sier hobbygeolog og forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning, Markus Lindholm.

Ifølge Lindholm knaket det under dampveivalsen da ametysten på Stange ble blandet inn i massen på stedet og brukt som veifylling under asfalten.

Thulitt i Snillfjord

En åre med bergarten thulitt kom fram ved sprenging av Åstadtunnelen mellom Orkdal og Hitra i sommer. Mesteparten av steinene vil bli brukt til fyllmasse. Thulitt er en svært populær smykkestein.

Foto: Markus Lindholm

Lindholm mener bergarter og mineraler er nasjonale skatter på lik linje med andre natur – og kulturfenomener, og må behandles deretter.

Fossilsamling fra fyllmasse i Slemmestad

Vernet er dårlig også for fossiler.

– Det fins ingen varslingsordning for verken fossiler, krystaller eller bergarter sier paleontolog og professor ved naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Jørn Hurum.

Trilobitter fra Slemmestad, Norge.

To trilobitter fra Slemmestad. Reddet og preparert fram av Maximo Rojo. Trilobittene levde i palaeozoicum for 540–250 millioner år siden. Haugevis av trilobitter blir hvert år brukt som fyllmasse i Slemmestad.

Foto: Naturhistorisk museum, UiO

I Slemmestad i Buskerud blir trilobitter brukt som fyllmasse. Området er rikt på fossiler, og det kommer fram mange av dem blant annet under boligbygging.

– Stein fulle av fossiler blir sprengt i lufta. Området er kjent for å ha mange ulike sorter og spesielt flotte eksemplarer av trilobitter. Heldigvis har en medarbeider ved Slemmestad bibliotek bygd opp en fantastisk samling av trilobitter bare ved å lete i haugene hvor det har vært anleggsvirksomhet, sier Hurum.

– Kan ikke ta vare på hver en stein

Hurum tror en løsning på problemet kan være å for eksempel involvere geologer tidlig i planleggingsprosesser. Fagfolk kan være med og sirkle inn hvor det er mest sannsynlig at det avdekkes spesielle steiner.

– Det er ikke løsningen å ta vare på alt. Det er ikke realistisk eller nødvendig. Men det er viktig å få tatt prøver av og dokumentere forskningsmessig fine fossiler, bergarter eller mineraler. Å følge med hver en utbygging er en ganske omfattende oppgave. Men det burde vært vurdert en ordning for varsling, sier Hurum.

Jørn Hurum

Paleontolog og professor ved naturhistorisk museum i Oslo Jørn Hurum tror det hadde vært en løsning om geologer kom inn tidligere i planleggingsprosesser.

Foto: Kirsti Moe / NRK

Han trekker fram ordningen "danekræ" som brukes i Danmark, hvor folk blir premiert hvis de finner eller varsler om funn som kan ha interesse for museene og vitenskapen.

Mener ansvaret ligger lokalt

Ifølge Klima- og miljøverndepartementet er det ikke aktuelt å innføre en rødlisteordning for bergarter og mineraler.

– Det er ikke aktuelt i dag å innføre en slags "rødliste" for bergarter. Men geologisk mangfold er en del av naturmangfoldet. Fylkeskommuner og kommuner har ansvar for å identifisere viktig naturmangfold og landskap og ta hensyn til dette i regionale og kommunale planlegging, statssekretær i Klima- og miljøverndepartementet Atle Hamar.

På spørsmål om det fins noen ordning i dag for rapportering svarer departementet slik:

– Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for å kartlegge naturmangfold av stor verdi. Data om et utvalg av geologiske forekomster finnes i Norges Geologiske Undersøkelses database for geologisk arv. Basen er under utvikling.

-Burde sannsynligheten for funn av sjeldne bergarter vært en del av konsekvensutredninger for prosjekter som innebærer mye sprenging av fjell?


–Når stat, fylke eller kommune gjør konsekvensutredninger som betyr inngrep i naturen, skal hensyn til naturmangfoldet spille en viktig rolle. Det gjelder også hensynet til geologisk mangfold, sier Hamar.

Kalsitt fra Kjørholtgruva i Brevik i Porsgrunn

Kalsitt fra Kjørholtgruva i Brevik i Porsgrunn. Her er det ifølge fotograf Egil Hollund tatt ut mange fine krystaller, men veldig mye har gått i knuseren.

Foto: Egil Hollund