Hopp til innhold

De hemmelige alkoholikerne

– Hei, jeg heter Maria og er alkoholiker. – Hei, Maria, svarer publikum i kor. Akkurat som på film, bare helt ekte.

AA

En alkoholiker trenger ikke være han som ligger døddrukken ved fortauskanten en søndag morgen. Det kan like gjerne være den stilfulle pappaen i nabohuset.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

En kvinne på litt over 30 år står foran et titalls mennesker i et auditorium på Clarion Hotell ved Trondheim pir.

Hun ser veldig sporty ut med hestehale, lys dongeribukse og joggesko. Hun tripper med føttene og er nesten på gråten. Dette er vanskelig å snakke om.

– Hver morgen kom jeg hjem dritings. Det irriterte meg at jeg ikke kunne drikke bare litt. Mannen min var også sint fordi jeg gjorde så mye dumt, sier Maria.

Landsmøte i AA

De fleste som hører på har passert 50 år. De ser ut som lærere man kan ha hatt på ungdomsskolen, men her sitter de, på et førstetrinnsmøte i AA, Anonyme Alkoholikere.

Det er landsmøte i organisasjonen og totalt 200 personer er her i helgen.

Alle med forskjellig bakgrunn, men med en ting felles, de er maktesløse overfor alkohol.

(Artikkelen fortsetter under bildet):

lys

AA er bygget på fellesskap.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Måtte øve seg på å drikke

En dag bestemte Maria seg for å gjøre noe med sitt problem. Hun følte hun hadde mistet seg selv, og familien ble påvirket av hennes valg. Hun tok derfor kontakt med en rusklinikk.

– Jeg husker psykologen sa at jeg måtte bestemme hvor mye jeg skulle drikke den dagen, slik at jeg kunne se om jeg klarte det. Deretter gikk jeg hjem til mannen min og sa: ”Psykologen sa jeg måtte gå ut og øve meg”. Han syntes dette var en veldig rar oppfordring, men jeg fikk lov, sier alkoholikeren til en humrende forsamling.

– Jeg holdt meg i sjakk når de var hos meg, men ellers hadde jeg en god grunn til å drikke. Jeg hadde jo ingenting annet å gjøre, sier hun.

Maria

Maria bestemte seg for å drikke fire halvlitere. Hun gikk ned på den lokale baren, drakk de fire glassene og gikk hjem. Alt gikk bra.

– Neste gang begynte jeg å finne på unnskyldninger. Psykologen hadde jo bare sagt at jeg skulle kjøpe fire halvlitere. Så jeg skrudde på sjarmen og ble spandert på drink etter drink. Men de gjaldt jo ikke, for jeg hadde ikke kjøpt de selv, sier kvinnen i 30-årene.

Mistet mann og barn

Det er flest menn i auditoriet, de sitter rolig på stolene sine og hører på hvert et ord som kommer ut av Marias munn. Mange nikker hvis hun forteller noe de kjenner seg igjen i.

Etter flere uheldige episoder ble mannen lei av Marias problem, og bestemte seg for å gjøre det slutt. Han fikk foreldreretten til barna deres, og Maria fikk ha dem på besøk annenhver helg.

– Jeg holdt meg i sjakk når de var hos meg, men ellers hadde jeg en god grunn til å drikke. Jeg hadde jo ingenting annet å gjøre, sier hun.

Forbruket i Norge øker

fyrtårn

AA bruker dette fyrtårnet under hvert møte. Den som har kortest edruskap tenner det, og den som har lengst edruskap slukker det.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Mens alkoholforbruket går ned i flere europeiske land, øker det i Norge.

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at hver voksne nordmann i gjennomsnitt får i seg nærmere åtte liter ren alkohol i året.

Forbruket har økt med 40 prosent de siste 20 årene.

Ifølge russtatistikken ble det omsatt 6,21 liter ren alkohol per innbygger over 15 år i 2012. I tillegg kommer 1,6 liter som er kjøpt utenfor Norge, smuglet eller produsert privat.

Flere søker hjelp

Alkoholinntaket har også økt i Trøndelagsområdet de siste fem årene, det viser undersøkelsen Folkehelseprofil gjort av Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2013.

Om lag åtte prosent av alle dødsfall i hele landet, som var direkte forårsaket av alkohol i 2011, fant sted i Sør-Trøndelag.

AA har eksistert i snart 80 år, og når alkoholinntaket i Trøndelag øker, vil også flere ha hjelp til sine problem.

– Her i Trondheim har vi merket en økning på grunn av Helse Midt-Norges nye behandlingsklinikk på Øya. De snakker godt om vår organisasjon og henviser folk hit, sier Jens som er aktiv medlem i AA.

I Helse Midt-Norge har det også vært en økning på folk som vil bli kvitt alkoholavhengighet.

– I 2012 var det cirka 1260 personer som søkte hjelp, og i 2013 var det 1290, en økning på cirka 2,3 prosent, sier Terje Haaland, seniorrådgiver ved St. Olav Hospital, seksjon for regionalanalyse og pasientkoordinering.

Mister evnen til å velge

Maria møter varme smil når hun står og snakker. Dette er mennesker som har opplevd mye av det samme som hun. AA representerer et sted hvor folk kan komme og være en del av et fellesskap.

– Det er en veldig strukturert prosess for å få endret livet sitt, både innvendig og utvendig, sier Morten som også er aktiv medlem i AA.

I februar i år viste den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) at fire ganger så mange kvinner mellom 50 og 70 år drikker mye, sammenliknet med dem som er mellom 30 og 39 år.

– Jeg er maktesløs overfor alkohol

Morten

Morten forteller at han også opplever at det ikke trenger å være alkoholikeren i parken som kommer til AA. De fleste sitter hjemme i egen bolig, uten at andre vet om det.

– De som søker hjelp har mistet evnen til å velge. Selv om jeg har vært edru i mange år har ikke jeg valgt det. Endringer i livet mitt gjør at det ikke lenger er aktuelt å drikke. Jeg er maktesløs overfor alkohol, forteller han.

Akkurat den dagen

statistikk alkohol

Antall sykehusinnleggelser som skyldes alkohol har økt betraktelig i de senere år. Antallet slike innleggelser er vesentlig høyere for menn enn for kvinner. De oppgitte tallene angir antall innleggelser med alkoholrelatert hoveddiagnose, og ikke antall personer.

Foto: Norsk pasientregister

Maria levde i et helvete i et halvt år. Da drakk hun så mye og så fort at det kunne gått riktig galt.

– Heldigvis varte det ikke så lenge at jeg rakk å gjøre skade på barna mine, sier hun og tørker vekk en tåre fra kinnet.

Maria jobbet på den tiden som lærervikar. Hver morgen før hun dro, hentet hun frem en halvliter som sto under senga.

– En morgen jeg ble spurt om å jobbe, var det derimot noe som stoppet hånda mi idet jeg grep etter ølen. Akkurat den dagen ble jeg stoppet i promillekontroll. At det var noen som passet på meg er det ikke tvil om, sier Maria som siden har vært medlem i AA og er på sitt femte år med edruskap.

Alle reiser seg. De stiller seg i ring og griper hverandres hender, sier noen ord fra bibelen og takker for møtet.

– Jeg eide verden

I resepsjonsområdet er det høyt under taket og høylytte stemmer brer seg fra vegg til vegg. Morten mener de fleste har gått gjennom perioder i livet hvor de har drukket mye, men at de tenker: ”Dette gjør jeg ikke igjen”.

– Det er forskjellen på en alkoholiker og en frisk person. En alkoholiker vil sannsynlig oppleve at det ikke var så morsomt der og da, men at det var en løsning på noe. Alkoholen er ikke problemet i utgangspunktet, det er en løsning, som blir et problem, forteller han.

– Tanken var ikke der at jeg ikke skulle gjøre det igjen. Jeg ble høy og mørk, og turte faktisk å snakke med jenter. Jeg følte at jeg eide verden.

Jens

Første gang Jens ble beruset var han 14 år. Da drakk han seg skikkelig full på dårlig hjemmebrent.

– Tanken var ikke der at jeg ikke skulle gjøre det igjen. Jeg ble høy og mørk, og turte faktisk å snakke med jenter. Jeg følte at jeg eide verden, sier han.

Viktig med inkludering

Tor Sæther, rådgiver ved kompetansesenter for rus i Midt-Norge, forteller at det er en sammenheng mellom økt totalkonsum av alkohol, og økt stordrikking.

– Flere drikker mer alkohol når totalinntaket i et samfunn er høyt, sier Sæther.

Han mener årsakene til det økte konsumet er sammensatt.

– Vi vet at pris på alkoholholdig drikke i forhold til vanlig inntekt har gått ned, og at tilgjengeligheten har økt. Dette er faktorer som bidrar til høyere forbruk, forteller rådgiveren.

I stortingsmelding nummer 30 står det at rusforebygging i første rekke handler om et inkluderende samfunn. Hvis man blant annet har trygge bomiljø, arbeidsmuligheter og et godt arbeidsmiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, vil det være enklere å forebygge rusrelaterte problemer.

(Artikkelen fortsetter under bildet):

AA

I AA deler kvinner og menn sin erfaring og styrke med hverandre.

Foto: Kristin Heggdal / NRK

Alkoholisme og allergi

Folk begynner å bevege seg inn i det største lokalet på hotellet. Det er snart klart for avslutningsseremoni, hvor de 200 personene skal si takk for helgen.

– Jeg er like mye alkoholiker i dag som den gangen jeg drakk, sier Jens.

– Hvorfor sier du det?

– Hvis jeg tar meg en pils nå, er jeg på samme kjøret igjen. Hvis man er eks-alkoholiker kan man i teorien ta seg en kald pils og kose seg med den. Det kan ikke jeg, sier Jens.

Morten forteller at de kaller alkoholisme for en slags allergi. Når de får en enhet alkohol i seg, genererer det lysten på en til.

– Jeg antar at mange kan drikke to eller tre glass vin, så har de fått den virkningen de var ute etter. Hvis de får mer da, blir de dårlig. Jeg kan også bli dårlig, men jeg drikker meg forbi dårlig, forteller Morten.

Handler om å spille filmen ut

Jens forteller at man må ”spille filmen ut” for å bli frisk.

– Hvis jeg begynner å drikke, tenker jeg på hvordan det gikk sist jeg bare skulle ta én pils, jeg havnet i fyllearresten. Spol ferdig filmen, sier han.

– Jeg har flyttet 40 ganger i mitt liv for å komme meg unna situasjoner jeg har skapt.

Jens

– Hvordan har det å være alkoholiker påvirket livet ditt?

– Negativt. Jeg har flyttet 40 ganger i mitt liv for å komme meg unna situasjoner jeg har skapt. Det har vært hendelser hvor jeg har kjørt tungtransport med 50 tonn i fylla. Det var ikke lurt, men det gikk heldigvis bra, forteller han.