– Dette er den farligste rusen vi har

Rettskraftige dommer over drap i tiårsperioden 2003–2012 viser at mange av drapene ble begått av personer som var påvirket av en blanding av ulike rusmidler.

NRKs kartlegging av drap viser at 42,4 prosent av de rusede gjerningspersonene begikk drapet i en slik blandingsrus.

Det er da snakk om en kombinasjon av alkohol og narkotika, alkohol og piller, narkotika og piller eller en cocktail av alkohol, narkotika og piller.

– Blandingsrus er jo enda farligere enn hvis man tar ett rusmiddel. Og ofte vet jo de som tar disse midlene, heller ikke hva de tar, så det er veldig problematisk. Blandingsrus er noe av det farligste vi ser, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Flere studier viser at blandingsrus bidrar til økt voldsrisiko.

Dramatisk økt risiko for voldsbruk

Ifølge psykologiprofessor Stål Bjørkly viste en norsk studie av 146 psykiatriske pasienter i Vestre Viken helseforetak at inntak av ett rusmiddel økte sannsynligheten for vold med ti ganger.

– Med inntak av 2–3 rusmidler økte voldsrisikoen 15 ganger sammenlignet med dem som ikke brukte rusmidler. Gikk vi opp til 4–5 rusmidler, ble det over 100 ganger større risiko for voldsbruk, sier Bjørkly.

Rusforsker Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) forteller at det har vært en økt bruk av blandingsrus de siste årene.

– Personene er da påvirket av en cocktail, en blanding av ulike rusmidler med ulike effekter. I sum blir det en uforutsigbar størrelse og kan bli en potent farlig blanding, sier Clausen.

– Hvorfor er blandingsrusen så farlig?

– Det er mer uforutsigbart, for det påvirker ulike mekanismer på måter vi ikke kjenner. For brukerne kan det også være vanskelig å dosere riktig, sier Clausen.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Farlige piller i store mengder

I en stor del av drapssakene har gjerningspersonen inntatt piller, i all hovedsak i kombinasjon med alkohol og/eller narkotika.

De vanligste medikamentene er:

• Valium
• Vival
• Rohypnol
• Xanor
• Sobril
• Apodorm
• Rivotril
• Clonasepam
• Mitrasepam
• Mogadon
• Stesolid

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det er en trend at mange ruser seg på en slik blandingsrus, ifølge Clausen.

– Dette er vanlige medisiner som legen vil kunne forskrive for at folk skal få sove, ved at de for eksempel tar én tablett om kvelden. Brukes de på den måten, behøver de ikke å være farlige. Men tar man 10–20 tabletter, og sammen med andre rusmidler, kan dette absolutt være farlige medisiner, sier han.

– Vi vet at det har vært en økende omsetning på det illegale markedet. Det sier noe om at medikamentene er potente og ekstra virksomme for å oppnå rus.

Beroligende legemidler er et såkalt sentraldempende middel. Det kan gjøre oss søvnige og rolige, men vil også dempe vår impulskontroll og evne til å regulere atferden vår.

– Derfor vil det også kunne fremme aggressiv atferd, så det er ikke så overraskende at de midlene også er involvert i volds– og drapssaker, sier Clausen.

Særlig pillemerkene Rivotril og Xanor går igjen i mange av drapssakene. Pillene omsettes ute på gata, bekrefter Arild Knutsen, leder for Foreningen for en human narkotikapolitikk.

– Piller er minst like tilgjengelig i de åpne rusmiljøene i Oslo som heroin og amfetamin. De selges over en lav sko, og det er særlig de aller sterkeste typene som Rivotril og Xanor, som selges på gata, sier Knutsen.

– Noen leger forskriver for lett

Ifølge Thomas Clausen blir disse pillene smuglet inn i landet fra illegale fabrikker i Øst-Europa og havner på det illegale markedet i Norge, men en del piller er også i utgangspunktet forskrevet av norske leger.

– Det er leger som forskriver disse midlene til sine pasienter, og så brukes de ikke alltid som forskrevet eller som planlagt fra legens side, sier Clausen.

– Forskriver enkelte leger for lett?

– Mange av oss som jobber på dette forskningsfeltet, mener nok at det er noen leger som er for slepphendte med forskrivingen av disse midlene, sier Clausen.

Må sikres bedre

Leder for norsk forening for almennmedisin, Marit Hermansen, sier de er kjent med at enkelte leger skriver ut for mye.

– Det vil si at de forskriver mer enn det som er anbefalt. Men målet må jo være at vi forskriver riktig, det vil si at vi forskriver riktig dose og til riktige pasiente, sier hun til NRK.

Hun mener flere leger må være kritiske til egen utskriving av sterke medisiner.

– Vi må lage systemer på kontoret for å ivareta disse pasientene godt, slik at de alltid kommer til time. Vi må også skrive ut små pakninger og sørge for at vi har en plan for avslutning av behandlingen, sier Hermansen.